Monthly Archives: desember 2008

Derfor gikk demonstrantene til angrep

Klart i sør og topp rakettvær, melder Dagbladet.no. Ikke rart demonstranter  gikk til angrep på Israels ambassade i Oslo akkurat i dag.

Men fyrverkerireglene som avisa også har med, kan demonstrantene ikke ha lest.

raketter

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Stalins korte øyeblikk

Stalin er blitt kåret til den tredje største russeren gjennom tidene.

Det er vel ikke noe grunn til å liste opp grusomhetene hans igjen, men jeg anbefaler bøkene Young Stalin og The court of the red tsar av den dyktige forfatteren Montefiore.

En av de historiene som gjorde inntrykk i bøkene, var hvordan Stalin  stadig vekk skjøt budbringeren. Under hungersnøden i Ukraina måtte de bøte med livet, de som forsøkte å gi beskjed. Det ble et gjennomgangstema i resten av hans diktatorkarriere.

Da tyskerne var i ferd med å gå til angrep i juni 1941, var jo også Stalin en av de siste som skjønte hva som skjedde.

Han nektet simpelthen å tro det, selv om han hadde fått flere indikasjoner og beskjeder om at tyskerne ville angripe. Han var så paranoid at han ikke stolte på egen etterretning.

En tysk soldat med kommunistsympatier stakk av fra fronten og ga beskjed til sovjeterne om at tyskerne kom til å angripe dagen etterpå. Stalin fikk beskjeden. Soldaten ble skutt.

Tyskerne angrep som kjent.

Stalin nektet å tro det var sant, og stengte seg inn på kontoret sitt i fortvilelse.

Han gjorde som kjent en elendig jobb den første tida, så elendig at han i et sjeldent, svakt øyeblikk i Red tsar-boka skildres mens han går i oppløsning og innser at hans ledelse har vært elendig. Han satset jo blant annet på kavaleri fremfor moderne våpenteknologi.

Det øyeblikket varte ikke lenge.

9 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dagbladet. Muligens dårligere før

Jeg har for lengst funnet ut at avisene ikke var bedre før, tvert om dårligere, det er bare å ta et titt i arkivene.

I boka om Jens Chr Hauge, som jeg leser i jula, trekkes Dagbladets store tabbber våren 1948 fram. De forsøkte å få Hauge avsatt som forsvarsminister.

Ingenting nytt i at Dagbladet tabber seg ut, jeg vet, jeg vet. Men siden det er like mange som påstår at de en gang elsket gullpennene i Dagbladet, som det er frafalne Amerika-elskere, tar jeg det med.

Dagbladet hadde i flere år drevet en tøff kampanje mot Hauge, og våren 1948 så de sitt snitt til å få ham sparket ifb med Hauges strid med generalene.

Dagbladet var den gang en borgerlig avis,  kunne hatt en god sak, men problemet var at mye av det de skrev var feil. Det brød de seg ikke om. Når de ble tatt i feil, beklaget de ikke, men kjørte videre på med harselas.

Oppslaget 18. mars 1948 er morsomt. Der ble det påstått at Hauge hadde sneket seg unna førstegangstjenesten fordi han ble «forkastet at den militære legenemd» i 1936. Hauge hadde ifølge avisa derfor bare teoretisk kunnskap om det norske forsvaret.

Dette var feil. Hauge hadde avtjent verneplikten, om enn uentusiastisk. Han fikk til og med kakebu da han elskovssyk snek seg ut en natt for å møte en dame.

Men da påstanden ble dementert la avisa seg slett ikke flat. De begynte i stedet henrykt å kalle Hauge «den glade rekrutt». Lederskribenten skrev at det hadde vært skjellig grunn til å tro det  motsatte, men forsvarsministeren hadde faktisk gått rekruttskolen! Så la han til noe ala: Men når det å ha vært rekrutt er den eneste kvalifikasjonen han har til jobben som forsvarsminister…

Det Dagbladet ikke visste var hvor nær de var den virkelig store hemmeligheten til Hauge, som først ble kjent vinteren 2008.

Han møtte ikke opp på noe mobiliseringssted 9. april 1940. Han hadde åtte måneder tidligere blitt erklært stridsudyktig pga. åreknuter av en velvillig lege. Dette forsøkte han å skjule, og løy etter krigen om at han hadde møtt opp til sitt mobiliseringssted, og at han ble sendt hjem med beskjed om å vente på telefon. Bare tull.

Dagbladet fikk ikke ut den gullsaken, men rapporterte ufortrødent videre. De hevdet de hadde kilder som sa at Hauge var «på fallrepet» og snart ville bli skiftet ut.

Det var også helt feil.

Avisa påsto at det var «allminnelig kjent at regjeringen en tid har sett seg om etter en høvelig retrettstilling for forsvarsminister Hauge». Dagbladet mente politimesterembetet i Oslo sto øverst på lista, og at regjeringen ville finne et påskudd for å kvitte seg politimester Welhaven, og plassere Hauge i stillingen.

Det var de forresten sterkt imot. Dagbladet skrev «Hauge mangler alle kvalifikasjoner for å fylle stillingen. Å få ham som politimester i Oslo vil være en ulykke både for politietaten og byen.»

Dette var kraftige saker om Hauge, en mann med glimrende juridikum, sorenskriverpraksis, erfaring fra Ordenspolitiet, sjef for Prispolitiet, aktiv motstander av nazifiseringen av politietaten, leder i Milorg, sjef for Erstatningsdirektoratet, juridisk rådgiver for statsministeren, forsvarsminister.

