Heroinister må ikke ha dop hver dag

Vestre vil ha heroin på resept og i Bergen har visst afrikanere allerede startet med gratis heroin til tenåringer.

Høyresida er imot, men Venstres forslag kan kanskje ha noe for seg. Det er ikke så mye mer oppsiktsvekkende enn at man deler ut metadon og subutex, selv om noen tror de to stoffene er hhv. brevann og gulrøtter. Noen enkel quick fix er ikke utdeling av dop uansett.

Metadon omsettes på Plata (hvor den er for tiden er litt uklart), akkurat som heroin. En stor forskjell er at halveringstiden er lengre for metadon, altså tiden det tar før konsentrasjonen av virkestoffet er halvert i blodet.

Hvor lang denne halveringstiden er er omdiskutert, og oppgis svært forskjellig av ulike eksperter. Helsedirektoraret mener det er 3 – 4 timer for heroins del, mens metadon varer nesten en hel helg. Dermed sies det at abstinenssymptomene uteblir med metadon, mens heroin må fylles på hele tiden. Jeg ville kvalitetssikret den informasjonen med en på Plata.

Tanken til Venstre at vel at narkomane tar dop for å unngå abstinenser, altså få en friskmelding, som det heter. Da er det kanskje ikke så nøye hva de tar, om det er heroin eller metadon.

Men det er en utbredt misforståelse at heroinister må ha dop hver dag. De tunge stoffbrukerne er faktisk ikke tyngre enn at de frivillig tar pause i dopbruken.

Flere undersøkelser anslår at faste brukere av tunge stoffer i gjennomsnitt doper seg litt over 200 dager i året. Kroppen trenger pauser hvis den skal overleve misbruket. Mange heroinister avstår frivillig fra stoffet i perioder ved å senke sin egen toleranse og slik redusere kostnadene ved å ruse seg.

Den norske forskeren Anne Line Bretteville-Jensen sier at antallet dager en sprøytemisbruker injiserer heroin, «godt kan ligge nærmere 200 enn 365 i snitt over noen år».

Dermed er det trolig feil når behandlere, politikere og presse gjentar at brukere trenger for eksempel 3000 kroner dagen for å opprettholde sin uvane og dermed må skaffe seg en million illegale kroner i året, siden det blir resultatet når dagsbehovet ganges med 365.

At man blir svært avhengig av narkotika er også betydelig overdrevet i populærkultur og i medier. Forsker Hans Olav Fekjær skriver at når rusavhengige tilbys penger eller verdisaker for å holde seg rusfrie i uker eller måneder, velger rundt halvparten å gjøre det.

De aller fleste som eksperimenterer med narkotika slutter med det helt uten hjelp. Abstinensene beskriver Fekjær som en influensa: Magekramper, svette, kvalme, diare, hodepine, søvnvansker og muskelsmerter.

De aller fleste avvenninger skjer uten bistand, for eksempel godtar sykehuspasienter som er blitt avhengig av morfin i de aller fleste tilfeller abstinensene.

En komplisert livssituasjon betyr nok mer enn fysisk avhengighet.

Oppdatert: Bjarne Håkon Hansen vurderer å dele ut heroin.

Det synes eksnarkomane Knut er bra.

Andre narkomane jubler.

Blå-Kors synes det er misforstått hjelp.

Professor synes det er dyrt og dumt.

Fagmiljø støtter heroinforslag.

21 kommentarer

Filed under Uncategorized

21 responses to “Heroinister må ikke ha dop hver dag

  1. De siste dagenes dopdebatt har også belyst et annet forhold: Fraværet av prinsipiell debatt i Norge. Da stasjonssjef Kåre Stølen på Grønland politistasjon fortalte at han og kolleger skulle overtale byens tunge misbrukere til å flytte til Eidsvolds plass utenfor Stortinget. Hensikten var å presse de folkevalgte til å fatte vedtak i tråd med politiets ønsker.

    Jeg tenkte straks at Dagsavisen hadde feilsitert Stølen. Men tvert imot, han dementerte ikke. Tvert imot ble han overøst med ros fra politikere, sosialarbeidere og kommentatorer.

    Ingen, etter det jeg så, reagerte på at Stølens initiativ kan oppfattes som voldsmaktens selvtekt i politikken. Jeg har vondt for å forestille meg et annet land der knapt noen påpeker det anti-demokratiske i slike ideer og likhetstrekkene med strømninger vi en gang lærte å mislike. Nå går alt an, så lenge det er i det godes tjeneste.

