Cathrine Sandnes er ikke sin mann – men de ligner litt

I dag har DN en morsom sak om at Cathrine Sandnes, redaktør for Samtiden, har avvist en artikkel fra medieprofessor Helge Rønning og advokat Anine Kierulf.

Artikkelen deres var en kritikk av den mye omtalte Dag Solstad-artikkelen om ytringsfrihet som sto på trykk i forrige nummer av Samtiden.

Jeg har ikke lest Rønning og Kierulfs artikkel, som har kommet på trykk i Nytt Norsk Tidsskrift, og vet ikke om den er god, og om avslaget var fornuftig eller ei. Rønning er selvsagt kritisk til refusjonen, blant annet fordi han mener det er en selvmotsigelse å starte en debatt om ytringsfrihet og ikke ønske kritikk av de samme ytringene. Han slår til:

– Kanskje ønsker ikke Samtiden en debatt om den autoritære lengselen til en tidligere AKP (ml)-er. Aslak Sira Myhre, som er gift med Cathrine Sandens, er jo tidligere leder for RV. Det er ihvertfall ikke unaturlig å spekulere i de baner, sier Rønning til DN.

De uelegante reaksjonene fra Sandnes kan tyde på at Rønning og Kierulf treffer et svakt punkt hos Sandnes. Hadde hun vært tryggere i sin begrunnelse for refusjonen, hadde hun svart langt coolere, som for eksempel «artikkelen holdt ikke mål.» Men det er alt for mye nebb og klør i forsvaret hennes, til at det fremstår som helt troverdig. Hun sier for eksempel Rønning og Kierulf farer med løgn når de påstår at artikkelen var bestilt.

– Det er spesielt at en professor og en jurist synes det er så sårt å bli refusert, at de faktisk lyver om bakgrunnen for det. De vet tydeligvis ikke forskjellen på å varsle en artikkel og få den bestilt, sier Sandnes.

Hadde jeg vært Sandens, ville jeg nok heller sagt at dette må bero på en misforståelse. Det kan forresten godt hende DN har fremstilt henne mer i sinna forsvarsposisjon enn hun i virkeligheten var, det må jeg ta forbehold om.

Hun fortsetter i samme leia med å bringe konspirasjonsteori-kortet på banen:

– Jeg er ikke min ektemann. Hvis Rønning mener at en refusjon av hans arbeid må forklares med en politisk konspirasjonsteori, har han et stort problem med sitt eget selvbilde, skyter Sandnes tilbake.

Sandnes trykker selvsagt en rekke artikler hun er uenig med budskapet i. Men som alle andre redaktører og journalister, bør vel hun være vant til at spørsmål om habilitet og ståsted stilles jevnlig. Mange redaktører tåler det, og argumenterer tålmodig, uten å desperat dra fram selvbilder og konspirasjonsteorier.

Jeg vet godt at Sandens ikke er sin mann. Men det er vel lite som tyder på at hun står kilometervis unna sin mann politisk. Han sto forresten fram som kommunist i 2008.

Jeg synes følgende setning fra Sandnes sier mye:

– Jeg oppfattet at en del av innholdet var gammelt oppgulp basert på Helge Rønnings personlige motforestillinger mot Solstad.

Oversatt betyr dette: Jeg var dødsdødsuenig i det Rønning skrev.

13 kommentarer

Filed under Uncategorized

13 responses to “Cathrine Sandnes er ikke sin mann – men de ligner litt

  1. Sandnes’ hovedproblem er at hun (og hennes mann) og en rekke andre med samme politiske ståsted oppriktig mener at Solstads politiske legning ikke har relevans i forhold til hans syn på ytringer.

    Men det har det selvsagt. Ikke bare har hans kommunistiske overbevisning relevans, men hans syn på ytringer er sågar et direkte resultat av denne trangen av å organisere samfunnet etter en diktatorisk modell.

  2. Herre min vinterhatt så festlig. Ikke bare er disse folka uten politisk gangsyn og ute av stand til å se det absurde i at de sitte i de posisjonene de gjør, de er i tillegg blottet for stil og eleganse.

  3. Mats Bleikelia

    Sandnes presterte derimot å trykke «Et globalt bedrag? 11. september i kritisk lys» i sitt første nummer som Samtiden-redaktør…

    http://www.samtiden.no/06_3/art3.php
    http://www.skepsis.no/konspirasjonstenkning/bedrag_eller_selvbedrag_en_til.html

  4. Jøss, jeg hadde helt glemt at det var i Samtiden den 11.september-artikkelen sto. Jeg snakket med forfatteren den gang og spurte ham hvorfor det store bedrageriet ikke er blitt avslørt. Det syntes han var et godt spørsmål, men han hadde ingen forklaring på hvordan 6000 jøder (eller hva det var), klarte å holde tett.