Og altså totalt uegnet som politimester. I tillegg var selvsagt saken til Dagbladet uriktig og preget av det som nærmest må karakteriseres som lystløgner, ifølge forfatter Njølstad.

Det var den aktive Venstre-mannen Anton Konrad Beinset som var hovedmannen bak lederne. Stavanger Aftenblad tok avstand fra «personforfølgelsen i Dagbladet».

Hauges forhenværende elskerinne Mathilde skrev brev til» Jensegutt. Lev vel, og ikke vær lei om de er lumpne mot deg i Dagbladet.»

Gerhardsens støttet ham 100 prosent. Det var ikke snakk om at Hauge skulle gå av.

Andre aviser var forresten ikke bedre. Fram til 1980-tallet rapporterte Arbeiderbladet om «nok et rolig landsmøte i DNA», mens det i virkeligheten var fullt kaos.

Noen som har noen ferskere eksempler på tabber?

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Bokbransjen kritisk til misjonærstillingen

edouard-henri_avril_13

Snøft. Historieløst!

Jeg overlater til min kollega i Dagbladet.no, teknologikommentator Jan Omdahl, å si mer om dette innlegget fra Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal, som også har et sekundærbudskap, nemlig forsvar for kopisperren. Hovedbudskapet er at samleie i den posisjonen er som hvalbiff, eller «noe annet som vi la bak oss i forrige århundre.»

Les i mellomtiden mer om misjonærstilling hos nynorsk Wikipedia.

Tulla. Her er den på engelsk.

Misjonærstillingen er forresten ikke underlagt DRM-løsning. Det ser ut til å ha medvirket enormt til dens popularitet.

Visse likheter med den mest nedlastede filmen i år, Dark Knight, en av de mest solgte og sette på kino verden over.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

– Jeg er enslig OG JEG TRIVES MED DET!!!

Vanligvis gir ordet «reklamefri» meg positive assosiasjoner. Slik er det ikke i romjula, med såkalt reklamefri på TV-kanalene som sender fra Norge.

Programlederne på TV2 gjentar stadig at julefreden er i ferd med å senke seg over landet, men til frokost er det tragedie, til kaffen er det cøliaki, til middag stomioperasjoner og slemme fedre som slår og ruser seg. Glemte jeg de flassende hendene og førerhundene? I de melankolske nattetimene passer det med propaganda for de enslige som på trøstesløst vis forsøker å understreker hvor bra det er å være enslig. (Dette var nesten ikke til å holde ut den gangen jeg var singel. Var dette menneskene jeg skulle identifisere meg med?)

Lavbudsjettsreklamene har selvsagt tilsvarende lav kvalitet. Man kan jo saktens dra på smilebåndet av noen av disse reklamene, men jeg tviler på om alle disse merkverdige forbundene rundt om i landet fortjener reklametiden. Dyrevernalliansen og BarneVakten får nok ikke min støtte uansett.  I 2007 fikk forresten ikke Homofiles ungdomstelefon bli med på reklamegallaen.

Forbudet mot kommersiell reklame på høytidsdagene er forskjellsbehandling av de norske TV-kanalene, akkurat som forbudet mot politisk reklame. Alle andre kanaler kan sende som vanlig, samt trykte medier, nettaviser mm. Jeg synes restriksjonen bør oppheves. Profesjonell TV-reklame er dessuten mye morsommere. Eller hva sier du til:

– Jeg er også enslig! Meld deg inn i Ensliges landsforbund.

Bli medlem i Kystforbundet!

Du kan også, med riktig behandling! Astmaforbundet.

Svaksynte og blinde kan ha nesten alle jobber

– Klart jeg jobber, hva ellers skulle jeg ha gjort?

onskebarn.no

Støtt barn som forbrennes i Etiopoa, childrensburncare.com

LMS oslo lokalforening, en telefon til oss kan være den viktigste samtalen du har hatt på lenge.

NOAH

dyrevern.no Dyrevernalliansen

Ryggmargsbrokk

16 kommentarer

Filed under Uncategorized

Folkebrevet mot preventivene

Dette morsomme folkebrevet fant jeg ikke noe informasjon om på internett, derfor laget jeg en liten versjon. Kilden er den nye boka Jens Chr. Hauge: Fullt og Helt av Olav Njølstad.

I 1948 besluttet den norske regjeringen at soldatene som var i Tysklandsbrigaden skulle utrustes med kondomer.

KrF stilte seg i spissen for en landsomfattende protestaksjon mot kondomene. I løpet av kort tid ble det samlet inn 400 000 underskrifter på det såkalte «folkebrevet mot preventivene». Underskriftene ble levert Stortinget og deretter Forsvarsdepartementet.

Forsvarsminister Jens Chr. Hauge ble mektig irritert, og fryktet at KrF ville gjøre dette til et stort nummer i valgkampen. Han skrev til Trygve Bratteli, DNAs nestformann, og spurte om det var mulig å granske underskriftslistene. Han mistenkte nemlig at «barn, sinnsvake, døde og savnede» sto på listene. Men Bratteli beroliget, og sa at «de mest tilbakeliggende lag av folket våkner til erkjennelse av en tidsmessig og menneskelig seksualetikk og preventiv teknikk.»