    Inntil i dag. Svein Tuastad, statsviter ved UiS, kritiserer endelig politiet.

  2. Hmm.. litt ironisk at dette forslaget til Venstre kommer først nå, mer enn ti år etter at heroin på resept spredte seg fra England til kontinentet. Er det virkelig fortsatt slik, selv i dagens globaliserte virkelighet, at det tar ti år før «nye» ting når våre nordlige breddegrader?

    Skrev hovedoppgaven min i journalistikk om heroin på resept i 2000 – da hadde jeg fulgt utvklingen innen den såkalt skadebegrensnings tilnærming til narkotikapolitikk siden 1995 og det var noe sånt som tidobbelt så mange som døde av metadon som heroin overdoser i England – sist gang jeg snakket med mine kilder i behandlingsmiljøet i England (2007) var man mer eller mindre gått helt bort fra heroin til subutex. Tidslinjen her, og den totale mangelen på fremgang, gjør at jeg beundrer de som orker å jobbe i eller med dette feltet dag ut og dag inn.

    Men alle behandlerne jeg har snakket med + research bekrefter konklusjonen din om at det ikke er hvem som helst som virkelig blir avhengige: de som havner på gata i 10 år+ driver ofte en form for selvmedisinering (store traumer eller psykiske lidelser som ligger under).

  3. Jøss, så interessant å høre! Jeg vet lite om forsøkene med heroin i England, men er det sånn å forstå at de har sluttet både med heroin og metadon, og bare bruker subutex? Hvorfor i tilfelle?

    Forslaget fra Venstre har vel vært snakk om før også, særlig Unge Venstre tror jeg har stått for dette lenge. Men det er vanskelig å få gjennom, når Laila Dåvøy og mange andre på Stortinget ønsker at hovedmålet fortsatt skal være å fjerne narkotikaproblemet.

  4. Thomas

    Bra innhold!

  5. Helges spor er bra! Det hadde jeg ikke tenkt på i all funderingen over hvor Plata egentlig er. Forresten burde politiet eller politiforbundet eller hvem det er som driver på med disse aksjonene, leie seg et PR-byrå eller en medierådgiver. Tiltroen er ikke akkurat på topp når de både har kollektiv juksemagesjau og finner ut at de skal drive narkopolitikk på egen hånd.

  6. OJO

    jaja , har brukt H mer eller mindre siden 1990 og de dagene jeg ikke klarte kr til dop så vet vel de som skjønner noe hvordan de nettene har vært !

    jeg har søkt meg inn på Lar , har ventet rundt 6 mnd nå , dette er for jævligt også , det koster meg rundt 1000kr hver dag bare for å holde meg frisk , skeiv hva er det for noe ???

    OJ

  7. Interessant å høre fra deg! Håper du får komme inn på Legemiddelassistert rehabilitering, LAR, som jeg måtte google opp, kjempesnart. 1000 kroner er mye penger, ser for meg at det ikke er mulig å skaffe det hver dag?

  8. Mye bra skrevet her. Det er fint å se reflekterte meninger rundt dette temaet, som i så lang tid har vært preget av reaksjonære og følelsesmessige tilnærminger til problemer som så sårt trenger å bli belyst av vitenskap og rasjonalitet.

    Jeg mener det er to fundamentale oppfattninger som ligger til grunn for narkotikaforbudet og hvordan folk tenker på dette. Først og fremst, så er hele konseptet rundt «avhengighet» en fallitterklæring fra start av, hvor vi gir stoffene alt for mye makt. De fortjener ingen makt overhodet, da all kontroll ligger hos brukeren. Som nevnt av andre her, så er det psykologiske og situasjonsbetingede problemer som ligger til grunn for såkalt «avhengighet», og kan således beskrives som en form for selvmedisinering.

    Dette støttes forøvrig gjennom forskning. Nikotin er det stoffet flest folk blir «avhengig» av. Rundt 30% av brukergruppen utvikler et problematisk forhold til det. For hasj er det under 10%, alkohol 15%, kokain 17% og heroin 23% (!). Dette beviser klart og tydelig at stoffene har lite eller ingenting med avhengighet å gjøre. Ansvaret ligger hos brukeren, og at vi innrømmer dette tror jeg må være første steg mot rusfrihet.

