Det er kommet mye kritikk mot Harald Eia og hans nye tv-program. Det ser da også ut til å være grunn til å kritisere intervjuopplegget hans, men hans vitenskapelige interesse?
Ja, kanskje om det er riktig som kritikere hevder at han ønsker å fremme sosiobiologi eller biologisme i programmene sine. Men er det virkelig det han vil? Jeg tror Eia karikeres like mye i mediene som forskerne han selv vil karikere.
Biologisme: Biologi brukt normativt, en tro på at naturgitte trekk overbestemmer mennesker, historie og samfunn. Å forklare grunnleggende ikke-biologiske forhold med biologi.
Sosiobiologi: Studerer det biologisk nedarvede grunnlaget for sosial atferd hos dyr, også hos mennesket. Sosiobiologi er blitt assosiert med biologisk determinisme og sosialdarwinisme, et forsvar av bestående samfunnstrukturer, for eksempel at noen mennesker er biologisk bestemt til å tilhøre arbeiderklassen, eller at kvinner hører hjemme i hjemmet. Noen har også koblet sosiobiologi med raseteori og eugenikk.
Det er ikke dette Eia driver med.
Problemet i arv vs. miljø-debatten ser ofte ut til å være et sammenfall med hva debattantene ønsker politisk og hva de tror er sant i vitenskapen, på begge sider. Forskerne selv unnslipper heller ikke, de kan ha en tendens til å ville utdefinere forskning de misliker eller frykter. Det er ikke bare den ene siden som vil bruke denne kunnskapen politisk.
Men hva driver Eia egentlig med?
Han har blant annet sagt at “den genetiske komponenten forklarer mye mer enn det sosialisering gjør”.
Det ser ut som Eia har fattet interesse for evolusjonspsykologi. Noen insisterer på å kalle dette sosiobiologi, men vi snakker om den moderniserte utgaven som ikke skal forveksles med reaksjonære rariteter de holdt på med på 1970-tallet.
Evolusjonspsykologi handler om å forklare menneskelig handling ved å se på den evolusjonære historien. Hvilken menneskelig atferd har gitt oss fortrinn? De som driver med dette er opptatt av å understreke av faget ikke brukes normativt, men deskriptivt. De sier at de vil forstå menneskelig atferd, ikke si noe om hva som er riktig atferd. Det finnes renhårige forskningsmiljø i Norge på området. De hopper ikke fra “er” til “bør” og synes ideen om genetisk determinisme er helt ut.
Det er mange som er kritiske til evolusjonspsykologien, av og til med god grunn, men også ofte med den karikerte versjonen i bakhodet. Kritikken har ikke ført til at evolusjonspsykologien er utdefinert, dette er ikke noe man bare driver med i kristenkonservative grupper i USA for å sementere kjønnsrollemønsteret.
Aviskommentatorer er kritiske til Eias gen-fokus, ikke uten grunn kanskje. Men journalistene som jobber i avisene deres refererer til evolusjonspsykologisk forskning annenhver dag. Det er kanskje ikke alle journalister som vet at de baler med evolusjonspsykologi, men det gjør de altså stadig vekk. Ikke rart, siden det ofte dreier seg om sex, vold og kjønn, tema tabloidene elsker. Forsøk et søk på “Menn” og “mer” og “sjalu”.
Til og med aviskommentatorer glemmer seg også av og til, og tyr til lett vulgær sosiobiologi. Naturforklaringer trekkes frem når de skal skrive om hva kvinner er flinkere til enn menn. Det ligger i kvinneres natur å være mye bedre til å snakke om følelser enn menn, for eksempel, kan en som vanligvis er kritisk til evolusjonspsykologi finne på å mene.
Jeg tenker at man godt kan kritisere evolusjonspsykologien, men så veldig kontroversielt er det ikke at Eia interesserer seg for denne faggrenen.
At han ikke er journalist men komiker virker som en snobbete reaksjon. Tar Eia noen nattevakter i Dagbladet får han den tittelen han også. At han har tilkjennegitt interesse for evolusjonspsykologi gjør ham ikke mindre i stand til å omtale temaet. Vi har vel allerede noen som kan det med å dekonstruerer kjønn?
Slik så han ut.