Soldatene fikk kondomene, og de trengte dem. Ifølge Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1950 svarte 42 prosent av soldatene at de hadde hatt intim omgang med det annet kjønn under tjenestetiden i Tyskland. Fem – seks prosent pådro seg kjønnssykdommer, og ved utgangen til 1949 var det registrert 100 nyfødte barn med norsk far i brigadeområdet Harz.

VG har heldigvis scannet inn alle årgangene sine, og på abonnementstjenesten Atekst fant jeg et leserbrev skrevet av en Arne Fjelberg 18.  mars 1948. Han støttet folkebrevet:

Det kom derfor meget overraskende da Husmorforbundet uten
videre godtok ordningen som et rent medisinsk tiltak. Hvordan Husmorforbundet som i særlig grad skulle være interessert i kvinnens
verdighet og vurdering kan godta en ordning som reduserer kvinnen
til en bruksting, er mildt sagt ubegripelig.

Løsningen hans var flere kristendomstimer i skolen og styrking av kirken.

Hvis stortingsbeslutningen skulle bli stående fast, da må i et
hvert fall den moralske lekasje som her er slått , kompenseres ved et effektivt moralsk pumpeverk.

Løse forbindelser må få sin rette karakteristikk (…) som svikt mot
mennesket , svikt mot hjemmet , svikt mot fedrelandet, svikt mot slekten.Svikt mot seg selv og svikt mot Gud.


5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Bijobb i kunnskapsbedrift

Konsern sjefen i Meland Gruppen har slitt ut barneskoene i et middels stort avishus i hovedstaden, og har fortsatt en bijobb der. Her er svært nyttig erfaring samlet, blant annet når det gjelder kunnskapen om intra nett, branding og navngivelse av bedrift. Bedriften har nå skaffet seg et skilt ved inngangen. Noe for Meland Gruppen å vurdere også.

dagbadet

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Spareråd i finanskrisa

Meland Konsernet frykter selvsagt finanskrisa neste år, vi som alle andre, og driver for tiden feltarbeid hos Konsernets opphav, for å få nyttige tips og triks om sparing.

Vi ønsker selvsagt våre konkurrenter alt godt, og deler gladelig tipsene med alle andre. Noen av tipsene vil for noen være velkjente, mens andre kanskje kan inspirere til videre sparing.

Gode spareråd fra Meland:

Vellagret ost? Ingen grunn til å kaste bort penger på. Kjøp den billige varianten av edamer (rød), og ha den i kjøpeskapet i et år. Da får du den blå, kostbare typen.

Ta med pose når du skal på butikken…Hei! Har dere tatt med pose?!! Ta med pose, her! Jeg kaster ned en til dere jeg.

Vaske brødposene og alle slags andre poser for bruk på nytt, denne er så opplagt at jeg ikke helt hvorfor jeg tar den med.

Ikke bruk en ny pose annet enn når man trenger noe som er garantert tett.

Ingen grunn til å sette på varmtvannstanken på fullt. Kaldt vann, sa du? Men det er da ikke nødvendig å dusje så ofte og lenge, vel!

Rester: (denne kategorien er så stor at det i grunnen krever en helt egen blogg, men jeg tar med en innlysende) Det som ble igjen fra kantina på jobben. Det som ble igjen fra julebordet som noen bare måtte forbarme seg over. Må forsøke å spise opp dette før det blir gammelt. Rester til middag kalles «overraskelse».

Skal vi sette på komfyren? Ikke i utrengsmål. Da baker vi i tilfelle brød og steker loff samtidig.

Noen spareråd begynner å bli utdatert, men det tar tid å erkjenne:

Nei, det lønner seg ikke å lage surkål selv lenger.

Antakelig er kjøp-brød billigere enn hjemmebakt. Men ikke så godt da!

Det lønner seg heller ikke å sette løk, da pris per frø nemlig er 1 krone.

Griselabber er ikke billig mat lenger, men det har sin sjarm (fordi det var billig en gang).

Det samme gjelder det å lage leverposteien selv. Tenk hvor bra kvalitet lever holdt før!

Vi har selvsagt for lengst sluttet å sy klær, det er dyrt. Men vi strikker litt fremdeles.

Noen som har lært flere gode spareråd i jula? Ikke vær kjip da, kom igjen, del!

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Meland-bloggens ene leser har sendt en julehilsen NB! Viktig stoff – les hele

Meland Konsernet har fått en mail fra en leser som skriver:

Hei, Meland Konsernet!

Vedlagt et kåseri med kritisk tilsnitt som jeg har forsøkt å få
trykket i en rekke seriøse tidsskrifter. Ingen ville ha den, ikke
engang Samtiden. Da tenkte jeg selvsagt på dere. Kunne dere være så
snille å legge den ut? Dette er et viktig emne! Språket er muligens
noe tilpasset det opprinnelig tiltenkte publikum, men jeg tror det vil
gjøre faste Meland lesere godt å bli stimulert på et høyere plan i
blant.

Vennlig hilsen,
Magne Opus

Selvsagt skal vi legge det ut! Vi har imidlertid måttet forkorte det noe, av plasshensyn.

Den norske offentlighets uutholdelige letthet

Enhver kulturelt anlagt nordmann som har reist utenfor landets grenser
har opplevd den markante følelsen av tomhet en får av å komme tilbake
til Grandiosaens hjemland. Følelsen begynner allerede ved polet på
flyplassen, Gardermoens eget lille Svinesund, og derfra går det rett
nedover, til man sitter der hjemme og nærmest gisper etter åndelig
luft.

