Daglig arkiv: oktober 26, 2008

Ukjent moromann og slurvefeil

I forbifarten: DN har en sak (ikke på nett) om Jon Stewart. Langt inni det står det at Stewarts hemmelige våpen heter Adam Chodikoff, som aldri er på skjermen og ikke skriver vitser. Han kalles «undersøkende humorist» og leter fram fakta som gjør det mulig for Stewart å tulle med politikerne, ta dem på ting de har gått tilbake på etc. Ham må jeg undersøke nærmere.

DN-journalist Per Asbjørn Risnes jr. har gjort et par småfeil i saken. Han bruker sitater fra et intervju med Adam Chodikoff, og sier flere ganger at kilden er «lokalavisen» Huffington Post. Vi snakker om en av verdens mest kjente nettaviser, med lokaler i New York og kjendisen Arianna Huffington som grunnlegger.

For det andre er det altså heller ikke Huffington Post han siterer fra. De har bare en liten oppskriving av saken.

Kilden er The Secret Weapon of The Daily Show i Women’s Wear Dailys.

Legg igjen en kommentar

Lagret under Uncategorized

Malt med bred pensel etc.

Språket i anmeldelser irriterer meg av og til.  Derfor moret jeg meg over Weekendavisens anmeldelse av Robert Dimerys (red.) «1001 plater du bør kjøpe før du dør» (på trykk 17. oktober og ikke på nett, bare i den dårlige PFD-utgaven deres). I boka har 90 musikkskribenter fra hele verden bidratt. Anmelder René Gummer skriver:

Mangelen på faglig innsikt er hårreisende, istedet for faglighet har skribentene utviklet en bemerkelsesverdig språklig konsensus. Stilen er barnlig og fylt med hjemmelagde, overdrevne adjektiver. Trommer er buldrende, faretruende eller dommedagsaktige, gitarer er for det meste fresende, andre ganger hvesende, vokalen smeller, bjeffer, snerrer eller er bisk, mens bassen som regel tar skikkelse som et gungrende dyr med en jordskjelvende lyd. (…) Hva betyr det egentlig at Amy Winehouse på sangen Rehab «snerrer og marsjerer truttende i hvert No, no, no?». Det gir ingen mening og tjener i hvert fall ikke som beskrivelse av musikken.  Man kunne til gjengjeld med en vis rett hevde at en av de få ting som musikalsk og faglig sett hever sangen over det banale, er sangerinnens sjeldne evne til å ligge så langt tilbake på beatet på nettopp de tre ordene.

(slurvete oversatt av meg fra dansk.)

Anmelderen harselerer også over at «rytmen ruller og strømmer fritt» på The Bands debutalbum, mens The Stooges Fun House har «glødende, metalliske gitarer som knurrer som en ondskapsfull gatehore.»

Jeg er lei av at forfattere sies å «male med bred pensel«, eller at musikken er «eklektisk«.  Og sammenligninger med ukjente band fra 1962.

Likevel forstår jeg at det er ganske vansklig å gjøre dette bra på begrenset plass. Og det er mange som synes det er bra, selv om form, ord og vendinger går igjen, og er blitt til klisjeer. Klisjeer ble jo det av en grunn og virker forskjellig.

Legg igjen en kommentar

Lagret under Uncategorized

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!

1 kommentar

Lagret under Uncategorized