  9. Marie

    Jeg støtter forslaget. Oppfordrer også alle til å besøke Foreningen for Human Narkotikapolitikk sine sider, og hjelpe oss framover.
    http://www.fhn.no

  10. Hmmm…

    Jeg har bodd sammen med en heroinist i seks år, men jeg kan ikke huske at èn eneste dag var noen slags «hviledag» på noen måte…

    Fantes det ikke knark eller penger ble det et helvete med abstinenser. Det var ikke snakk om å kunne «ta fri» på grunn av at det var julaften eller noen annen høytid, nei. Det var full trøkk hele tiden det. Og ALDRI, ALDRI ALDRI en eneste dag var rusfri eller hviledag. Hvem er det som har servert deg den informasjonen der?

  11. NM

    Har brukt heroin selv. Så jeg heller skjønner ikke hvor du har fått den ideen fra, om at heroinister ikke trenger dop hver dag. Abstinensene er langt verre enn en influensa. Folk har dødd under abstinenser, hjertet har ikke tålt det.

  12. Balthazar

    Til Lille Ccraft og NM

    Har studert kriminologi og psykologi, og det virker som det foregår en slags ideologisk drakamp mellom akademikere som ønsker og se den sosiale/samfunnsmessige biten, og de som ønsker å se på den fysiologiske «hjerne-tekniske» biten av rusmisbruk/avhengighet. De som favoriserer den ene tilnærmingen (sosiologer, kriminologer etc…) har ikke peiling på hvilke argumenter/forskningsdata de som favoriserer den andre tilnærmingen (psykologer, leger etc…) har. Jeg tror det er derfor vi blir foret med så mye motstridende informasjon om dette. Spesielt samfunnsvitere vet ingen ting, og vil heller ikke vite noe om hvordan hjernens kjemi og fysiologisk avhengighet fungerer.

    Tenkende mennesker (= ikke akademikere) klarer naturligvis å forstå begge perspektiver, og ser at det kan være vel så, eller kanskje mer utfordrende å takle/skape et rusfritt liv (veien videre) som å klare seg gjennom abstinensperioden, uten å måtte bagatellisere fysiologisk avhengighet av den grunn.

    En nær bekjent av meg var schizofren og tok heroin nettopp som selvmedisinering som andre kommentarer her antyder. Jeg tror dette er meget vanlig. Hun hadde røyket det tidligere, og tok deretter en standard brukerdose gjennom sprøyte. Da hun hadde tatt halve dosen, døde hun av OD. Jeg vet ikke hvor vitenskapelig dette er, men det har fått meg til å tenke. Hvis hjernen utvikler så høy toleranse (= hjernens fysiologiske «mottiltak») hos en vanlig bruker, at de må ha det dobbelte av det som kan drepe oss vanlige for å bli høye, er sannsynligvis abstinensene ganske jævlige. Disse «mottiltakene» eller kompensasjonene er jo nettopp det motsatte av det som gjør at du føler deg så bra når du er rusa.

    Skål for alle som tåler å se utenfor sitt spesialfelt!

  13. Lise-Lotte

    Hvem har skrevet dette, og hvor er kildene. Har aldri hørt at heroinister har hviledager.

    Om det er Fekjær sin bok «Rus» du sikter til har jeg lest boken og den godeste professor viser liten innsikt i opiodavhengighet. Han har mye kunnskap om alkoholavhengighet, men det er mye som tyder på at han ikke har god nok kunnskap på andre rusmidler.

    Det er forøvrig ikke abstensene opiodavhengige er mest redd for, men det å måtte forholde seg til følelsene sine.

    Jeg er ikke rusavhengig selv men har mye kunnskap. Mye tyder på at rusavhengige ikke er like psykisk sterk som andre, og kanskje var det slik i utgangspunktet også. Er ikke alt man kan se på folk.

    Men dette med hviledøgn må du dokumentere for det har jeg aldri hørt noe om.

  14. Lise-Lotte

    Et godt råd til deg og alle andre som ikke vet hva dere skal mene. Ta dere en tur ut i miljøet og snakk med f.eks en bladselger før dere uttaler dere. Ikke bare les en bok skrevet av en som aldri selv har vært rusavhengig.