Jeg har lenge grunnet på hvor denne følelsen av tomhet kommer fra, og
håper jeg har leserens tilgivelse for at jeg nå lar disse tankene
falle skjødesløst ned på papir, lik falmede blader i høststorm. Før
Norge kan gjenopplives som idé- og kulturnasjon, må dødsårsaken
identifiseres. I det minste vil det hjelpe politiet i deres
etterforskning.

[..]

Med kulturnasjon tenker jeg da selvsagt på land som Tyskland,
Frankrike, og til dels Storbritannia. Til og med Sverige vet å
sjarmere når det teller. Men hvor er den norske Ingmar Bergman?
Presset ned av Janteloven i sin ungdom, og deretter guidet videre av
den velmenende Stat, fant han det vel best å sikte lavt i livet, og
sitter i dag som avdelingsleder for en Rimi-butikk. Kan det tenkes en
mer passende dom over enhetsskolen? Man høster som man sår.

[..]

Men det som skremmer meg mest med mine medstudenter er fraværet av
mottakelighet for nye impulser. For vi er jo alle født uvitende, og
en kosmopolitisk oppdragelse er kun noen få forunt, men å gå i graven
uvitende, se det krever både vrangvilje og tølperinstinkt. Og jeg kan
herved melde at den fremstormende generasjon på dette området ikke
står tilbake for den foregående. Hånlatteren slippes løs som
rabiesbefengte hunder når samtalen forsøkes penset i en dypere
retning, og å interessere seg for klassisk fransk litteratur er i
disse dager en meget, meget ensom hobby.

[..]

Jeg nevner i fleng: [..]

Jeg kaller det Big Brother-syndromet. Troen på at resten av verden er
– eller burde være – interessert i hver lille detalj av ditt
liv. Og alt skal youtubes og blogges og «twittres»(?), til vi sitter
der en nasjon av Tabloid-innringere og suger til oss av hverandres
meningsløse liv som en slags følelsesvampyrer. Men det jeg har
å bidra med, det er det ingen som bryr seg om.

[..]

Og så sitter hun der og tar opp to seter. Fordi hun skal av på neste
stopp! Hver eneste dag. Og hva kan man gjøre med det?! Jeg har hørt
dette fra flere av mine svenske venner: Kollektivkulturen i Oslo er
direkte pinsam. De er «shockad». Og her begynner konturene av et
større sykdomsbilde å tre frem.

[..]

Jeg tror vi trenger en estetisk geriljabevegelse i Norge. Forkledd
med Nixon-masker skal vi stille oss opp på kjøpesentre og dele ut pent
innpakket hundebæsj. Vi skal infiltrere demonstrasjonstog med
plakater som kun har spørsmålstegn og utropstegn på seg. Som publikum
på direktesendt TV skal vi sende papirfly mot programlederne. Men vil
folket bli slått av undring, mon tro, eller bare bli skremt?

[..]

Forfallet begynte med Bjørnstjerne Bjørnson, plattenslageren på
Aulestad, og med Sigrid Unset var verket fullendt. Siden har Norge
vært skånet for åndsmennesker.

[..]

Og hvem var det egentlig som utnevnte Sven O. til norsk hoffsnarr?!
Kan dere ikke fatte at dette ikke er nyheter?

[..]

Det er mer åndsliv i en gjennomsnittlig taxisjåfør enn det er i Anne
Grosvold på NRK.

[..]

Men nei, det er ikke marked for denslags i lille Norge. Nei vel. Så
er min livsskjebne bestemt: Uten «salgbar» utdannelse blir det laveste
trinn på samfunnsstigen for meg. Dette er en skjebne jeg aksepterer
med bitter glede. Med butikk-kasse og vaskebøtte skal jeg tjene dere
med et hånflir om munnen. Jeg skal godte meg over deres lydige
forbrukertilværelse og deres vulgære følelsesliv! Dere hadde meg i
blant dere, men dere tok ikke i mot meg! Og så er det for sent.

Tenk litt på det dere. (Men det er ikke for sent ennå! Ta kontakt for å få utført oppdrag innen poesi, kunstanalyse, filmmanus, hørespill, foredrag, noveller, romaner, musikk-komposisjon, gavekort,
oversettelser, med mer! Egentlig nesten hva som helst!)

15 kommentarer

Filed under Uncategorized

Kinkelianeribbentroph olemolotof

sp114bc2

Erling Fossen etterlyste nylig (med et pinlig eksempel) mer selvironisk krigshumor. Dagfinn Nordbø spilte i høst ganske elegant opp til debatt: Humormonopolet må oppheves og norske komikere bør levere noe mer substansielt enn sex, parforhold og kjendiser.

Meland Bloggen får akutt gåsehud ved tanke på hvor dårlig norsk, politisk satire kan bli.

Men i gamle dager, da var det gøyalt da, og til og med risikabelt. Her følger et utdrag av årets julelesning, «Jens Chr. Hauge Fullt og helt, av Olav Njølstad.»

Jens Chr. Hauge jobbet i politiet i 1940, og 23. mai ble han utkommandert til teatertjeneste på Chat Noir, hvor revyen «Norrønafolket vil fare» var nyoppsatt i en sensurert og omarbeidet utgave.

Hauges sjef ville vite om det kunne tenkes at stykket fornærmet tyske følelser.

Hauge skrev en utførlig rapport hvor han innledet med at det var «vanskelig, for ikke å si umulig, for en normann å vite bestemt hvilke bånd tysk nasjonalkjensle legger på utfoldelse av revykunsten i de besatte norske områder.» Men hans hovedinntrykk var likevel, muligens med et par unntak, at det neppe fantes noe i revyen som ville utløse tysk forargelse.

Blant unntakene nevnes at Einar Rose (bildet) til stadighet krysset scenegulvet i parodisk hanemarsj, at Einar Sissener i en ellevill hundesketsj konsekvent omtalte Terboven som en artsfrende ved navn Terrierboven og seg selv som en vettskremt liten bastard som ikke våget å vise seg utendørs fordi han ikke var helt raseren, samt at Arvid Nilssen avsluttet sin vise om «kommunissene» med en nytolkning av barnereglen ole-dole-doff, som i hans munn ble «kinkelianeribbentroph olemolotof».

– Om tysk humor godtar dette, vet jeg ikke, kommenterte Hauge syrlig. Han skrev at tyskervitsene utløste kraftig latter, men det var aldri tegn til «nasjonale utskeielser og den offentlige ro og orden var aldri et øyeblikk truet.»

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Bistand kan gjøre mer skade enn nytte – NB! Hemmelig

Oppdatert: Terje Tvedt har i dag svart på reaksjonene. Christian Borch fra NRK får gjennomgå. Og Kokkvold får fortjent kritikk for sitt flåsete utspill etter debatten.

Jeg synes Tvedts kritikk av bistandsjournalistikken i Norge er god. Jeg lurer imidlertid på et par ting:

Sitter virkelig disse programlederne for TV-aksjonen og lover at alle pengene kommer fram, som Tvedt hevder?

Og oppfrisker han journalismen? Tvedt hevder at det umulig at NRKs Christian Borch, med sin uttalte, sterke støtte til organisasjonslivet, kan drive uavhengig og kritisk bistandsjournalistikk. Det er mulig han burde latt andre dekke området. Men forskjellen mellom Borch og resten av gjengen, er vel at han åpent har gått ut med sin støtte. Resten er jo DNA- og Norsk Folkehjelp-støttespillere vi også, men holder tett om det. Tvedt mener nok selvsagt heller ikke at  journalister er objektive og uten egne meninger.

Her er det jeg skrev etter første debattrunde:

Reaksjonene etter den svært mediekritiske artikkelen til bistandsforsker Terje Tvedt i Samtiden viser at Tvedt hadde noen gode poenger.

Per Edgar Kokkvold i norsk presseforbund, synes ikke det gjør noe at journalister opptrer som PR-agenter for bistandsorganisasjonene og feilaktig lover at alle penga kommer fram til de fattige.

– Jeg tror folk flest synes det er greit at journalister, som daglig står for så mye jævelskap, for én gangs skyld gjør noe samfunnsnyttig, sier han med et flir til Dagbladet.no.

Han er altså sikker på at de gjør noe samfunnsnyttig. Men hvordan kan han vite at de (ubevisst) ikke bidrar med jævelskap, her også? Er det fordi han også er blitt overbevist om at norsk bistand er god og sann?

Alle ønsker effektiv bistand som virker, og selvsagt har ikke journalister ansvaret for mislykkede bistandsprosjekter. Men det finnes altså mye feilslått bistand, til og med skadelig bistand, som journalister risikerer å være med på å forsvare. Jeg tror ikke NRK-journalister er verre enn andre, alle synder her fordi de vil være snille, meg selv inkludert.

Snillheten gir bjørnetjenester. For eksempel har TV-aksjon-journalistene, med sine bindinger til organisasjonene de jobber for under TV-aksjonen, ikke mulighet til å drive selvstendig, kritisk journalistikk på bistandsprosjektene de lager saker på. De har ingen forsikringer om at pengene ikke går til en korrupt diktator.

Kanskje den korrupte statslederen får sitte enda lenger med disse pengene, akkurat som tilfellet var da Bob Geldof forlenget konfikten i Etiopia med Live Aid? Og hva med de som virkelig trenger penger, men ikke får noe? Kritisk journalistikk kunne hjulpet.

Det er lettere å finne eksempler på mislykkede bistandsprosjekter enn vellykkede. Det er ingen tvil om at norske bistandsmidler går rett i lomma på korrupte afrikanere. I 2005 publiserte den internasjonale bistandsorganisasjonen Action Aid en rapport om 50 år med bistand. De viste at i noen tilfeller gjør pengehjelpen mer skade enn nytte. Da norsk bistandshistorie kom ut i tre bind i 2003 kunne ikke forfatteren si om 170 milliarder i bistand hadde virket.

Mange som har reist rundt i fattige land har mellom FN-kortesjene støtt på NGOer som ødelegger mer enn de hjelper, utenlandske «jordbrukseksperter» som råder folk til å satse på å dyrke noe nytt, for eksempel, som ikke fungerer i høylandet i Bolivia. Skrives det nok om det? Jeg burde gjort det selv.

Men det å drive bistandskritisk journalistikk krasjer med vårt selvbilde som verdens beste på bistand. Man forbindes raskt til FrP, og man blir redusert til en kynisk bistandsmotstander.

Nils E. Øy – generalsekretær i Norsk redaktørforening, er intervjuet i Dagbladet.no. Han ser ut til å mene at det er greit å risikere å kaste penger ut av vinduet, fordi «TV-aksjonen har blitt et årlig innarbeidet ritual.»

