Daily Archives: desember 2, 2008

Internett: Et offentlig skrekkabinett

Debutent Agnes Ravatn (født 1983) skriver om internett i Dag og Tid.

Internett er «sosialpornografi, personleg tragikk, eit pervertert offentleg rom. Ei gjennomforsøpla offentlegheit. Eit destruktivt skrekkabinett. Den totale skamløysa rår. Noko av det mørkaste eg har sett i mitt liv, har eg sett der.»

Ravatns surfevaner vet jeg ikke noe om, men det kan tyde på at de ikke er helt sunne. Hun mener årsaken til at det går så dårlig på nett er at samfunnet har blitt skikkelig, skikkelig sykt, alle vil nemlig ha oppmerksomhet (i motsetning til tidligere tider, da einstøingen var et ideal for oss nordmenn) Hun moraliserer, kanskje over sin egen generasjon:

Ein må bli anerkjend som individ, koste kva det koste vil. Når ein formidlar noko via internett, kommuniserer ein med ein ansiktslaus masse, og dermed blir terskelen for å vere overskridande privat lågare.

Nettopp, i motsetning til TV, for eksempel?

Tja, hvor skal vi begynne? Det er ikke så uvanlig at nettet får skylda for Alt Som Er Galt. For eksempel at folk mobber hverandre (som om de ikke alltid har gjort det), at folk er avhengige av poker og porno og blir voldelige (som om det ikke var mennesker som sto bak.)

Jeg tror heller på potensialet i mennesket, om man kan si det slik. Selv om det selvsagt også er slik at nettet med sin geniale teknologi gjør det lettere for slemme mennesker å komme i kontakt med hverandre. Publisere stygge ting har de kunnet gjøre alltid.

Kringkaste det også. Naziradiostasjoner og lignede har eksistert lenge. Og før/etter var det andre teknologier tilgjengelig som gjorde det mulig å kringkaste styggedom.

Menneskeheten står bak mange ugjerninger. Mørke ting som Agnes har kommet over, eksisterer nok i miljø nær oss, og har alltid gjort det.

At vi får kjennskap til det er kanskje ikke det verste som kunne skje?

Den nettsiden hun refererer til der en psykisk syk person har hengt ut offentlig personell, finnes sikkert på papir også. Og folk som dumper over nettsiden skjønner vel ganske fort, akkurat som Agnes gjorde, at personen bak neppe har særlig mye injurierende kraft.

Jeg har ikke undersøkt hva som står på akkurat denne nettsiden, men det er selvsagt heller ikke utenktelig at vedkommende er utsatt for overgrep fra det offentlige. Om en psykisk syk som hadde blitt lobotomert på 50-tallet kunne blogget om det, hadde det kanskje ikke vært så dumt?

Nei, hør på Agnes:

Youtube og andre typar nettsider er ein eigen industri som blir halde i gang av folk sitt behov for å promotere seg sjølv, og som må ty til fornedring og ei dreiing mot det ekstreme for å makte å vise att i verda. Kor skal dette ende, er eit spørsmål som melder seg raskt.

Ja, det spør vi også. Agnes er altså rundt 25-år.

Jeg mener forresten at internett er en god nyhet, blant annet for journalistikken, og at det vil gi oss dypere, mer interessant, sannferdig og spennende journalistikk enn mediehistorien hittil har frambrakt.

Via Fr. Martinsen.

11 kommentarer

Filed under Uncategorized

Norge advarte innvandrere mot assimileringsfare i barnehager

I Stortingsmelding 74 fra 1979 – 80 heter det:

«innvandrergrupper må informeres om assimilasjonsrisikoen ved fulldagsopphold i vanlige norske barnehager»(s.91)

Dette lille, ekstreme eksempelet på frykt for å gjøre noe galt mot nyankomne innvandrere, er det Grete Brochmann som har funnet. Lenge het det ifølge henne at innvandrere kunne «velge» i hvor stor grad de ville «bli norske». Hun skriver et ellers interessant essay i siste Samtiden om forskjellene og likhetene på norsk og amerikansk innvandringspolitikk, og mulighetene for å ta det beste fra USA og implementere det i Norge (spoiler: det vil bli vanskelig.)

En noe mer pragmatisk holding må Norge i tilfelle tillegge seg. Brochmann siterer fra retningslinjer som blir brukt overfor nyankomne muslimer av amerikanske, private organisasjoner som skal få dem inn i arbeidslivet:

«You should shake hands with a woman. Do not wear heavy gold chains, excessive cologne or white socks. Show up clean-shaven»

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized