Dagbladet hadde 4.2.08 et intervju med Bondevik hvor han sa at han nylig hadde «Reddet 80 millioner» mennesker på Afrikas Horn fra livsfare som FNs utsending.
Terje Tvedt skriver om i en artikkel i siste Samtiden om bistand og «journalistikkens absolutte sammenbrudd:»
Dagbladets oppslag innebar at det var snakk om den verste sultkatastrofen i Afrikas historie. Hadde fortellingen (..) handlet om virkeligheten, ville han stått for en fantastisk bragd. (…) Artikkelen hadde ingenting, absolutt ingenting, med virkeligheten å gjøre (…) Dagbladet skrev om en sultkatastrofe som ikke fantes, og om en fantastisk redningsaksjon ledet av Bondevik som aldri fant sted.
Terje Tvedts artikkel handler om medias sentrale rolle i opprettelsen av vårt selvbilde som en humanitær stormakt. Pressen viderebringer «absurde fortellinger» fra bistandsfeltet, mener han.
NRKs TV-aksjon står sentralt i kritikken hans.
Tvedt mener TV-aksjonen har gitt autoritet til en type journalistikk som insisterer på verdien av norsk bistand, at prosjektene fører til utvikling og at pengene når de fattigste. Men journalistene aner ikke om noe av det de sier har noe med virkeligheten å gjøre.
TV-aksjonens bærende journalistiske prosjekt: Spør ikke om effekten av pengene, spør ikke om bærekraft, vær ikke opptatt av virkeligheten – bare gi!
Tvedt mener TV-aksjonen skaper fordummende stereotyper, todeling av verden og et arkaisk bilde av utviklingsland.
Eliten av journalister bidrar med sin troverdighet som propagandister for hvordan bistanden skal drives.
Lønna for oppdraget får de fra pengene som samles inn via TV-aksjonen.
SKUP-leder Håkon Haugsbø har vært programleder for TV-aksjonen to ganger. Tre ansatte i Brennpunkt har ledet TV-aksjonen, altså laget reklamefjernsyn maskert som opplysningsfjernsyn. To av Dagsrevyens nyhetsanker har gjort det samme. Folk som garanterer at pengene kommer fram til de fattige.
Organisasjonene bruker forresten opp til 30 mill. på PR i forbindelse med TV-aksjonen, og mer enn fem mill per år overføres til NRK som dekning av lønn og reiser for deres ansatte.
I realiteten har NRK i over 30 år satt inn apparatet sitt på å drive reklame for det norske statlige bistandsprosjektet, mener Tvedt. Realiteten er at ingen, aller minst NRK, vet hva de innsamlede midlene har bidratt til.
Organisasjonenes ledere, NORAD og UD vet selvsagt at penger ikke når fram og at NRKs journalister har tatt munnen for full. TV-aksjonen bryter med alle de sentrale punktene i Tekstreklameplakaten og VVP, skriver Tvedt. Programlederne lager reklamefjernsyn for Kirkens Nødhjelp osv. I andre land ville dette blitt karakterisert som korrupsjon.
Hvilket oppstyr hadde det ikke blitt om det ble kjent at NRK (..) hadde lagd et PR-program for Aker og Kjell Inge Røkke. Om det viste seg at ti journalister hadde laget skryteprogram for store bedrifter (..) på omsetning på nærmere en milliard per år.
Norsk journalistikk ofres på godhetens alter, mener han. Om journalistene vil kritisere norsk bistandspolitikk, kommer de i en umulig situasjon der de må avsløre journalistisk kollaps og NRKs årelange, systematiske utnyttelse av egen troverdighet.
Oppdatert: Saken er ute hos Dagbladet.no.
Ingerid Stensvold mener de ikke lurer TV-seerne.
– Pressefolk gjør så mye jævlig til vanlig.
——————————————————————————–
Her er orginalteksten i Dagbladet:
– Har du fått utrettet noe?
– Ja, jeg mener det. Min første store jobb etter at Oslo-sentret ble opprettet, var et oppdrag for daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan. Jeg koordinerte mat- og vannforsyning til de tørkerammede i landene på Afrikas Horn. Jeg er veldig glad for å ha vært med på å redde 80 millioner mennesker fra livsfare. Det er et synlig resultat. De sto i fare for å dø av matmangel som følge av tørken. I fjor, da den verste krisa var over, tok jeg initiativ til en plan for å øke matproduksjonen og bedre vannforsyningen slik at landene står bedre rustet neste gang det oppstår tørke eller flom. Planen ble vedtatt på et stort møte i Nairobi, og er nå overtatt av FNs matvareprogram, sier Bondevik.