Det er jo nettopp dette jeg oppfatter som Tvedts poeng, at kampanjejournalistikken har bidratt til at TV-aksjonen er blitt et NRK-kvalitetssikret ritual som ingen stiller kritiske spørsmål ved.

NRKs sjef Bjerkaas har svart best i debatten så langt. Han er så ydmyk som han kan, til tross for at han innrømmer at Tvedts barske språk får ham til å gå i forsvarsposisjon.

– Vi driver kritisk journalistkk 364 dager i året, en dag i året driver vi kampanjejournalistikk. TV-aksjonen har et element av kampanjejournalistikk som ikke er lett å forsvare i forhold til pressens etiske regelverk. Men aksjonen er meget spesiell i norsk offentlighet, og har vært oppfattet som et gode, sa Bjerkaas på Dagsnytt 18.

Elin Florberghagen fra Norsk Journalistlag var også med på Dagsnytt 18 i dag. Det er tydeligvis lenge siden hun har vært på reportasjetur. Hun avviste at journalister på tur godtar å få utpekt intervjuobjekter og fotomuligheter.

Hun er vel antakelig forpliktet til å si slikt.

Fra Kirkens Nødhjelps rapport etter TV-aksjonen 2001:

«Reklamefilmen (slik omtales NRKs film) ble annerledes enn det vi hadde planlagt i utgangspunktet. Filmingen ble gjort i Etiopia av NRK på den opprinnelige ideen. Dessverre ble ikke resultatet slik vi hadde håpet, de foreldreløse barna i KNs prosjekt var veldig sky, uvant med kameraer og det samme var kvinnen som tok seg av dem. Det fungerte ikke så godt på film, de ble veldig anonyme og fjerne for seerne.»

Om noen lurte på det med Geldof: Han samlet inn 800 millioner kroner til Etiopia i 1985, og kritikerne hevder at det førte til at diktatoren Mengistu Haile Mariam kunne få millioner til våpen som forlenget borgerkrigen. Live Aid-penger skal dessuten ha blitt brukt til et brutalt tvangsflyttingsprogram som drepte titusener av mennesker. Pengene hjalp dermed Mengistu i hans brutale folkemord. Etiopia har det verre i dag enn den gang.

Oppdatert: Christian Borch i NRK Dagsrevyen har svart på den harde kritikken fra Borch. Han er med rette overrasket over den harde språkbruken til bistandsforskeren, men forsikrer at alle sakene han har vært med å lage for TV-aksjonen har vært kjempebra.  Han skriver ikke noe om sakene ville blitt laget om det ikke var for TV-aksjonen.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Går innvandrerregnskapet egentlig i pluss?

SSB har laget et nytt innvandrerregnskap. Det er Aftenposten som opprinnelig har saken. De har vinklet med at:

Innvandrerregnskap går i pluss

Førstegenerasjons innvandrere skaffer staten mer i skatt enn de koster i velferdstiltak.

NTB/Dagbladet.no vinkler saken slik (på forsida):

Lønnsomt med innvandrere for Norge

Staten får inn 17 milliarder skattekroner.

Jeg forstår tanken bak å vinkle slike saker positivt. Det er mange som er oppgitt over hvordan minoriteter behandles i mediene. Og om det er riktig at for eksempel somaliere skatter mer enn de får i trygd, er det en knallnyhet.

Men det gjør de ikke. Tallene lenger nede i saken ikke er like positive. Den innvandringskritiske bloggosfæren leser selvsagt hele saken, og ikke minst kritisk. Her får de en ny mulighet til å klage over den politisk korrekte pressen. Jeg venter i spenning.

Vinkelen er ikke uriktig, det må vi ta med, tallene er mottak av 11,7 milliarder kroner i velferdsordninger, betaling av 17 milliarder kroner i skatt. Men den er villedende.

Årsaken til at det blir så bra er at svenskene, danskene, polakkene er med i tallene, men det står det ingenting om i Aftenposten og Dagbladet.no.

Det er forresten noen gode nyheter å finne i tallene. Det dreier seg altså om førstegenerasjon, og det går i minus for utsatte grupper, men kanskje ikke så mye som man kunne frykte. Andregenerasjon gjør det antakelig betydelig bedre.

Men trygdebruken blant førstegenerasjons innvandrere fra Tyrkia, Marokko, Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan er betydelig, og langt høyere enn gjennomsnittet.
Penger fra velferdsordninger utgjorde 27–38,9 prosent av inntekten for disse gruppene (gjennomsnitt for landet er 11,6 prosent). Dermed kan man altså si at førstegenerasjon fra disse landene går i minus, de betaler ca. 2,1 milliarder kroner i skatt, og får 3,5 milliarder i trygd (2006). Aftenposten skriver imidlertid:

Selv for de mest belastede innvandrergruppene som somaliere, irakere og afghanere, utgjør inntekter fra arbeid og kapital en høyere del av inntekten enn velferdsordninger.

Her må man henge med i svingene. Aftenposten mener  med dette at de hadde mer i skattbar inntekt (7,1 milliarder), enn de fikk i trygd (3,5 milliarder), men de skatter altså ikke like mye som de får i trygd. Det går altså i minus, og det er det selvsagt mange gode, forståelige forklaringer på (som er en annen diskusjon).

Forresten har SSB brukt en skatteprosent på 30 prosent, som nok er vel høy for mange av disse gruppene, som kanskje har en skatteprosent som ligger 10 prosent lavere. Da blir statens inntekter mindre.

