Journalistikkens absolutte sammenbrudd

Dagbladet hadde 4.2.08 et intervju med Bondevik hvor han sa at han nylig hadde «Reddet 80 millioner» mennesker på Afrikas Horn fra livsfare som FNs utsending.

Terje Tvedt skriver om i en artikkel i siste Samtiden om bistand og «journalistikkens absolutte sammenbrudd:»

Dagbladets oppslag innebar at det var snakk om den verste sultkatastrofen i Afrikas historie. Hadde fortellingen (..) handlet om virkeligheten, ville han stått for en fantastisk bragd. (…) Artikkelen hadde ingenting, absolutt ingenting, med virkeligheten å gjøre (…) Dagbladet skrev om en sultkatastrofe som ikke fantes, og om en fantastisk redningsaksjon ledet av Bondevik som aldri fant sted.

Terje Tvedts artikkel handler om medias sentrale rolle i opprettelsen av vårt selvbilde som en humanitær stormakt. Pressen viderebringer «absurde fortellinger» fra bistandsfeltet, mener han.

NRKs TV-aksjon står sentralt i kritikken hans.

Tvedt mener TV-aksjonen har gitt autoritet til en type journalistikk som insisterer på verdien av norsk bistand, at prosjektene fører til utvikling og at pengene når de fattigste. Men journalistene aner ikke om noe av det de sier har noe med virkeligheten å gjøre.

TV-aksjonens bærende journalistiske prosjekt: Spør ikke om effekten av pengene, spør ikke om bærekraft, vær ikke opptatt av virkeligheten – bare gi!

Tvedt mener TV-aksjonen skaper fordummende stereotyper, todeling av verden og et arkaisk bilde av utviklingsland.

Eliten av journalister bidrar med sin troverdighet som propagandister for hvordan bistanden skal drives.

Lønna for oppdraget får de fra pengene som samles inn via TV-aksjonen.

SKUP-leder Håkon Haugsbø har vært programleder for TV-aksjonen to ganger. Tre ansatte i Brennpunkt har ledet TV-aksjonen, altså laget reklamefjernsyn maskert som opplysningsfjernsyn. To av Dagsrevyens nyhetsanker har gjort det samme. Folk som garanterer at pengene kommer fram til de fattige.

Organisasjonene bruker forresten opp til 30 mill. på PR i forbindelse med TV-aksjonen, og mer enn fem mill per år overføres til NRK som dekning av lønn og reiser for deres ansatte.

I realiteten har NRK i over 30 år satt inn apparatet sitt på å drive reklame for det norske statlige bistandsprosjektet, mener Tvedt. Realiteten er at ingen, aller minst NRK, vet hva de innsamlede midlene har bidratt til.

Organisasjonenes ledere, NORAD og UD vet selvsagt at penger ikke når fram og at NRKs journalister har tatt munnen for full. TV-aksjonen bryter med alle de sentrale punktene i Tekstreklameplakaten og VVP, skriver Tvedt. Programlederne lager reklamefjernsyn for Kirkens Nødhjelp osv. I andre land ville dette blitt karakterisert som korrupsjon.

Hvilket oppstyr hadde det ikke blitt om det ble kjent at NRK (..) hadde lagd et PR-program for Aker og Kjell Inge Røkke. Om det viste seg at ti journalister hadde laget skryteprogram for store bedrifter (..) på omsetning på nærmere en milliard per år.

Norsk journalistikk ofres på godhetens alter, mener han. Om journalistene vil kritisere norsk bistandspolitikk, kommer de i en umulig situasjon der de må avsløre journalistisk kollaps og NRKs årelange, systematiske utnyttelse av egen troverdighet.

Oppdatert: Saken er ute hos Dagbladet.no.

Ingerid Stensvold mener de ikke lurer TV-seerne.

– Pressefolk gjør så mye jævlig til vanlig.

——————————————————————————–

Her er orginalteksten i Dagbladet:

– Har du fått utrettet noe?

– Ja, jeg mener det. Min første store jobb etter at Oslo-sentret ble opprettet, var et oppdrag for daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan. Jeg koordinerte mat- og vannforsyning til de tørkerammede i landene på Afrikas Horn. Jeg er veldig glad for å ha vært med på å redde 80 millioner mennesker fra livsfare. Det er et synlig resultat. De sto i fare for å dø av matmangel som følge av tørken. I fjor, da den verste krisa var over, tok jeg initiativ til en plan for å øke matproduksjonen og bedre vannforsyningen slik at landene står bedre rustet neste gang det oppstår tørke eller flom. Planen ble vedtatt på et stort møte i Nairobi, og er nå overtatt av FNs matvareprogram, sier Bondevik.

