Vuvuzela: Kremen av afrikansk kultur

Retoriker Kjell Terje Ringdal og kulturforsker Sigurd Ohrem skriver i innlegget Lyden av Afrika i Aftenposten i dag om Vuvuzelaen. De synes det er helt utrolig at flere har gått inn for forbud av instrumentet.

- Det finnes knapt grenser for hva slags gemene egenskaper og undergravende effekter et enstemming hylekor av fotballpatrioter og konkurrerende utstyrsprodusenter har tilskrevet dette ur-etniske, afrikanske instrumentet, skriver de.

Og det blir bedre:

- For det fantatiske skjer altså. Det som på utsiden må fortone seg som et nyimperialistisk anslag mot kremen av afrikansk kultur: Det reises forslag om totalforbud. Gamle kolonimakter som England leder an i kritikken.

Forskerne mener forslaget er like hårreisende (?) som å foreslå lovforbud mot norske kubjeller og 17. mai-tuter.  Det er den hvite mann som kommer med sitt mediemonopol og piper om primitivisme. For instrumentet er egentlig basert på tradisjonelle Kudu-horn som har dype røtter i afrikansk historie. I afrikanske landsbyer blåser de i disse for å samle folk til møte.

- Gud nåde den svarte mann som skal ødelegge vår fest med sin primitive og simple støy.

Hvorfor ler Meland-bloggen av dette?

Vel, vi tror forslaget om forbud ville ha kommet uavhengig om de som blåser i instrumentene er svarte eller ikke. Å konkludre med at kritikk av instrumentet EGENTLIG betyr at folk mener  sørafrikanerne er primitive, hvor kommer det fra? Kritikken mot Vuvuzelaen er da heller ikke ny og selvsagt ikke «kolonialistisk».  For øvrig er ikke instrumentet forbudt, det er bare noen som har foreslått det.

Om kubjeller og 17.mai-tuter hadde blitt plagsomt støyende hadde jeg likt at utstyret ble forkastet.

Det er nok riktig at alle ting vi blåser i, både dagens 17.mai-tuter og vuvuzelaen, har urgamle forløpere, for vi mennesker har blåst i ulike lurer i uminnelige tider. Men hvor ur-ur er egentlig dette instrumentet?  Ifølge Aftenposten:

Vuvuzelaene ble vanlig i Sør-Afrika i 1990-årene, men vi så ikke mange av dem på tribunen da sørafrikanerne arrangerte Afrikamesterskapet i 1996 og var tilbake i internasjonal idrett for første gang etter apartheidregimets fall.

På begynnelsen var vuvuzelaene av tinn, og først i 2001 startet masseproduksjonen av plastversjonen trompetene sørafrikanerne elsker.

Ringdal og Ohrem har nok gjort litt selektiv research på norsk Wikipedia, for de har klippet inn denne setningen ordrett herfra «Et gammelt sørafrikansk ordtak sier at «bavianen kan drepes med masse støy», og under det siste kvarteret av en kamp blåser supporterne frenetisk i vuvuzelaene for å forsøke å «drepe» motstanderne.»

Men de har ikke brydd seg om den andre informasjonen på den samme Wiki-siden, den om at Kudu-horn-arven (hva nå det egentlig skulle ha å si for saken), er omstridt.

Det er SouthAfrica.info som skriver at:
“The ancestor of the vuvuzela is said to be the kudu horn – ixilongo in isiXhosa, mhalamhala in Tshivenda – blown to summon African villagers to meetings. Later versions were made of tin.”

This is, of course, bullshit, skriver for eksempel Blatant og boogieblast.co.za som lager blåseinstrumentet:  “The first prototype was from America and changed somewhat for more comfortable blowing and effectiveness. We have researched the history of the Vuvuzela, and follows a trail back to a women’s Chinese basketball team.”

Den markedsføres selvsagt som «the original sound of South-Africa.» Et av selskapene som begynte å masseprodusere instrumentet tjener også penger på å selge ørepropper.

Flere har nok laget lignende blåseinstrumenter, og nå kriger de om penger. En av de som påstår å være opphavsmann til Vuvuzelaen forteller at hans prototype i aluminium ble forbudt av sørafrikanske myndigheter, som mente det kunne brukes som drapsvåpen. En menighet påstår de var først ute, i 1910 laget de den i tre, og nå går de til rettssak mot produsentene for å få historien anerkjent.

Kanskje de burde hørt på Lars Nyre? Medieviteren sa denne uka at Hjernevask har vist at det er lurt av forskere å holde avstand til media og journalister.

Og her den slående likheten mellom Vuvuzela og Kudu-horn:

Noen har selvsagt også laget Kuduzelaen nå:

About these ads

1 kommentar

Lagret under Uncategorized

Ett svar til “Vuvuzela: Kremen av afrikansk kultur

  1. Sigurd Ohrem

    Utrolig morsomt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s