Om hvorfor folk i andre kulturer blir fulle – men ikke hemningsløse

Du trenger ikke drikke for å bli full. Ifølge doktorgradsprosjektet til Hilde Gundersen ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen kan forventningene til å drikke alkohol ha like stor effekt som selve alkoholen, melder NTB.

Gundersen har sikkert en definisjon av «full» og flere interessante funn i avhandlingen sin, som ikke gjengis i den korte meldingen fra nyhetsbyrået. Hun vet nok også at sosialantropologer har sett på ulike kulturers alkoholvaner i lang tid, og funnene viser det samme, forventningene avgjør hvordan du oppfører deg i fylla (alle blir fulle når de drikker).

I Nord-Europa, der genene våre for øvrig gir oss høyere toleranse for alkohol, blir alkohol en fylledrikk fordi alkoholen knyttes til atferdsendringer. Det gjør den ikke i vinland ved Middelhavet, der vin i større grad blir sett på som en måltidsdrikk.

Ulike kulturer har valgt å bruke alkohol til ulike formål – medisin, religiøse ritualer, til mat og til fyll.

Antropologer har observert at alkohol i mange kulturer ikke er forbundet med atferdsendringer. Det eneste som er felles i alle kulturer er de kroppslige virkningene, altså redusert ferdighet, oppkast osv.

Hemningsløsheten er imidlertid noe man lærer i enkelte kulturer, og forventningen til hemningsløsheten gjør at du blir full.

I Norge har vi vært fyllesvin lenge. Allerede i Håvamål og Heimskringla fortelles det om drikking som fører til atferdsendringer. Hemningsløsheten er et eldgammelt fenomen i europeisk kultur, og betydelig sterkere i Nord-Europa enn i Sør-Europa.

Yuruna-indianerne i Sør-Amerika drakk mye alkohol uten at man så at det reduserte hemningene deres.  Det samme gjaldt Vicos-indianerne i Andes. Her fant en antropolog ut at de gjorde det samme som oss: De var utro, kiminelle og drev med andre uhørte ting, men dette skjedde når de var edru, ikke når de var fulle.

Camba-folket i Bolivia drikker brennevin med 89 prosent styrke de fleste av dem et par ganger i måneden. Man kan godt se på dem at de blir fylle, men alkoholen fører aldri med seg fri og åpen tale, følelsesutbrudd eller regelbrudd.

Engelske offiserer fortalte om Kikuyu-folket i Øst-Afrika på begynnelsen av 1900-tallet. De hadde kontroll i fylla, men utøvet grov vold i edru tilstand.

I det japanske fiskersamfunnet Takashima er de forsiktige både når det gjelder seksualitet og aggresjon. Men heller ikke her fører alkoholen til oppmykning.

På grensa mellom Mexico og Arizona så antropologer på begynnelsen av 1900-tallet papago-indianere dirkke så store mengder at de ble liggende og kaste opp. Vold eller bråk ble det aldri.

Da whiskyen kom på 30-tallet, så man den samme virkningen som hos de hvite. Indianerne lærte hemningsløsheten av dem. I flere år eksisterte de to drikkeformene side om side. Whiskyen hadde helt andre virkninger enn den tradisjonelle alkoholen de brygget selv.

På 40-tallet, da de begynte å arbeide hos hvite, fikk all drikking det preget nordmenn kjenner.

At det dreier seg om sosiale forventninger viser også ulik oppførsel i norske utdrikningslag vs. cocktailparty. Den samme alkoholmengden konsumeres, men det skjer forskjellige ting.

Det er ingen normløshet knyttet til den norske kreisi-fylla, tvert om. I samfunn der man blir hemningsløs i fylla, holder man seg nøye til normene om hva som faktisk er tillatt å gjøre i fylla. I noen kulturer er man for eksempel aggressiv bare mot egen gruppe, i andre utelukkende mot utenforstående, mens andre igjen holder seg til aggresivt språk, mot voldspreget aggresjon i atter andre grupper. Seksuelle grenser sprengs for eksempel bare overfor bestemte grupper.

Det er altså ikke mengden vi drikker som gjør oss hemningsløse, men forventningene og drikkekulturen vi er lært opp i.

Les mer i «Rus»: Hans Olav Fekjær.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s