Vibeke fikk Freddy dos Santos til toastmaster (samt to fyrer du bare har hørt stemmen til)

Etter at Vålerenga havnet på 10. plass i ligaen i år måtte VIF-spiller Freddy dos Santos og programlederne i Petreprogrammet FK Sport love å være toastmastere for en av lytterne.

I dag ble det bestemt hvem som får de tre til bords på festen sin.

De har fått inn mange forespørsler, og mange måtte forkastes:

Forbrukerombudet hadde julebord på Smia på Vålerenga, det var i går.

Konfirmasjon 9. mai neste år (det kan være kamp den helgen)

Juleselskap andre juledag. (vanskelig å få til)

50 årsdag i Molde. (Molde?)

En helg i slutten av januar i Montenegro sammen med 340 ingeniører, som har leid et hotell og chartret to fly. (Freddy tviler på om han får fri den helgen.)

Dobbelt 30-årsdag på Lørenskog som var i går.

Badmintonturnering i Sandnessjøen rundt nyttår. (bortreist da)

Julebord nyåpnet Bunnprisbutikk i Bergen. (Bergen??)

Dobbel 40-årsdag i Båstad i Indre Østfold. (indre?)

Aktuelle:

16-årsdag en dag i desember.

Tottenhamsupportere skal ha julebord. (og FK Fotball-gutta er Tottenhamsupportere.)

Vennemiddag for Stabæk-supportere

Disputasfest, en doktorand skal forsvare doktorgraden sin i basal kreftforskning og det blir middag, fest og moro på kvelden.

Disputasmiddagen stakk av med seieren etter trekning.

Det er doktoranden Vibeke som skal disputere i jan/feb. Hun er forresten Southampton-fan og Fredrikstad-supporter.

Freddy og programlederne øver nå på forsknings- og kreftforskningsvitser.

Freddy er forresten i full gang med bokprosjektet sitt. Han har skrevet 10 nye sider på selvbiografien sin, som han måtte sette igang med etter at han tapte et veddemål mot FK Sport-programlederne. Boka skal gis ut neste år, og Freddy gruer seg.

Hvem gjorde Saakasjvili til Hitler?

Under krigen mot Russland i august i år ble Georgiske myndigheter og president Mikhail Saakasjvili utsatt for dataangrep.

Datakyndige la inn bilder slik at han ble sammenlignet med Hitler på nettstedet til UD, mfa.gov.ge. En rekke andre offisielle, georgiske nettsteder sluttet å fungere på grunn av angrep. Det georgiske utenriksdepartementet tok i bruk blogger som erstatning.

Ifølge DN var det første gang i historien at dataangrep dant sted samtidig med en konvensjonell militærkonflikt. De har en sak i lørdagsutgaven sin om «cyberkrig» (på tide å finne på et nytt begrep?)

Hvem som sto bak angrepet er fortsatt noe uvisst. På parliament.ge sto det at «South Ossetia Hack Crew» sto bak.

Mistanken gikk selvsagt mot russerne, men selv om georgiske myndigheter har lyst, er de litt forsiktige med å anklage russiske myndigheter for å stå bak. Kreml har også tatt forsiktig avstand fra hackingen. Likevel finnes det et georgisk offisielt dokument som sier at angrepet var av et omgang som krever ressurser bare en statlig støttespiller kan levere. Rapporten peker også på noe som heter Russian Business Network, som antas å være en mafiafasade, ifølge DN.

Men ikke noe av det ser ut til å stemme, skriver Wired, som har mer om saken enn DN. De skrev i slutten av oktober at en russisk hacker som påstår han sto bak, forteller hvordan han gjorde det. Vitnemålet ser ut til å være troverdig, men man man kan aldri være sikker på om det bare er er nerd som ønsker å sole seg i glansen.

Wired omtaler også en gruppe med nettnerder som i september satte igang prosjektet med å finne ut hvem som sto bak.

Også de mener det er russiske hackere som har operert stort sett på egen hånd, som har en stor del av skylda for det som skjedde.

Meland-bloggen innrømmer knefall for USA-imperialismen. Kjøp Klassekampen!