  15. Balthazar

    Eh… rettelse. Jeg skrev:

    Hun hadde røyket det tidligere, og tok deretter en standard brukerdose gjennom sprøyte.

    Det jeg mente var at hun tok sin første, og siste heroindose gjennom sprøyte flere måneder senere, altså ikke rett etter å ha røyket. Tror hun bare hadde røyket én gang eller noe.

  16. Anonym

    Astrid Meland. Ser bare at du ikke kan se hvordan det kan fremskaffes 1000,- kr. pr. dag. Det er mange muligheter. Salg av stoff og foreskrevne medikamenter for eksempel. Prostitusjon(vanskeligere nå). Innbrudd og heleri, osv. Kun fantasien setter grenser 🙂

    Er for øvrig ikke enig i at heroin skal deles ut som om det var en medisin. Det er neppe et særlig bra stoff for kroppen uansett hvordan man vrir på det. I verste fall vil man også få langere som retter salget mot stadig yngre grupper.

    Dersom man kvalifiserer for det, så er vel LAR like greit? Samtidig burde det kanskje vært krevd at man tok i mot behandling de første månedene etter oppstart. Spesielt som et smutthull for de som ikke fyller kravene til opptak pga. alvorlig problematikk i forhold til blandingsmisbruk(går på «alle» stoff). Dette i sammen med en fornuftig boligpolitikk for de vanskeligsstilte, så tror jeg nok vi kunne gi disse ulykkelige menneskene en fair start i sin rehabilitering.

    Sikkert ikke verdens enkleste sak dette her. Ikke sikkert det er de beste løsningene heller. Men jeg tror i hvert fall det kunne ha noe for seg.

  17. Helge

    Jeg foreslår at de som ikke tror på avhengighet, begynner å røyke eller snuse ca 4-6md, og så slutter på dagen. Og med å slutte, så mener jeg ALDRI ta en sigg eller ei lita prille igjen. Jeg tipper at ca 10-7% hadde klart det. Samme hvor motiverte gjengen var i utgangspunktet før de begynte.

  18. Ambi Valente

    Om jeg støtter forslaget til helseministeren er jeg ennå langt fra sikker på, men er langt fra sikker på om forslaget bare skal forkastes. Det som skaper usikkerhet hos meg er en rekke faktorer hvor jeg ikke klarer å forsone meg med et endelig standpunkt.

    Umiddelbart skriker fornuften nei til et slikt forslag. Primære årsaken til dette er at det i dag i liten grad finnes mennesker som kun bruker opiater, for de fleste jeg treffer gjennom min jobb med rusavhengige viser det seg ofte at flertallet i langt større grad har et mer sammensatt rusmønster der ulike rusmidler kombineres. Dette er en av de vanlige problemstillingene som oppstår blant LAR pasienter, substitusjonsbehandlingen med enten metadon, subutex eller subuxone enten står i fare for eller opphører på grunn av et samtidig misbruk av blant annet benzodiazepiner eller sentralstimulerende stoffer (eks. amfetamin). Med dette som utgangspunkt har jeg vansker for å se at utdeling av statlig finansiert heroin skal være en redning. Er det bare meg, eller er det ikke noe naivt over dette? For, av de som daglig mottar sine doser fra LAR er det sannsynligvis mange som er overdoserte, en tanke jeg har utfra at det finnes mange som selger deler av sin dose til andre.
    Spørsmålet blir vel da hvorfor skal statlig finansiert heroin gi bedre resultater enn hva LAR eller MAR klarer å produsere ved hjelp av subutex og metadon?

    Jeg er på ingen måte enig med Laila Dåvøy som hevder at et slikt tiltak vil si det samme som å gi opp mennesker som er rusavhengige ved å finansiere heroinmisbruket. Det er vel det samme som å si at alle som er i LAR er en gruppe mennesker som er gitt opp. Det er mange som har fått en bedre hverdag etter LAR behandling. Til tross for at det kan se ut som det er med livet som innsats ut fra overdoser med metadon. Holdningen bør vel heller være at dette er en gruppe mennesker som er i behov for medikamentell behandling for å fungere i hverdagen, på lik linje med andre kroniske lidelser?

