Daily Archives: desember 24, 2008

Meland-bloggens ene leser har sendt en julehilsen NB! Viktig stoff – les hele

Meland Konsernet har fått en mail fra en leser som skriver:

Hei, Meland Konsernet!

Vedlagt et kåseri med kritisk tilsnitt som jeg har forsøkt å få
trykket i en rekke seriøse tidsskrifter. Ingen ville ha den, ikke
engang Samtiden. Da tenkte jeg selvsagt på dere. Kunne dere være så
snille å legge den ut? Dette er et viktig emne! Språket er muligens
noe tilpasset det opprinnelig tiltenkte publikum, men jeg tror det vil
gjøre faste Meland lesere godt å bli stimulert på et høyere plan i
blant.

Vennlig hilsen,
Magne Opus

Selvsagt skal vi legge det ut! Vi har imidlertid måttet forkorte det noe, av plasshensyn.

Den norske offentlighets uutholdelige letthet

Enhver kulturelt anlagt nordmann som har reist utenfor landets grenser
har opplevd den markante følelsen av tomhet en får av å komme tilbake
til Grandiosaens hjemland. Følelsen begynner allerede ved polet på
flyplassen, Gardermoens eget lille Svinesund, og derfra går det rett
nedover, til man sitter der hjemme og nærmest gisper etter åndelig
luft.

Jeg har lenge grunnet på hvor denne følelsen av tomhet kommer fra, og
håper jeg har leserens tilgivelse for at jeg nå lar disse tankene
falle skjødesløst ned på papir, lik falmede blader i høststorm. Før
Norge kan gjenopplives som idé- og kulturnasjon, må dødsårsaken
identifiseres. I det minste vil det hjelpe politiet i deres
etterforskning.

[..]

Med kulturnasjon tenker jeg da selvsagt på land som Tyskland,
Frankrike, og til dels Storbritannia. Til og med Sverige vet å
sjarmere når det teller. Men hvor er den norske Ingmar Bergman?
Presset ned av Janteloven i sin ungdom, og deretter guidet videre av
den velmenende Stat, fant han det vel best å sikte lavt i livet, og
sitter i dag som avdelingsleder for en Rimi-butikk. Kan det tenkes en
mer passende dom over enhetsskolen? Man høster som man sår.

[..]

Men det som skremmer meg mest med mine medstudenter er fraværet av
mottakelighet for nye impulser. For vi er jo alle født uvitende, og
en kosmopolitisk oppdragelse er kun noen få forunt, men å gå i graven
uvitende, se det krever både vrangvilje og tølperinstinkt. Og jeg kan
herved melde at den fremstormende generasjon på dette området ikke
står tilbake for den foregående. Hånlatteren slippes løs som
rabiesbefengte hunder når samtalen forsøkes penset i en dypere
retning, og å interessere seg for klassisk fransk litteratur er i
disse dager en meget, meget ensom hobby.

[..]

Jeg nevner i fleng: [..]

Jeg kaller det Big Brother-syndromet. Troen på at resten av verden er
– eller burde være – interessert i hver lille detalj av ditt
liv. Og alt skal youtubes og blogges og «twittres»(?), til vi sitter
der en nasjon av Tabloid-innringere og suger til oss av hverandres
meningsløse liv som en slags følelsesvampyrer. Men det jeg har
å bidra med, det er det ingen som bryr seg om.

[..]

Og så sitter hun der og tar opp to seter. Fordi hun skal av på neste
stopp! Hver eneste dag. Og hva kan man gjøre med det?! Jeg har hørt
dette fra flere av mine svenske venner: Kollektivkulturen i Oslo er
direkte pinsam. De er «shockad». Og her begynner konturene av et
større sykdomsbilde å tre frem.

[..]

Jeg tror vi trenger en estetisk geriljabevegelse i Norge. Forkledd
med Nixon-masker skal vi stille oss opp på kjøpesentre og dele ut pent
innpakket hundebæsj. Vi skal infiltrere demonstrasjonstog med
plakater som kun har spørsmålstegn og utropstegn på seg. Som publikum
på direktesendt TV skal vi sende papirfly mot programlederne. Men vil
folket bli slått av undring, mon tro, eller bare bli skremt?

[..]

Forfallet begynte med Bjørnstjerne Bjørnson, plattenslageren på
Aulestad, og med Sigrid Unset var verket fullendt. Siden har Norge
vært skånet for åndsmennesker.

[..]

Og hvem var det egentlig som utnevnte Sven O. til norsk hoffsnarr?!
Kan dere ikke fatte at dette ikke er nyheter?

[..]

Det er mer åndsliv i en gjennomsnittlig taxisjåfør enn det er i Anne
Grosvold på NRK.

[..]

Men nei, det er ikke marked for denslags i lille Norge. Nei vel. Så
er min livsskjebne bestemt: Uten «salgbar» utdannelse blir det laveste
trinn på samfunnsstigen for meg. Dette er en skjebne jeg aksepterer
med bitter glede. Med butikk-kasse og vaskebøtte skal jeg tjene dere
med et hånflir om munnen. Jeg skal godte meg over deres lydige
forbrukertilværelse og deres vulgære følelsesliv! Dere hadde meg i
blant dere, men dere tok ikke i mot meg! Og så er det for sent.

Tenk litt på det dere. (Men det er ikke for sent ennå! Ta kontakt for å få utført oppdrag innen poesi, kunstanalyse, filmmanus, hørespill, foredrag, noveller, romaner, musikk-komposisjon, gavekort,
oversettelser, med mer! Egentlig nesten hva som helst!)

15 kommentarer

Filed under Uncategorized