Surfer man litt rundt, for eksempel til Adressa, har de i brødteksten tatt med innvandrerer fra vestlige land drar opp snittet.  De er jo førstegenerasjon innvandrere de også, men det bør opplyses om at de er med i tallene likevel, slik at man unngår å forvirre leserne.

Det er interessant å se hvor forskjellig media vinkler sakene sine.

Meland Konsernet er for øvrig for fri innvandring, og mener det bør være en menneskerett å flytte seg dit man vil for å forsøke å forsørge familien sin og skaffe et bedre liv for barna. Nyheter om at innvandring lønner seg er altså svært gode nyheter. Men det må være riktige tall, ikke bare godt mente vinklinger.

9 kommentarer

Filed under Uncategorized

Hallelujah: SM, hårklipp, bibelhistorie, utroskap

TV2 og Dagbladet.no melder om at Leonard Cohens låt Hallelujah (1984) igjen er populær. Den ble først gjort til en hit av avdøde Jeff Buckley (1994). Nå for tida synges den på Idol-aktige-programmer verden over, topper britiske lister og i 2006 ble den gjort kjent igjen i Norge av«De nye gitarkameratene».

Det er mye oppgitthet blant de som ser på seg selv som purister. Det er startet en Facebook-gruppe til støtte for Buckleys versjon, mot X-factor-versjonen som herjer i UK.

Men denne låta har alltid blitt mikset og trikset med. BBC skriver at det finnes en versjon for alle.

Den eksisterer fra opphavsmannens side to nesten helt forskjellige versjoner. Og flere av de 180 som har spilt inn coverversjonen av den, har endret teksten på egen hånd.

Hva betyr strofene? Tolkningen avhenger selvsagt av hvilken versjon man velger.

Cohen selv sa en gang til Dylan at det var en feelgood-låt. Den første slutten han skrev kan kanskje ses på som optimistisk: «And even though it all went wrong, I’ll stand before the Lord of Song With nothing on my tongue but hallelujah!»

1988-versjonen hans er mer pessimistisk, kanskje det finnes en Gud, men: «As for me, all I’ve ever seemed to learn from love Is how to shoot at someone who outdrew you.»

Låta også blitt kalt en hymne til hymne-skriving. Det er bibelinnslagene som får noen til å tenke i de baner.

Prester har sagt at det dreier seg om å være oppriktig mot Gud.

Hallelujah betyr «pris Gud», men i denne låta er visstnok det bare et musikalsk virkemiddel, som yeah, yeah, dubidu.

Begjær og avvisning, kjærlighet og sex, skriver Neil McCormick i Telegraph at det handler om.

Seksuell kjærlighet er, trist nok det vi trenger, men er det det vi vil ha, mener Times Bryan Appleyard spørsmålet er. Cohen synger om det mislykkede forholdet, og sier at det ikke er noe mer i kjærlighet enn et «cold and broken hallelujah».

Kitty Empire skriver i Observer at Cohens sang er en perfekt, sekulær hymne. Hun mener teksten tar for seg et mislykket forhold, og parallellene mellom det å overgi seg til kjærlighet og religiøse følelser. Det er vel Cohens versjon 2 hun tenker på, siden de religiøse referansene finnes i den første.

I 1988 endret Cohen nemlig Hallelujah i en liveversjon, og de seksuelle undertonene ble tydeligere. Bare ett av originalversene var med nå. Sex og SM-versjonen ble senere gitt ut på plate:

And remember when I moved in you/The holy dove was moving too.

She tied you to a kitchen chair/ She broke your throne and she cut your hair/ And from your lips she drew the hallelujah.

Da John Cale ba om å få lage en versjon av låta, fikk han 15 vers fakset over fra Cohen. Han brukte visst mer enn ett år på teksten, og skrev 80 vers.

Så litt Bibel-trivia. Cohen sang i 1984:

Now I’ve heard there was a secret chord

That David played, and it pleased the Lord

But you don’t really care for music, do you?

Well, it goes like this, the fourth, the fifth The minor fall and the major lift The baffled king composing hallelujah.

David er Israels Kong David (han med Goliat) som i Samuelsbøkene i gammeltestamentet blendes av den vakre, men gifte Batseba (som muligens var påvirket av Satan selv). Han så henne bade på taket sitt, han lå med henne, hun ble gravid. Uria (han med posten), mannen hennes, var en av kongens trofaste soldater. David kalte ham tilbake fra krigen for at han skulle ligge med kona, men Uria nektet.

Dermed ga kongen ham en utsatt post i krigen og sørget slik for at han ble drept.

Gud likte ikke dette. David og B. fikk to barn, den ene døde etter en uke som straff, David aksepterte straffen. Den andre ble kong Salomo, som Batseba selv med sitt renkespill sørget for ble Israels tredje konge:

Her beauty and the moonlight overthrew you.

David var en stor musiker, og skrev ofte salmer med ord som hallelujah. Han offentliggjorde en av de  hellige akkordene sine, og Sauls onde ånd ble sluppet løs. Samuelsbøkene handler mye om rivaliseringen mellom David og svigerfaren Saul, som var den første kongen over israelittene.