Nå er det på tide at Journalisten eller lignende medietidsskrift tar en telefon til Klassekampen for å undersøke hvilket PR-byrå de har leid inn til kampanjen sin for å omvelte regjeringens vedtak om å kjøpe amerikanske jagerfly.

PR-innsatsen har vært så dominerende i de åtte dagene etter vedtaket, at avisa helt har forsømt sine vanlige kjepphester. Markedsliberalismens fall går for lut og kaldt vann, og de har heller ikke plass til de rutinemessige advarslene mot IMF, WTO og aksjemeglerne. Vi lesere krever mer forutsigbarhet!

Avisa skal ha skryt for å orke å sette seg inn i de dokumentene som er frigitt og for å ha klart å få tak i eksperter som ensidig støtter deres syn. Svensk våpenindustri må være meget fornøyd med samarbeidet.

KK har hevdet mye rart i uka som har gått.

Redaktør Braanen mener at pressekonferansen der valget av JSF ble offentliggjort, minnet om Colin Powells tale til FNs sikkerhetsråd i februar 2003, der han la fram det som ble hevdet å være bevis for masseødeleggelsesvåpen i Irak.

– Den samme desperasjonen, de samme overdrivelsene, skriver Braanen.

Ja, der sa han det: Overdrivelser.

Braanen, som vanligvis er svært kritisk til våpenindustrien, er nå sjokkert over «det åpne angrepet på svensk forsvarsindustri.»

– Et valg av Jas ville ha medført at hundrevis av norske bedrifter ville ha blitt med på et høyteknologisk eventyr, mens valget av JSF vil bety lite, skrev han denne uka.

Så ille kan det faktisk bli, mener han, at USA kan komme til å angripe oss, og vi sitter uten kontroll over jagerflyene.

– Norge må i prinsippet kunne gå opp og avskjære også amerikanske fly ved krenkelser av norsk luftterritorium. Hvis amerikanerne da har full oversikt over bevegelsesmønstrene til flyene, og i verste fall, kan kortslutte flyenes operativsystem, har Norge i praksis ikke noe nasjonalt forsvar.

Jeg er klar over at Braanen ikke ønsker USA som Norges viktigste allierte, men ikke en gang finanskrisa kan fikse på det.

KKs journalist Anders Horn mener det er grunnlag for riksrett mot Stoltenberg og Strøm-Erichsen for behandlingen av saken. Og resten av pressenorge (minus Aftenposten) har selvsagt gjort knefall for USA-imperialismen.

Det kan se ut som Klassekampens selvoppnevnte jagerflyeksperter burde snakke mer med folk som har andre syn. Når alle er enige og ingen stiller kritiske spørsmål, oppstår det en boble i redaksjonen der man uimotsagt kan begynne å fantasere om at USA kan komme til å angripe Norge. (Meland-bloggen kjenner til dette problemet, da det er svært få i redaksjonen, og alle synes å være enige.)

Men det blir ikke riksrett. Klassekampens kampanje lykkes ikke. De har blant annet for lite oppplag og for obskurt ståsted.

Danske medier vil forby lenking

Etter at jeg var på et sommerkurs i Danmark i fjor i regi av Poynter, fant jeg ut at Danmark var et u-land når det gjaldt internett. I dag skjønner jeg at jeg ikke tok for hardt i.

Danske aviser vil forby lenker til artiklene sine.

De frykter Google News (som ikke finnes på dansk) og lignende tjenester, som lenker direkte til artiklene deres, uten å betale noe for det. Danske Dagblades forening vil ifølge Global Voices at vi lenker til startsidene til mediene, ikke direkte til sakene. Også Dansk journalistforbund mener man bare skal lenke til startsidene til mediene, til og med når man sender mail. Norsk Journalistlag fremstår som astrofysikere i sammenligning.

Danmark har satset på gratisaviser i en årrekke. Det har gått dårlig. I tillegg til millionsluk, har det også gått ut over nettkompetansen i mediebedriftene. Men at det var så ille, det ante jeg ikke. Danskene sier nei takk til trafikk, blogger som diskuterer sakene deres, sitatsaker, oppmerksomhet på nettet og hele den lange halen.

Peter Svarres blog, Fiskeben.dk, Medieblogger.dkog Twingly Blog. Politikens Kim Elmose har skjønt hvor dumt dette er. Jeg behøver vel ikke gjenta deres argumenter.

Via Hjorten.

Kristensosialisme, æsj!

Meland Konsernet tyr til stadig enklere løsninger, vi innrømmer det. Det er dårlig gjort å gjøre narr av de håndbagasje-utfordrede, men dette er morsomt. Og det er fredag. Tilgi oss.

Finn Jarle Sæle i kristenavisa Norge i Dag raser i sin leder Skandalejournalistikken og pressestøtten. Det handler mye om hvor mye sosialisme som florerer i Vårt Land, som forresten får pressestøtte. Noe Sæles avis ikke får.

Han kaller også Bergens Tidende for en sosialistavis, som burde saksøkes for en million.

Bakgrunnen er ifølge BA at BT og deretter Vårt Land, har outet kona til Finn Jarle, nemlig Anita Apelthun Sæle, som en av søkerne til stillingen som kirkeverge i Fjell kommune.

Finn Jarle skriver i sin leder ingenting om at det er kona hans saken dreier seg om:

Også rene yrkesetiske retningslinjer bryter Vårt Land ned i sin artikkel når de offentliggjør en konfidensiell stillingssøker på en ubetydelig kirkevergestilling i Fjell kommune. Den ville aldri fått noen oppmerksomhet, om søkeren ikke var en betydelig kjendis. NRK fulgte henne i ett år, i Norge og i Israel, og laget program om henne før nominasjonsrundene.

Legg merke til nett-oppslaget til Vårt Land om denne søknaden. Legg merke til alle taper-vinklingene de har lagt inn. Samtidig som de bryter yrkesetiske spilleregler. De har tatt det fra sosialistavisen BT – som burde saksøkes for en million.

Det vi trenger er:

Nye kristne medier som sier nei til venstrepressens skandalejournalistikk og ja til en ny faktajournalistikk, som ikke er styrt av en sosialistisk stat.

Meland-bloggen legger merke til at sosialist-skjellsord ikke bare er for hyppig i bruk i Høyre, men også blant kristenkonservative. Det er ustilig og avslører dårlig ordforråd. Det er da også helt uriktig. Hverken VL eller BT er sosialistaviser. Hvilke skjellsord skal de forresten ta i bruk om de skulle være så uheldige å komme i nærkontakt med ekte sosialisme?

Skjellsord og godord i SV

Det er forvirrende for utenforstående å vite hva som er skjellsord og godord i SV.

I dag skriver Klassekampens Anders Horn at Heikki Holmås i SV kan ha sjanse til å seire over Akhtar Chaudry i nominasjonskampen, blant annet fordi han kan være en aktuell lederkandidat i partiet, og at han fremstår som «noe mer folkelig og mindre akademisk enn de to nestelederne», altså Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken.

Nå har hverken Audun eller BV slått Meland-bloggen som utpregede akademiske typer. Meland-bloggen vet dette, siden lederen av konsernet heller ikke er av den akademiske typen. Vi trodde forresten at «akademiker» var bra i SV.

Og folkelig? Er det ikke det ordet SV bruker for å gjøre narr av FrP?

Men en ting er sikkert. Anders Horn har langt bedre kilder i SV enn Meland-bloggen. Det ser ut til at han har best tro på Holmås. Da setter Meland-bloggen pengene på det også. Resultat kommer 9. desember.

Meland-bloggen gir deg Keyser Söze

En gavepakke til venstresida ligger og venter. De har bare ikke oppdaget den nye utviklingen enda. Men det har Meland-bloggen.

Det handler om de rike aksjemeglerne. The usual suspects, som Meland-bloggen synes det er tåpelig å gi skylda for Alt Som Er Galt. Likevel, det er ingen publikusmvinner, saken DN ruller opp nå.

Meglerne har siden skattereformen i 2006 opprettet egne private investeringsselskaper etter modell fra rederibeskatningen. Dermed reduserer de skatten kraftig, fordi de betaler kapitalskatt på 28 prosent, ikke inntektsskatt på 54 prosent.

Skattemyndighetene mener prakisen er en ren omgåelse for å slippe å betale personskatt på inntekten.

Rundt 200 meglere mottar i disse dager skattekrav på 1,5 mrd. i posten.

I Pareto må 40 ansatte ut med 290 mill, 7.5 mill på hver gjennomsnittlig. De 40 har tjent 1,6 mrd i 2006 og 2007. Og bidragene fra de indre selskapene utgjør mellom 70 – 100 prosent av de samlede inntektene, viser et utvalg DN har gått gjennom.

Strid omkring indre selskaper har pågått lenge. Meglerne har brukt dette i alle år for å redusere skatten. Tre selskaper har tapt på alle punkter mot skattemyndighetene, en sak skal opp i Høyesterett neste år.

Anders Onarheim, Carnegie-sjef, som vanligvis sier mye fornuftig, kommer ikke så heldig ut i dagens DN:

– Dette er ondskapsfullt, og jeg kan ikke forstå annet enn at de gjør dette for å plage oss ytterligere.

Til tross for krisetidene, han får nok lite støtte i denne saken. I fjor skattet han personlig 2,5 mill av en inntekt på 7,5 mill. Selskapet hans hadde inntekter på 44,2 mill, som det ble skattet 28 prosent av.

Ifølge avisa ligger han nå an til å betale 15 mill. ekstra i skatt.

Meland-bloggen understreker at vi har lite peiling på skatteregler. Men det samme gjelder jo nesten alle andre også. Sympatien for meglerne kommer derfor til å legge seg på reder-nivå. Null. Selv om det kan godt hende at Onarheim har rett i at skattemyndighetene gir regler tilbakevirkende kraft. Jeg ville ligget lavt og sagt lite, var jeg megler.

Og som det ikke var nok med indre selskaper det ikke er noen aktivitet i. Mange meglere tok med de små barna sine som eiere da de opprettet de tomme selskapene. Flere har fylt selskapene med så mye penger at de aldri vil ta det ut, slik at store deler av formuen aldri kommer til beskatning. Derfor satte de innn barna som eiere da selskapene var tomme, for å unngå arveavgift.

Skattemyndighetene vil nå illegge arveavgift på inntektene som er overført til investeringselskap som dette.

Slik unngår du nakensjokk: Kle på deg

I dag sier Pia Tjeltas regissør Aril Østin Ommundsen at NRK må ta seg et internettkurs, siden de legger ut seriene sine på nett. Dagbladet.no har saken som kommer fra Stavanger Aftenblad.

Noen av seriene har nakenscener som havner blant annet på pornonettsteder.

Jeg skjønner godt at det er ubehagelig å havne på pornonettsteder. Gørild Mauseths innsats i fiskebåten i 1996 ble innspilt i internetts barndom, og hun hadde ikke forutsetninger den gang til å skjønne at scenen ville havne på nett.

Ommundsen sier:

– Hvis ikke NRK skjønner at slike scener havner på et pornonettsted må de ta seg et internettkurs.

Jeg tror det er Ommundsen som må på internettkurs. Og noen må forklare skuespillerne om hvordan verden med internett fungerer. Å skylde på NRK her er helt feil.

Klippene kommer ut på nett uansett. Hele serien kommer på nett. Folk tar opp programmene på de digitale boksene sine, seriene kommer ut på DVD og legges ut på NRK.no (noe som forresten er veldig bra.) Alt som kan bli digitalt havner på nett, og slik har det vært i svært mange år nå.

En sureferunde på The Pirate Bay kan kanskje være oppklarende for både skuespillere og regissører. På det omstridte fildelingsnettverket som film- og platebransjen forsøker å få stengt kontinuerlig, legges de siste epsiodene av alle de store seriene ut, minutter etter at serien er vist i USA.

Det er selvsagt brudd på mang slags lovverk, men det er nytteløst å stoppe det.

Om man skal unngå nakensjokk må man altså kle på seg.

En annen ting er at mediene lager oppslag om norske kjendiser som får nakensjokk på nett. Slike bilder har ligget lenge ute, og ligger fortsatt ute. Det er bare søkekunnskapene dine som setter grenser, om du ikke finner dem. Og ja, er du først naken på nett, blir det liggende der.

Potensielle nakensjokk fra dagens aviser:

Kaster klærne for Afrika. La oss håpe ingen neste år lager en sak om studinene ved Norges Handelshøyskole som er sjokkert fordi bildene fortsatt ligger på nett.

Mark Foster som nakenmodell

Gjennomsiktig mote. Men modellene som viser BH-mote i Budapest har vel oppdaget internett?

Sex-filmen som rystet verden. Klikk.no omtaler et gammelt nakensjokk

PS:

Kollega Jan Omdahl skrev forresten langt mer innsiktsfullt om dette i forrige uke.

Og:

Aftenposten ser også ut til å ha fått en ny internett-kommentator, nemlig Arnhild Skre. Men hun tar feil i kommentaren sin, hvor hun skriver at NRK nekter å fjerne Gørild Mauseth-bilder fra nettsidene sine.