    En annen holdningsendring som nok vil være nødvendig å endre på er etter min mening synet på årsaker til hvorfor rusmisbruk oppstår. Fremdeles er det alt for mange i behandlingsapparatet som mener rus er noe selvforskylt, til tross for forskning indikerer bakenforliggende årsaker som blant annet traumer og psykiske plager. Bedre psykiatrisk oppfølging av rusmiddelavhengige vil sannsynligvis være et tiltak som kan bidra til positiv endring.

    Men da er det nok nødvendig å ha en forståelse for hva avhengighet er. Ut fra diagnosesystemet ICD-10 er avhengighet 2-delt, den fysiske og den psykiske. Og ved rusmidler er det vanligvis den psykiske avhengigheten som er mest fremtredende. Det er også derfor rusavhengige til tross for å ha vært rusfri i lengre tider havner tilbake til en hverdag med rus. Dette må være den mest naturlige forklaringen da de fysiske symptomene ifht abstinenser avtar etter forholdsvis kort tid. De fleste rusavhengige oppgir også dette som et faktum i samtaler.

    Men likevel, tiltross for at mye sier meg at en ordning med statsfinansiert heroin er dårlig er jeg likevel postiv til Bjarne H. Hansens utspill. Kanskje man skal heller se det som en provokasjon mer enn et forslag? Det er hvertfall effektfult for å skape debatt og engasjement, noe som er nødvendig og viktig i arbeidet mot å bedre situasjonen til rusavhengige.

    Avslutningsvis vil jeg bare føye til at Fekjærs bok er ikke en bok han har forfatte kun basert på egen erfaring. Det er en rekke referanser til primærkilder bygger grunnlaget for hans påstander i boka «RUS».

    En annen vesentlig ting, som undersøkelser viser (også nevnt bl.a. av Fekjær) at det er en liten andel av rusmiddelavhengige som bruker heroin. Omfanget av misbruk av andre rusmidler som amfetamin og alkohol er langt større, noe som medfører at denne debatten vil man ha igjen ganske snart dersom man bare velger å rette fokus mot heroin.

    Jeg håper hvertfall at denne debatten kan foregå på et seriøst plan der mennesker er løsningsorienterte og legger bort fordommer. Viktigheten av å få i gang tiltak må også prioriteres foran lange resultatløse debatter.

    Om man ble så mye klokere av mitt innlegg er vel heller usikkert, uansett er det tanker jeg godt kunne tenkt meg noen tilbakemedlinger på.

  19. Kristine M. S.

    Abstinenser oppskrytt?? Jeg er ung men alikevell har jeg tidligere vært rusavhengig i flere år og jeg vil ikke si at de er oppskrytt! Ok så kan man samenligne det med influensasymtomer fordi symtomene ligner men jeg skal love deg at abstinensene er mye værre enn en vanlig influensa. Desuten kommer kramper og rykninger i armer å ben noe som er helt fælt, det gjør vont å bevege på seg og man skifter mellom å være varm og kald , også gjerne samtidig. Det er et helvete og jeg aner ikke hvordan jeg kan forklare det i ord, men jeg vet at jeg ikke takler det what so ever og jeg ville aldri latt meg bli syk frivillig, ihverdfall ikke for å lade opp så jeg skulle overleve for når jeg var på kjøret var livet mitt min minste bekymring. For å være ærlig så trodde jeg at jeg ville dø av en overdose før jeg var 20.
    Kansje du burde lese litt mer om temaet?

  20. Sant som du sier at de fleste som har vært avhengige av narkotika, har avvent seg selv utenfor helsevesenets varme favn.

    Men: Hvor stor prosentandel av disse som er heroinister, vet ikke jeg. Det er ikke for ingenting at LANGT de fleste (som bruker andre harde stoffer) holder en respektfull avstand til heroin. Fordi ikke bare fjerner stoffet midlertidig dine smerter, sorger og bekymringer, men det gjør deg bokstavelig talt drit dårlig dersom du plutselig går fra vanlig dose til ingenting.
    For ikke å snakke om at alle de tingene personen har å angre på, bekymre seg over osv, treffer en nykter rusmisbruker som en murstein. Det ER ikke «så lett» å slutte, og jo lengre man har vært fast inventar i et rusmiljø, dess vanskeligere er det å komme tilbake til et godt liv som edru. Det er ingen vits i å bli edru om alt bare er vondt og vanskelig og ensomheten skriker rundt ørene.

