Watergate-skandalen med internett

Jeg har akkurat sett «All the presidents men» igjen, filmen om Watergate-skandalen og journalistene som avdekket den.

Det tok dem over to år. Med internett ville det gått raskere – og Nixon ville ikke blitt gjenvalgt.

Filmen følger de to journalistenes mot avsløringen. Det er  mange ting de må gjøre som tar fryktelig lang tid. Lese gjennom bibliotekkartotek, spore opp hvor folk bor, finne ut hvem folk er. De gjorde en strålende jobb, men mange av arbeidsmetodene er utdatert i dag.

I et vendepunkt i avsløringen finner Bernstein (Hoffman) ut fra Miami at en  sjekk opprinnelig skrevet ut til en Kenneth Dahlberg, er gitt videre til en av de fem som brøt seg inn i Watergatebygningen.

Det gjøres et poeng ut av hvor dyktige de er som finner fram til denne fyren. Woodward (Redford) setter faktaavdelingen i avisa på saken for å finne ut hvem Dahlberg er. De finner ingenting, bortsett fra et fotografi fra 1967. Bildeteksten på fotografiet knytter ham til Minnesota-området.

Dernest ser vi Woodward sitte på Washington Post og bla gjennom haugevis med papirtelefonkataloger for finne nummeret til Kenneth H. Dahlberg. Det opplyses at han senere får nummeret via Opplysningen og ringer ham.

I 2008 ville dette tatt ett minutt.

trehold

Og så noe annet som minnet meg om det samme:

I en interessant oppskriving av Treholt-saken i Aftenposten i dag står det om innbruddet POT gjorde i Treholts leilighet. De fant notatet «Nussdorferstr. Klima» i hans syvende sans. De antok at det dreide seg om et planlagt møte med Treholts føringsoffiser, Titov, men hvor?

Etter det retten beskriver som en omfattende etterforskning fant man ut at det fantes en forretning ved navn Klima i Nussdorferstrasse i Wien.

De dro på møtet, og fotograferte Treholt sammen med Titov. Fem måneder senere ble han arrestert.

At internett er en smart oppfinnelse er ikke noe nytt.

Disse eksemplene fikk  meg likevel til å tenke på hvor tungvint ting var før, og hvor mye mer ekstra tid det gir journalistene i dag. Det spørs om det er riktig, at at de hadde så mye bedre tid til å lage skikkelig journalistikk før, når de halvparten av tiden lette etter telefonnummer.

I tillegg gir de nye tjenestene på internett helt nye muligheter til å få informasjon for journalister, blant annet via Flickr, Twitter, Facebook. De som ikke henger med her, lager ikke de beste sakene i fremtiden. Metoderapportene til SKUP vil forandres mye.

Noe å tenke på for Agnes Ravatn, som synes internett er et skrekkabinett.

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

8 responses to “Watergate-skandalen med internett

  1. Men vi har ikke flere avsløringer i dag. Det må vel bety at det finnes en drøss med skandaler som ikke er avdekket, bare fordi ingen har giddet å kjøre et par Google-spørringer?

  2. Har vi ikke flere avsløringer? Jeg vet ikke. Det er åpenbart at en rekke saker ikke avsløres bla. fordi journalister (meg selv inkludert), synes det er kjedelig å lese elektronisk postjournal.

  3. Samtidig som vi har sett en kraftig dreining av fokus, fra vesentlig- til uvesentligheter. Ikke helt ubetydelig, det heller. For det er nå engang mer spennende å skrive om det som opptar folk – og la oss fjese det; da beveger vi oss i forstemmende liten grad utenfor sfæren rundt TV-programledere, Ane Dahl Torp og… vel, «kjendisjulebord» og slikt (i tillegg til resirkulering av Mumbai-tidender og litt finanskrise, riktignok).

    Av og til føler jeg meg så slem.

  4. Jeg er helt enig i at det er mye uvesentligheter, men jeg er litt usikker på om det var bedre før.

    Å lese aviser i arkivet får meg til å tenke det omvendte. Ikke bare var rettskrivingen elendig, det var også helt klart flere etiske overtramp, saker som var løgn og tullball.

    Krimbølgen i Dagbladet i mellomkrigstida omtales ofte med stolthet. Gunnar Larsen var gullpennen.

    Da jeg begynte å lese disse sakene fant jeg ut at uskyldige ble anklaget for å være drapsmenn på forsida av avisa, inni kunne det gjerne stå at noen andre var mistenkt. Det hang selvsagt sammen med deadline-utfordringer og at man satte sidene i bly. Det er mange grunner.

    Men det var etter mitt skjønn ikke bedre før, selv om vi fortsatt i dag har et deprimerende fokus på helt uvesentlig krim.

  5. Journalister har ikke fått bedre tid – de har fått flere arbeidsoppgaver.

  6. Haha… Nei, de skrev vel både om Bokken Lasson og både om Leif Juster i brødsatstiden også, men neppe med samme iver som kommer til uttrykk på våre dagers forsider, vil jeg tro.

    Ellers tror jeg du har helt rett i at den mediale rettssikkerheten var heller skranten før om årene, enda jeg personlig er sterk motstander også av dagens praksis, med å navngi tiltalte som ikke engang er domfelt. Det vil si… I prinsippet tilkommer enhver omtale som straff, på toppen av den idømte. En straff som for mange kan oppleves verre enn domstolenes.

    På mange måter kan man nesten si at den fjerde statsmakt har avansert, i så måte.

  7. Gah… «Brødsatstiden» skulle naturligvis lyde «blysatstiden», men De tok den, tipper jeg.

  8. Tilbaketråkk: Pressens gullalder « Astrid Meland

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s