Om suksess

Malcom Gladwell, mannen bak boka Tipping point, som ble et popkulturelt begrep, er ute med sin tredje bok, Outliers. Den er ikke i salg før 18. november, så jeg har den ikke.

Dette har jeg fått ut av å lese omtalene om den i engelske og amerikanske aviser:

Boka handler om folk med sukesss, og hvordan de oppnår det, som Robert Oppenheimer, Bill Gates, The Beatles, rike advokater, smarte folk som opererer helt på grensa av det du trodde var mulig. Hvordan ble disse folkene slik? Fortjente de det?

Timing, utholdenhet og kulturell bakgrunn er avgjørende, ikke talent og smarthet, skriver forfatteren.

10 000-timers regelen står sentralt i boka. Man må nemlig jobbe mer enn 10 000 timer med det man er god på, minst tre timer per dag i ti år altså, for å bli skikkelig god. The Beatles ble gode da de spilte 7-timers maratonkonserter på strippeklubber i Hamburg.

– Jo nærmere man ser på karrierene til de talenfulle, desto mindre rolle ser nedarvet talent å spille, mens øvelse er en vesentlig større del av forklaringen, skriver Gladwell.

I tillegg er flaks, støtte og det å være født på rett tid på året sentralt. De kanadiske hockeylagene har en stor overvekt av barn født de tre første månedene i året (aldersbestemte lag). Alder, størrelse og modenhet spiller inn når de er små, og snøballen ruller videre: Barna kommer inn på bedre lag, får bedre trenere.

Timing er viktig. Alle de store pioneerene i IT-bransjen er født enten i 1954, 55 eller 56. De ble alle voksne da programmering ble mer tilgjengelig for ungdom. Bill Gates gikk på skolen Lakeside, der mødrene samlet inn 3000 dollar og kjøpte skolens første datamaskin i 1968. De fleste skoler hadde ikke datamaskiner da, og Bill og hans kamerat Paul Allen fikk anledning til å programmere i timesvis, fortrinnsvis over 10 000 til sammen.

Ingen klarer å oppnå suksess alene. The self made-man finnes ikke, skriver Gladwell. Christopher Langan, en mann med 196 i IQ (Einstein hadde 150) endte opp med gårdsarbeid i Missouri fordi han ikke hadde noen i miljøet sitt som kunne hjelpe ham å bruke talentet sitt. Hans høydepunkt i livet var deltakelse på Bob Sagets quiz show, mens Robert Oppenheimer ble verdenskjent.

Jødiske innvandrere til USA (og Europa kan vi legge til for egen regning) fikk suksess fordi de ikke fikk lov til å eie jord i hjemlandene sine. De ble tvunget til å lære seg andre ting, som for eksempel å sy klær. Yrkene de hadde lært seg ga dem suksess med da de bosatte seg i byer USA. Innvandrere fra jordbrukkulturer, irer og italienere, hadde ikke slik kunnskap å falle tilbake på.

Seattle Times: Malcolm Gladwell dissects success in «Outliers»

Times Online: Malcolm Gladwell says that if you want to shine, put in 10,000 hours

Time: Malcolm Gladwell, Wise Guy

Entertainment Weekly synes dette er hans beste bok.

Forbes synes den er dårlig, de skriver om banale sannheter fra Gladwell.

Slate mener forfatteren glemmer at noen simpelthen bare var først ute og tok muligheten. Hvor mange ekstra Microsoft-selskap ville vi hatt om flere mødre kjøpte datamaskiner til barna i 1968?

NY Mag: Geek Pop Star

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Om suksess

  1. Jeg har en mistanke om at disse ideene vil slå godt an blant folk som har tilbrakt mer enn 10 000 timer innen sitt fagfelt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s