Jeg leser Nick Cohens: What’s left, hans oppgjør med venstresida han fortsatt hevder å tilhøre. Han skriver mye om Saddams Irak, siden han særlig mener venstresida har sviktet irakerne.
I likhet med andre fascistiske og kommunistiske diktatorer forsøkte også Saddam å oppløse familiebåndene, barna skulle kunne snus mot foreldrene.
De smarte irakerne forsto at de ikke skulle snakke politikk foran barna sine. Etter Bagdads fall, var krangelen Hind Aziz hadde med sin 9-år gamle datter Dalia, typisk over hele landet. Barnet ville vite hvorfor hun først nå hadde fått vite at Saddam var en drapsmann.
– Hvorfor fortalte du meg ikke sannheten?
– Jeg måtte forklare henne at om jeg gjorde det, kunne hun ha fortalt det til vennene sine og da kunne mamma ha blitt drept, pappa også, og bestefar, forklarte mora.
Faren til Dalia viste en australsk journalist hvor langt indoktrineringen hadde gått.
– Hvem er faren din, Dalia, spurte han.
– Baba Saddam, svarte hun robotaktig.
Det hemmelige politiet til Baathpartiet ble trent opp av østtyske Stasispioner. De videreførte tyskernes vane med å registrere alt de foretok seg. Derfor vet vi i dag at frisørene i Bagdad var tvunget til å rapportere uheldige bemerkninger kundene kom med under hårtørkerne. Problemet til frisørene var at det i lengden var umulig å fortsette å rapportere om at det ikke var noe å rapportere. Da kunne frisøren bli registrert som lite samarbeidsvillig og bli drept.
Astrid Meland 