    Derfor er det viktig å jobbe forebyggende på alle måter (ta vare på barn, styrk det psykiske helsevernet osv), det er viktig å ha lavterskeltilbud for personer som opplever at de har problem med rus – lovlig eller ulovlig sådan (hvor anonymiteten til brukerne beholdes), det er viktig å bygge en mye lettere tilgjengelig rusomsorg, og jeg syns at de slitneste heroinistene bør kunne få medisinsk heroin fra Staten. Det er økonomisk gunstig – men om det ikke hadde vært det, hadde det like fullt vært en ENORM lettelse for de sjelene som sliter med dette i livet sitt.

    Lavterskeltilbud (jobb) for rusbrukere må også videreføres i hele landet, slik at disse menneskene får et lettere tilgjengelig valg om å bidra med arbeid mot penger – når formen tillater det.

    Uansett hva som blir utfallet – lykke til – til alle dere som opplever problemer med rus – jeg håper at dere på en eller annen måte kan få/finne en større ro – om den kommer gjennom fullstendig stopp med rus, eller gjennom at dere kan slippe å kjempe kamp etter kamp for å holde dere oppegående med rus – ved at dere kan få det fra Staten.

  21. Først ta tak i fortiden,jobb med alt av mangler,og traumer,vonde minner osv , for med selvrespekt og selvkontroll så tas kontrollen over rusproblemet grundig, og man har en ståplattform å bygge et liv på som grunnlag. Jeg sluttet på Heroin som 16 og et halvt åring. Ja, begynte tidlig, noe mangen barnevernsbarn dessverre gjør. i nesten fire år ruset jeg meg på alt annet enn Heroin til tross for at jeg var en kasteball rundt i til sammen 17 instutisjoner og byer/tettsteder. Skal ikke legge skjul på at jeg var en vanvittig vanskelig «oppgave» for dem å håndtere, og jeg ble for politivold og min egen sikkerhet puttet på den gang Norges strengeste tiltak som bestod av 4 vakter og 2 ungdommer pr hus. 1 og et 1/2 år fikk jeg i straff, og ble umyndiggjort over myndighetsalder. Når jeg var 18 1/2, etter endt 1 1/2 år så fikk jeg flytte for meg selv (med tilsynsfører). Grunnlaget mitt for å klare meg da var vel så godt som null, i og med at jeg ikke visste hvordan jeg skulle være alene, «normal», komme meg på f.eks. skole frivillig, fungere faglig +++ For ingen av de tingene lærte jeg i tiden under barnevernet. Og respekt for offentlige instanser visste jeg ikke hva var. Politiet var en hverdagslig del av livet mitt, og når vi lekte politi og røver så slapp noen og ta på seg rollen som politi, siden de vi var og prøvde å være konstant på rømmen, og alltid med politi i hælene. Dette gikk selvfølgelig rett til helvete når jeg flyttet for meg selv.Det var åpent hus og full fest hver dag, med beslag på beslag etter politiet var der uten å overdrive tilstede utenfor hver dag,og tok seg inn flere ganger i uka.Jeg fikk beskjed om soning etter 6 mnd i det «fri», med mindre jeg var veldig motivert for behandling,noe jeg sa ja til og fikk sone der.etter 8 mnd var jeg fri, og GRAVID! Jeg tok prøver under hele svangerskapet, ruset meg overhodet ikke,levde veldig sunt, og fødte en stor frisk nydelig gutt på 4 kilo 53 cm. Den dagen sa barnevernet lykke til, og forduftet. Jeg satt fullstendig alene igjen med en baby,ansvar for økonomi, husleie,søknader på ALT mulig og alt annet som følger med å få barn, og leve normalt, rusfritt og lovlydig.Dette gikk strålende faktisk, for endelig hadde jeg noe å leve for,en som var avhengig av at jeg var sterk,stabil og tok riktige valg.Faren fortsatte livet sitt med rus og all form for kriminalitet,og havnet i koma etter en bilulykke pga rus. Etter hvert flyttet vi sammen med min tidligere ungdomskjæreste som var både rusfri, og gjorde det bra jobbmesssig+++. Livet var supert. Dagen han døde begynte alt. Jeg var knust, og hadde ingen å gå til utenom hans mor som var oss veldig nær,kalte seg selv for min sønns bestemor,avlastet annenhver helg, men som selvfølgelig var i den jævligste situasjonen en mor kan komme i. Derfor ble valget mitt å spørre barnevernet om hjelp en periode, og fikk avlastning hver 3.helg så jeg kunne sørge jeg å, da jeg selvfølgelig foran sønnen min måtte være den sterke.For han så var det hans pappa, og jeg var livredd for at dette skulle påføre ham traumer senere. Dessverre så ble problemet mitt gjen da jeg hadde barnefri helg at jeg igjen var alene, noe som begynte med mer og mer vindrikking disse dagene,og til slutt resulterte i at jeg sprakk på kokai og amfetamin.For jeg fikk fullstendig angst når jeg ikke hadde noen rundt meg,og dette var min automatiske løsning dessverre. Jeg fortalte dette til barnevernet,og ba om hjelp før det gikk helt galt.Jeg ruset meg aldri med sønnen min tilstede, men var livredd for at den dagen kunne komme. Jeg fikk ingen hjelp pga omfanget mitt ikke var stort nok, og valgte etter en tid å legge meg inn på egen regning.DA gikk barnevernet for omsorgsovertakelse og brukte hele fortiden min,som aldri før hadde vært en bekymring imot meg.De vant i nemda,tapte i tingretten, uten noe nytt grunnlag kjørte de undersøkelse en gang til.ville opp i nemda igjen,men fant ikke noe galt.Men gav seg ikke.Etter 6 år tok de sønnen min på akuttvedtak mens jeg var i syden på mine to barnefrie ukers ferie.Dette pga av rene løgner av en far med da 57 avgjorte dommer, 8 uavgjorte,null foreldreansvar eller omsorg siden han aldri var interressert i dette, og en MASSE bidragsgjeld å bli kvitt som motiv.Så etter seks år med kamp så klarte BV å trikse til seg sønnen min bak min rygg, som ble omtalt av skole ++++ som en trygg, glad, blid , sosial, sunn, energisk og morsom gutt som da hadde bodd med meg i over 10 år.Jeg la meg på nytt inn for å ikke falle tilbake til rus i dette helvete.Etter nemdas vedtak tippet det, og jeg prøvde å ta livet mitt med en heroin overdose, vedtaket var samvær med tilsyn 6timer 5 ganger i året pga. min innleggelse beviste at jeg fortsatt slet med rus.Dette var heller en dyr sikkerhet for at sønnen min ikke mistet sin mor til rusen igjen.Nå 2 og1/2år senere med nok et helvete med rettsaker,og forberedelser som fulltids jobb ,men en håpløs kamp med min fortid tydeligvis, så er jeg forlovet med en tidligere fulltidsansatt barnevernspedagog (i 8 år) , jobber nå i det offentlige og vi skulle vi ha våres 1. barn sammen, samtidig som sønnen min endelig skulle komme hjem omsider. Istedenfor ombestemte de seg da d ble byttet saksbehandler i saken, og uten og kjenne meg ble fra seg over fortiden min(under deres omsorg) ombestemte de seg, 5 dager siden kom 7 poltimenn+3ambulansepersonell,4 politibiler+1 ambulanse og hentet meg hjemme for tvangsinnleggelse. Noe alle i min sak er informert om at er VELDIG skadelig i mitt tilfelle der jeg har relasjoner som er direkte ødeleggende for meg fysisk og psykisk og bli påmint om, og kan ødelegge hele min behandling av avinstutisjonisering, jobb med traumer+++++. Speselt med lidelsen post traumatisk stress syndrom. Jeg ble kjørt i ambulanse med fulle sirener og blålys+ politieskorte fraktet etter to dager fra aker til Ullevål for å måtte gjennomføre abort. Med en følelse av at veggen jeg står å skaller i for å kommme gjennom med noe som helst er bevist laget av skuddsikkert glass nå så sprakk jeg etter nesten 16år fri fra heroin(unntak overdose bevisst), og synd og si det så reddet det nok livet mitt den dagen.For etter aborten var alt av «hjelpeapparater helt andre steder enn der». Jeg gir meg ikke!!!, MEN DETTEER IKKE HVA VI BURDE KUNNE FORVENTE SKAL KUNNE SKJE I «TRYGGE» NORGE. Disse ressursene på å ødelegge livet våres, kunne ha hjulpet så mangen med det de faktisk trengte for å få et godt liv!!!!!!!!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s