Daily Archives: desember 28, 2008

Stalins korte øyeblikk

Stalin er blitt kåret til den tredje største russeren gjennom tidene.

Det er vel ikke noe grunn til å liste opp grusomhetene hans igjen, men jeg anbefaler bøkene Young Stalin og The court of the red tsar av den dyktige forfatteren Montefiore.

En av de historiene som gjorde inntrykk i bøkene, var hvordan Stalin  stadig vekk skjøt budbringeren. Under hungersnøden i Ukraina måtte de bøte med livet, de som forsøkte å gi beskjed. Det ble et gjennomgangstema i resten av hans diktatorkarriere.

Da tyskerne var i ferd med å gå til angrep i juni 1941, var jo også Stalin en av de siste som skjønte hva som skjedde.

Han nektet simpelthen å tro det, selv om han hadde fått flere indikasjoner og beskjeder om at tyskerne ville angripe. Han var så paranoid at han ikke stolte på egen etterretning.

En tysk soldat med kommunistsympatier stakk av fra fronten og ga beskjed til sovjeterne om at tyskerne kom til å angripe dagen etterpå. Stalin fikk beskjeden. Soldaten ble skutt.

Tyskerne angrep som kjent.

Stalin nektet å tro det var sant, og stengte seg inn på kontoret sitt i fortvilelse.

Han gjorde som kjent en elendig jobb den første tida, så elendig at han i et sjeldent, svakt øyeblikk i Red tsar-boka skildres mens han går i oppløsning og innser at hans ledelse har vært elendig. Han satset jo blant annet på kavaleri fremfor moderne våpenteknologi.

Det øyeblikket varte ikke lenge.

9 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dagbladet. Muligens dårligere før

Jeg har for lengst funnet ut at avisene ikke var bedre før, tvert om dårligere, det er bare å ta et titt i arkivene.

I boka om Jens Chr Hauge, som jeg leser i jula, trekkes Dagbladets store tabbber våren 1948 fram. De forsøkte å få Hauge avsatt som forsvarsminister.

Ingenting nytt i at Dagbladet tabber seg ut, jeg vet, jeg vet. Men siden det er like mange som påstår at de en gang elsket gullpennene i Dagbladet, som det er frafalne Amerika-elskere, tar jeg det med.

Dagbladet hadde i flere år drevet en tøff kampanje mot Hauge, og våren 1948 så de sitt snitt til å få ham sparket ifb med Hauges strid med generalene.

Dagbladet var den gang en borgerlig avis,  kunne hatt en god sak, men problemet var at mye av det de skrev var feil. Det brød de seg ikke om. Når de ble tatt i feil, beklaget de ikke, men kjørte videre på med harselas.

Oppslaget 18. mars 1948 er morsomt. Der ble det påstått at Hauge hadde sneket seg unna førstegangstjenesten fordi han ble «forkastet at den militære legenemd» i 1936. Hauge hadde ifølge avisa derfor bare teoretisk kunnskap om det norske forsvaret.

Dette var feil. Hauge hadde avtjent verneplikten, om enn uentusiastisk. Han fikk til og med kakebu da han elskovssyk snek seg ut en natt for å møte en dame.

Men da påstanden ble dementert la avisa seg slett ikke flat. De begynte i stedet henrykt å kalle Hauge «den glade rekrutt». Lederskribenten skrev at det hadde vært skjellig grunn til å tro det  motsatte, men forsvarsministeren hadde faktisk gått rekruttskolen! Så la han til noe ala: Men når det å ha vært rekrutt er den eneste kvalifikasjonen han har til jobben som forsvarsminister…

Det Dagbladet ikke visste var hvor nær de var den virkelig store hemmeligheten til Hauge, som først ble kjent vinteren 2008.

Han møtte ikke opp på noe mobiliseringssted 9. april 1940. Han hadde åtte måneder tidligere blitt erklært stridsudyktig pga. åreknuter av en velvillig lege. Dette forsøkte han å skjule, og løy etter krigen om at han hadde møtt opp til sitt mobiliseringssted, og at han ble sendt hjem med beskjed om å vente på telefon. Bare tull.

Dagbladet fikk ikke ut den gullsaken, men rapporterte ufortrødent videre. De hevdet de hadde kilder som sa at Hauge var «på fallrepet» og snart ville bli skiftet ut.

Det var også helt feil.

Avisa påsto at det var «allminnelig kjent at regjeringen en tid har sett seg om etter en høvelig retrettstilling for forsvarsminister Hauge». Dagbladet mente politimesterembetet i Oslo sto øverst på lista, og at regjeringen ville finne et påskudd for å kvitte seg politimester Welhaven, og plassere Hauge i stillingen.

Det var de forresten sterkt imot. Dagbladet skrev «Hauge mangler alle kvalifikasjoner for å fylle stillingen. Å få ham som politimester i Oslo vil være en ulykke både for politietaten og byen.»

Dette var kraftige saker om Hauge, en mann med glimrende juridikum, sorenskriverpraksis, erfaring fra Ordenspolitiet, sjef for Prispolitiet, aktiv motstander av nazifiseringen av politietaten, leder i Milorg, sjef for Erstatningsdirektoratet, juridisk rådgiver for statsministeren, forsvarsminister.

Og altså totalt uegnet som politimester. I tillegg var selvsagt saken til Dagbladet uriktig og preget av det som nærmest må karakteriseres som lystløgner, ifølge forfatter Njølstad.

Det var den aktive Venstre-mannen Anton Konrad Beinset som var hovedmannen bak lederne. Stavanger Aftenblad tok avstand fra «personforfølgelsen i Dagbladet».

Hauges forhenværende elskerinne Mathilde skrev brev til» Jensegutt. Lev vel, og ikke vær lei om de er lumpne mot deg i Dagbladet.»

Gerhardsens støttet ham 100 prosent. Det var ikke snakk om at Hauge skulle gå av.

Andre aviser var forresten ikke bedre. Fram til 1980-tallet rapporterte Arbeiderbladet om «nok et rolig landsmøte i DNA», mens det i virkeligheten var fullt kaos.

Noen som har noen ferskere eksempler på tabber?

2 kommentarer

Filed under Uncategorized