    Å sette dette visvasset på trykk må være en nedtur i Samtidens historie.

    Jeg syntes for øvrig de tre første artiklene i siste Samtiden var gode, og ble positivt overrasket siden jeg måtte kaste et av de tidligere utgavene uten å orke å lese noe. Lederne til Sandnes er imidlertid svært forutsigbare.

  5. Så vidt jeg husker ble ikke nevnte artikkel trykket. Jeg trodde den bare ble publisert på nettsidene deres. Hvilket for all del er ille nok.

  6. Og forøvrig en fin anledning til å kjøpe Nytt Norsk Tidsskrift på jobbens regning …

    Når skal disse menneskene skjønne at slikt må på nett?

  7. Dette er jeg overhodet ikke enig i. Din _ekstremt_ frie «oversettelse» av Sandnes’ uttalelse blir bare dumt. Jeg er overhodet ikke enig i at det er dette som ligger i hennes utsagn. tvert i mot; for meg høres det ut som om det som stod i artikkelen var lite nytt, og at artikkelen derfor ikke holdt mål.

    Videre skjønner jeg godt hennes frustrasjon knyttet til å bli identifisert med sin mann – og jeg har sjelden eller aldri sett en mann bli utsatt for det hun blir utsatt for. Dette er ikke et spørsmål om hennes habilitet, som du trekker inn – hun har ikke refusert en artikkel OM hennes mann. Da ville det vært legitimt og relevant å sette spørsmålstegn ved hennes håndtering av saken.

    Men at de refuserte artikkelforfattere bringer inn hennes ektemann i denne saken, er spesielt, og etter min mening, utrolig taktløst.

    Til sist vil jeg bare si at Sandnes «reaksjon»¨på det som blir sagt om henne og Samtiden, er betraktelig overdrevet fra din side.. Fra hvor har du det at hun er uelegant og lite «cool»?

    De konspirasjonsteorier du sier hun trekker inn er det jo vitterlig noen andre som trekker inn. Jeg syns hun svarer bra på kritikken, trekker på skuldrene og driter litt i det. i korte trekk sier hun at dette ikke er noen konspirasjonsteori i kommunismens navn – og hvis Rønning mener det så er det hans problem. Fair enoough.

    Det kan vel knappest kalles å «desperat trekke frem selvbilder og konspirasjonsteorier».

  8. Jeg syntes flere at uttalelsene til Sandnes ikke tjente saken hennes, særlig var hun ukul da hun påsto at professoren ljugde og det med selvbildet var også uelegant. Hun tar for hardt i i DN, etter mitt syn. Hun svarte bedre for seg i Dagbladet.nos sak.

    Vi leser det på forskjellig måte, og slikt er det jo helt ok å være uenig om. Det er vel ingen av oss som har snakket med henne direkte om dette, så det er vanskelig å vite hvordan hun egentlig svarte for seg.

    Og ja, jeg tror menn får kona si trukket inn i lignende saker.

  9. Hvis artikkelen ikke var bestilt var det vel faktisk et poeng å si at det ikke var det?

    Tviler igrunn på om troverdigheten hennes svekkes grunnet hennes måte å svare på. Troverdigheten leserne har til henne har vel mer å gjøre med hva man mener om henne i utgangspunktet.

    Anklagen om at avslaget hadde noe med hvem mannen hennes var virket litt som «sure druer».

  10. Det er utidig hersketeknikk å påstå at folk føler seg truffe fordi dei protesterer for heftig.

  11. Hersketeknikk! Haha, det er første gang jeg er beskyldt for, herlig. Jeg tror muligens i ettertid det hadde vært lurest å snakke med CS selv, for å kunne si noe kvalifisert om hennes reaksjon. Men det med juging, Shoaib, det syntes jeg var uelegant, fordi hun i neste setning sier at de tydeligvis ikke vet forskjell på bestilt og varslet artikkel. Det understreker jo nettopp at de ikke kunne jugd, men heller vært uvitende, misforstått etc.

  12. Enkel sjel

    Jeg må si ;» Herregud, se til å lande, det er virkelig ikke så langt til månen»
    Jeg vet ikke hva som var/er værst opprinnelig artikkel, avslag, hvem som slipper til i norsk samfunnsdebatt, hvor uendelig lite spennende og realistisk den debatten er eller at så mange orker å lese det, henge seg opp i det og debattere det- når den er så uendelig lite givende i utgangspunktet.
    …Noen ganger er det bedre å plukke navlelo og skru av radaren…..

  13. dworkin

    Kommer litt sent inn her, men det er jo kanskje et ålreit poeng, oppi alt det andre, at artikkelen (som jeg ikke har lest) ble trykket i tidsskriftet til mannen til Anine Kierulf…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s