Det er ikke det Gørild Mauseth-saken handler om, men visningen av fiskesex på Store Studio. Mauseth-klippet er fjernet fra NRK.no for lengst.

Boikott Israel!

Stadig kommer det initiativer til boikott av Israel, det kan være alt fra sitroner til møter i UD. Det er da også mye å kritisere Israel for. Men det er forskjell på appelsiner og akademikere. Det skriver Aftenpostens Knut Olav Åmås om i kommentaren «Antisemittisme på norsk«.

Han har oppdaget at organisasjoner arbeider for en systematisk akademisk og kulturell boikott av Israel. Det er opprettet et egen nettside. Og en til.

Åmås skriver:

Både i Oslo og i Bergen oppfordres det til full akademisk og kulturell boikott av alt som har med Israel å gjøre. Boikotten er tenkt å strekke seg langt.

I går ble den presitsjefylte Holbergprisen utdelt til Frederic Jameson. For to år siden gikk den til Shmuel N. Eisenstadt ved det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Det fikk forfatteren av høstens ferske boikotthefte, Ebba Wergeland, til å se rødt i en artikkel i Replikk. Hun skrev at han aldri burde fått prisen, siden han er en akademisk representant for den israelske «apartheidstaten.»

Tanken er rystende: En uavhengig utdeling av faglige priser basert på fri akademisk innsats burde altså underlegges politiske vurderinger  – og frie forskere burde isoleres. Dette ville være irrasjonalitetens seier over fornuften (…) starten på svart-hvitt-tekning der overgriper og offer er definert en gang for alle.

Åmås peker også på det absurde kravet som av og til inntreffer når norsk kulturliv planlegger å invitere israelske utøvere til et arrangement, nemlig at et likt antall palestinere må inviteres, ellers blir konserten for «politisk». Å invitere palestinere alene er ikke noe problem.

Han avslutter med å kritisere norsk venstreside, som ikke bryr seg med å boikotte for eksempel Kina, Russland, Syria, Iran, Saudi-Arabia, regimer som ikke er i nærheten av å være så demokratiske og frie som Israel.

Meland-bloggen la i forrige uke merke til at en israelsk menneskerettighetsorganisasjon som offentliggjorde bilder av en palestinsk kvinne som ble banket av en israelsk politimann.

Burde vi boikotte dem?

– Skriv så du selv blir kåt

Det er rådet til forfatter Olaug Nilssen, leder ved Skrivekunstakademiet. Det dreier seg om dårlige og gode sex-skildringer, og Nilssen har selv levert en del av dem.

Hun er intervjuet av NRK i forbindelse med at forfatter Rachel Johnson har fått prisen for årets verste sexskildring. Hun har brukt for mange dyremetaforer i bøkene sine.

Tungen til hovedpersonen i boka «Shire Hell» blir sammenlignet med en «en katt som lepjer i seg en skål med fløte for ikke å gå glipp av en eneste dråpe».

Ugh.

Meland-bloggen driver lite med sexskildringer, men syntes likevel det var et godt råd fra Nilssen.

Oppdatert: Også norske forfattere kan skrive dårlig om sex.

Sjekk også forfatterbloggen.

Kysset alle snakker om

Et stort oppslag på TV2.no i dag har tittelen «Kysset alle snakker om». Jeg er fan av kyssing, men dette kysset har jeg ikke hørt om. Og følgelig aldri snakket om.

Jeg, som til daglig jobber i en tabloidavis, har selvsagt ingenting jeg skulle sagt i denne sammenhengen (bortsett fra at jeg i det siste har begynt å se på jobben som en kunstinstallasjon.)

Det er likevel en mulighet til å understreke nok en gang at det må være merkevaresjefen i TV2 som er mest fornøyd med lanseringen av TV2.no.

Jeg liker trash-tv. Problemet til TV2.no er at de bare skriver om sine egne serier, og at omtalen av dem tar uforholdsmessig stor plass på nettstedet. Det kan få en til å lure på om nyhetsprioriteringer overkjøres til fordel for det som egentlig er reklame for egne programmer.

Liveblogging på VG Nett

VG nett liveblogger i dag på oppslagsplass om terrorangrepet i Mumbai.

I sin iver etter å være web 2.0 eller til og med 3.0, finner nettaviser på mye rart. Ofte er det mye form, lite innhold. Tjenester ser flotte og innovative ut, men fungerer ikke for leserne som skal orientere seg.

Men liveblogging-eksperimentet til VG Nett kan ikke sporenstreks avfeies som «pimping av nettside». Jeg har sett liveblogg brukt på mindre nettsteder og blogger tidligere. Vampus brukte den samme teknologien på presidentvalgvaken. Det kan være ganske kult.

Det fungerer litt som Twitter (men ikke så bra). Reporteren legger inn korte meldinger med siste nytt og lenker til andre saker der man finner utfyllende informasjon. Det gir inntrykk av at avisa følger hendelsen tettere enn vanlig.

Det sentrale er at leserne kan kommentere på samme sted som der reporteren skriver. Dialogen med leserne fungerer bedre enn i vanlig kommentarfelt, der journalistene for sjelden engasjerer seg. Leserne kan selv bidra som nyhetsreportere, ved å sende inn rapporter om det siste som har skjedd og levere eksterne lenker.

Problemet til VG Nett ser ut til å være at de er for store (!). Et sted i livebloggen står det at de får inn tusenvis av kommentarer fra leserne, men at bare noen få kan tas med. Skulle de sluppet alle til ville nyhetsoppdateringen forsvunnet i massen.

Dialogen med leseren er kjempekult. Et forbedringspotensial finnes om man klarer å likestille journalist og leser, slik at alle bidrar på likefot. Slik det er nå, vinkles det for mye på at man kan stille den oh-store-journalisten spørsmål.

Man kan også innvende at man får inntrykk av at denne journalisten er i Mumbai. Men når det står at de følger dramaet minutt for minutt, betyr det antakelig fra redaksjonen i Oslo. Det ville forresten vært bortkastede ressurser å sende en journalist til Mumbai for å sitte klistret foran skjermen for å liveblogge.

Et annet problem er at livebloggen henger, i alle fall hos meg. Det blir vanskelig å surfe på andre sider mens man følger med på VG Nett med ett øye.

Oppsummert: Om poenget for leseren er å få oversikt over det som har skjedd i Mumbai, er det lurere å lese Twitter, vanlige nettsider eller følge med på RSS, synes jeg.

Om poenget er at leserne skal være med å dra lasset, er det likevel verdt å fortsette å eksperimentere med liveblogg.

Forbedringspotensialet ligger i få mindre lesere. VG burde muligens fjerne saken fra oppslagsplass og teste ut funksjonaliteten på mindre og annerledes hendelser.

Og hva med å starte dansbandsvisj på VG Nett? Ja!

PS: Mumbai på Twitter

Oppdatert: Jan Omdahl skriver interessant om Den viktigste dekningen fra Mumbai – den lager du.

Oppdatert 2: I dag har VG Nett livebloggen direkte på forsida. Enda bedre!

Kjøpt og betalt av amerikanerne

I dag har det norske kampflyprosjektets leder, Pål Bjørseth, svart på spørsmål fra leserne hos Dagbladet.no. Ikke helt overraskende får han tyn for å være dårlig i matte, for å være kjøpt og betalt av amerikanerne og for å ha bestemt seg på forhånd.

En av leserne stiller følgende spørsmål:

Er det de som regnet på Tromsø OL
…som har sett på denne saken også?

Hehe.  Beste spørsmål og svar følger:

Why??why??

Jeg er (…) fasinert over hvor mange såkalte forsvarsanalytikere og -eksperter som nå dukker opp fra fjern og nær. Det er slik sett et tankekors at vi som presumptivt kan mest om kampfly alltid blir beskyldt for å være uvitende, forutinntatte, korrupte, idioter osv.

Iskaldt (på påstand om korrupsjon etc):

Jeg tar dine synspunkter til etterretning. Jeg er selvsagt ikke enig i noen av dine påstander.

På spørsmål om prisanslagene:

Jeg kan bare henvise til at våre vurderinger viser at JSF er billigere enn Gripen, både i anskaffelse og i et 30-års levetidsperspektiv. Det er forsåvidt riktig at JSF ikke er helt ferdig utviklet, men det må man vel i sannhetens navn klart kunne si at gjelder Gripen NG også…. Våre vurderinger er basert på de tilbudene vi mottok fra begge tilbyderne 28. april, og begge tilbyderne har selvsagt angitt beløp for vedlikeholdskostnader.

