Fotnoter til folket

Jeg har selvsagt ikke lest den nye boka til Audun Lysbakken og Ingvar Skjerve «Deltakerne – En reise i demokratiets framtid», men det skal jeg jo. Allerede i forordet byr de to forfatterne på strålende underholdning:

Vi visste litt om markedsliberalismen fra før. At den ikke har bidratt til større vekst i verdensøkonomien. 1

Hehe. Jeg blar bak i boka til fotonote 1. Der står det «Freeman 2006.»

Hm, aldri hørt om. Jeg blar enda lenger bakover, og der finner jeg nettadressen til Freemans 10 siders foredrag fra desember 2006 «In our lifetime: Long-run growth and polarization since financial libaralistation»

Dagen er i boks for Meland-bloggen etter et raskt oppslag på Alan Freeman på Wikipedia.

Alan Leslie «Fluff» Freeman MBE (6 July 1927 – 27 November 2006) was a British disc jockey and radio personality in the United Kingdom for 40 years.

Jeg skjønner jo gjennom hikstene at denne DJ-Freeman’en sikkert ikke er den de tenker på, selv om han ser ut til å være mer kjent enn den antikapitalistiske Freeman.

Poenget er at en fotnote ikke er nok når man skal drøfte de helt store spørsmålene hvor svarene avhenger av ideologisk ståsted. Man bør nok i det minste forsøke å raske sammen noe statistikk og et lengre resonnement for å begrunne ditt syn. Det finnes folk på den andre sida som skriver Vi visste mye om markedsliberalismen fra før. Det er den som har ført til veksten i verdensøkonomien. 1

Det er urettferdig å henge ut Lysbakken og Skjerve for en liten setning i forordet, når det er så mye annet gull å ta av. Pariskommunen, med dens arbeiderstyrte bedrifter,  et forbilde for de to. Også heismontørene da, toppfolk.  «Da Trondheim ble et fyrtårn» heter et av kapitlene. Og så spør de: Kan vi klare oss uten kapitalismen?

Ønsket om et mer aktivt og direkte demokrati på alle plan er budskapet i boka. Meland-bloggen forventer seg massevis av eksempler fra Sveits.

Forfatterne har dessuten vært på besøk i hos bedrifter i inn – og utland der de ansatte eier og driver selv. Meland-bloggen venter spent på eksempler på slike bedrifter som faktisk har gått bra.

Innbyggerne i Sevilla blir trukket direkte med i budsjettarbeidet. Meland Konsernet, som sliter med å levere sin egen selvangivelse, ser svært pessimistisk på en slik utvikling.

About these ads

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

6 responses to “Fotnoter til folket

  1. I min anmeldelse av boka på http://www.politikkdyr.no hengte jeg meg opp i akkurat samme setning som den du trekker fram. Den er viktig for boka fordi den tidlig viser at de skriver fra et helt tydelig normativt politisk ståsted. Jeg lot være å slå opp Freeman, siden jeg hadde en viss formening om hvem han var – ikke akkurat en allment akseptert nøytral kilde.

    Sveits-eksemplene skal du nok lete lenge etter i boka. Den er ingen gjennomgang av direkte demokrati generelt, men svært sterkt knyttet til venstreside-ideologi. Sveits og USA, blant de landene med mest direkte demokrati blir nok ikke trukket fram som eksempler på dette.

  2. Harald

    Et godt poeng, dette.

    Denne måten å argumentere på minner om Frp-ere som snakker om klimaproblemer. «Først vil jeg bare slå fast det vi alle vet, nemlig at det finnes ingen klimaproblemer.» Oioi… skal du bygge på et utgangspunkt som alle som kan noe om dette er uenige i, bør du være litt mer grundig.

    Lysbakken har tydeligvis Wikipedia-skrekk. I motsatt fall kunne han raskt lest seg såpass opp på dette at han skjønte han var på tynn is.

  3. Mina

    Re: Harald. For ikke å snakke om alle de som påstår at det finnes et klimaproblem, og hvis man er uenig så er man med nødvendighet Frp-er.

    Bjørgulv Braanen skrev en hysterisk morsom sak i KK forleden (var det en kommentar til Lysbakken?), hvor han stilte seg noe tvilende til bedriftsdemokrati. Hva hvis arbeiderne har en annen politisk overbevisning enn bedriftseierne? Og hvis ikke alle arbeidere engasjerer seg like mye, blir det ekte demokrati da? Fantastisk underholdning ;-)

  4. Mette

    Ha, ha, ja, igjen er det ikkje kvantitet, men kvalitet som tel. Og eit døme på at ein kan bruka referansar til å underbygga eit kvart standpunkt ein skulle ynske å ha – litt slik forskning av og til kan framstå.
    Elles har vel heismontørar både ein topp- og ein bunnposisjon med trinnvise overgangar øh.

  5. Tja. Den av Alan Freemans artikler jeg har brukt mest er «the inequality of nations» fra 2004. Den kan du finne her: http://mpra.ub.uni-muenchen.de/5589/

    Tallene Freeman bruker er ikke noe han har trukket ut av en hatt, men IMF sine egne tall. Det fine med regnestykker er jo forøvrig at de er etterprøvbare og gir samme resultat enten det er en høyremann eller en sosialist som foretar seg dem. Den store forskjellen her er val at IMF taktisk nok har valgt å ikke gjøre de beregningene Freeman gjør, siden de fører fram til et lite flatterende resultat for en liberalistisk økonomi.

  6. Brukt til å fyre opp i peisen med?

    Mange bruker tall fra IMF, SSB, WHO etc etc. De kommer ofte til forskjellige konklusjoner likevel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s