Cohens hovedperson, på sin side, snakker i låta til en kvinne som ikke bryr seg om kunst («You don’t really care for music, do you?»). Han forklarer henne likevel om musikken. Og kvinnen ydmyker ham:

She tied you to her kitchen chair
She broke your throne and she cut your hair
And from your lips she drew the Hallelujah

Dette med håret er et hopp i Bibelen. Cohen har funnet fram til en annen slem dame, og forteller om Samson, som lot håret vokse fordi det ga ham styrke. Han var sterk i 20 år, helt til hans svikeraktige kjæreste Dalila fant ut at håret var hemmeligheten. Hun klippet ham i søvne, han ble fengslet og fikk øynene stukket ut, før han ble langhåret igjen, veltet et tempel og drepte 3000. 

I låta gjør hovedpersonen feil og kaller seg svak, men han er også klar for å stille foran «Lord of Song» med «nothing on my tongue but ‘Hallelujah’.»

Guardian diskuterer hvilken coverversjon som er best.

BBC er gode på bibelhistorie.

Meland Konsernet er forresten sjokkert over at Konsern Sjefen av uforklarlige grunner har valgt å friske opp den elendige tentamens-sjangeren «dikttolkning».

Her er Batseba, forresten.

512px-willem_drost_-_batsheba_met_de_brief_van_koning_david

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dette er ikke en passiv-aggressiv beskjed

Meland Konsernet er opptatt av det som postes på bedrifters intranett, og ber alle som har intranett på jobben om å sende oss de beste meldingene derfra på astrid.meland@gmail.com (nb! autentisk coorporate intra nett skrivemåte er viktig).

Intranett er nemlig noe av det morsomste som finnes i bedrifter, kanskje med unntak av passiv-aggressive beskjeder.

På kjøkkenet vårt på jobben finnes det flere slike lapper, irriterte forsøk på å gi beskjed på en høflig måte om at folk må sette ting inn i oppvaskmaskinen etc. På en slik lapp står det også en pil og «dette er en passiv-aggressiv beskjed.»

Det finnes en morsom blogg for dette, den heter passiveaggressivenotes.com

Sjekk hva de gjorde, de som måtte ventet i en halvtime uten å få servering.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Tullesak på VG Nett

Alle aviser publiserer tullesaker av og til, og ikke sjelden involverer de dyr.

I dag er det VG Nett som har gjort det samme som bla. The Sun og Daily Mail. Det handler om en argentinsk ettåring som visstnok er holdt i live av katter. De skal ha holdt gutten varm, gitt ham mat og vasket ham. Avisene drar paralleller til Jungelboken og Mowgli. Noen engelske aviser skriver også at han er «oppdratt av katter».

– Politiet mener at kattene la seg inntil gutten for å varme ham på nettene, da den iskalde temperaturen kunne medført at han frøs i hjel, skriver VG Nett.

Det er sommer i Argentina nå. VG Nett skriver dette skjedde i Posadas, der er værmeldingen for i dag er maks 41 grader, minimum 24. Yr.no melder også om varme, med time for time-oversikt. Det var nok ikke vesentlig kaldere for noen dager siden, da gutten ble funnet.

Det var politikvinnen Alicia Lorena Lindgvist som oppdaget barnet, skriver avisene. Hun så en gjeng med katter sitte veldig nær hverandre, noe hun mente var uvanlig. Hun tok en titt, og fant guttungen i rennesteinen. Han sov visstnok rolig med åtte katter oppå seg. De slikket ham fordi han var skitten. Og da hun gikk nærmere, ble kattene sinte, de skulle beskytte gutten. «Leger» sier at guttungen ville dødd uten kattene, som holdt ham varm.

Faren til gutten ble senere funnet. Han er en hjemløs som sa at han hadde mistet gutten sin for flere dager siden under pappinnsamling.

Dermed er det altså allerede klart at dette ikke dreier seg om en gutt som er oppdratt av katter. VG Nett skriver heller ikke det, de tar flere forbehold og passer på å sitere, men de skriver at kattene bevisst skal ha hjulpet guttungen.

De har lenket til det som ser ut til å være den argentiske kilden, TD, det er bra. De velger å slå opp saken. Det er vel den naturlige konsekvensen av at de vurderer historien som solid. Om alt som hevdes virkelig var riktig, ville det vært en stor sak. Om en norsk ettåring hadde vært alene i flere dager, ville det forresten vært oppslag, katter eller ikke.

Det som kan være riktig i saken er at kattene har holdt gutten varm, siden de lå oppå han. Men vi kan ikke vite det, siden det er uklart hvor lenge dette har foregått og hva gutten ellers har drevet med på egen hånd. Det ser jo for øvrig ut til å være lite iskaldt i området nå.

Resten er bare tullball. Kattene har ikke brydd seg om gutten. Matinnsamling for ham har de ikke bedrevet, det er nok heller søppel og egne matrester som lå og slang. At de hveste da politikvinnen gikk nærmere, er ikke rart, siden villkatter ofte gjør det mot mennesker. At det gjorde det for å beskytte gutten er en tåpelig tolkning av situasjonen.

En veterinær eller annen kattekjenner kunne kanskje utdypet dette. The Sun, som alle de britiske avisene siterer, har faktisk gjort den jobben, og skriver:

A spokesman for Thames Valley Animal Welfare, which deals with feral cats and strays in Berkshire, said: ‘They would have viewed the baby like a big hot water bottle.

‘Cats will cuddle up to anything to keep warm, even dogs. (…) Cats in Argentina stay in large packs to survive – much more than cats over here.’

Jeg jobber forresten i Dagbladet.no, og ja, jeg synes vi har en del tullesaker der også. Sist jeg rapporterte om tullesak i VG Nett dreide det seg om en røykende skillpadde.

17 kommentarer

Filed under Uncategorized