Om at JSF ikke blir produsert noen gang:

JSF er faktisk i produksjon, USA har allerede bestilt et lite antall. Ulike varianter av flyet er også produsert som testfly, og er nå oppe og flyr.

Sjokk og vantro:

Det bør ikke komme som en overraskelse at man står igjen med en vinner etter en konkurranse.
Det bør heller ikke være en overraskelse at man velger flyet som best tilfredsstiller Norges krav og som er billigst.

Meland-bloggen har lest mer om kampfly i dag og kan melde om at Klassekampen fortsatt er i harnisk etter flyvalget i forrige uke.

I dag skriver Anders Horn at valget har skapt grunnlag for riksrettssak mot Stoltenberg og Strøm-Erichsen. Årsak:»Regjeringen har stilt nasjonen i USAs knipetang.»

I tillegg til at regjeringen kanskje må gå, er det mer: «De har med vilje fremstilt Gripen som «søppel» (ja, det står i anførselstegn, jeg vet ikke hva det betyr.)

«Regjeringen gjør hva de kan for at Jas Gripen-prosjektet skal krasjlande fullstendig.»

Meland-bloggen har lite greie på kampfly. Men vi registrerer at Klassekampen stiller mikrofonstativet til disposisjon for svensk våpenindustri.

I dag sier svenskene at den norske prosjektgruppa har regnet fullstendig feil når de kom fra til pris på flyene.

Det kan hende det er noe i det.

Men siden KK konsekvent ser ut til å velge kilder som er enig med dem, blir jeg skeptisk.

I dag har de i tillegg sett bort fra tilsvarsretten. De som beskyldes for drøye regnefeil er ikke intervjuet. Det hadde vært interessant å se hva de hadde å si til sitt forsvar.

Fascinerende at venstresideavisa blir så varme om hjertet når de skriver om den svenske våpenindustrien.

Aftenposten i aktivisme-fella

Hvert fjerde barn blir slått, skrev Aftenposten i forrige uke i en sak i forbindelse med lanseringen av Redd Barnas kampanje «Vennligst forstyrr.»

Et viktig tema. En ideell organisasjon. At tallene stemmer er det ikke så nøye med. 25 prosent av alle barn er blitt slått av en av sine foreldre, gjentar de i faktaboks. En undersøkelse fra NOVA oppgis som kilde. «Men mørketallene er store, mener mange,» skriver avisa også.

At Aftenposten går på denne myten nok en gang må bero på dårlig googling. Feilen har vært omtalt flere ganger før.

NOVA svarte da også dagen etter:

I oppslaget heter det at «hvert fjerde barn blir slått» og at «anslagsvis 100000 barn lever med vold i hjemmet». Det gis altså inntrykk av at svært mange norske barn stadig vekk utsettes for vold fra sine nærmeste eller er vitne til vold mot nære omsorgspersoner. Dette bildet stemmer lite overens med våre resultater. Våre tall – basert på en landsdekkende undersøkelse blant 18-19-åringer – indikerer tvert imot at det er relativt få som har levd med vold i familien over tid.

I 2006 påpekte Jan Arild Snoen feilen i et innlegg i nettopp i Aftenposten.

Han gikk også inn på flere overdrivelsser som aktivister får inn i mediene når det er sesong for det. Før jul pleier det å komme saker om foreldres alkoholmisbruk, og at 300 000 barn derfor gruer seg til jul. Han skriver også om påstanden om at 50 000 er spillegale og ikke kommer seg på jobb, mens det reelle tallet kanskje er 2000.

Snoen har også skrevet om de overdrevne voldstallene i spalten sin på Minerva.

Oppdatert: I Aften i dag har to forskere fra NIBR et debattinnlegg om «bostedsløse». (ikke på nett)

Aftenposten skrev for et par uker siden at 1250 personer bor på gata i Oslo. De hadde en tåredryppende sak som handlet om folk som haddet laget seg bosted i trafikkmaskinen «I skyggen av Operaen».

Forskerne fra NIBR skriver i dagens innlegg at bare rundt 25 av de 1250 registrerte bostedsløse sover ute.

De fleste bor på hospits, institusjon, hos venner og familie, i campinghytte el. De aller fleste bostedsløse bor altså ikke utendørs, de har tak over hodet. Tallene er fra den siste Oslo-undersøkelsen fra 2005.

Aftenposten skrev i sin opera-sak at ««Bostedsløs» defineres ofte som «en som mangler tak over hodet, eller er henvist til midlertidige boalternativer».»