Blogging 2.0, et melodrama i mange akter

Internett er lunefullt, skriver D2 i saken «Intim bakrus.» Det handler om blogging.  Og som vanlig når papiraviser skriver om internett dreier det seg om hvor farlig og faktisk dødelig det er.

Bloggeren blondinbella ble utbrent, voldtatt og fikk livvakter.

Alt dette fordi hun var en uskyldig blogger, selvsagt.

De anonyme haterne, som er uunngåelige på personlige blogger.

Man kan kreve fullt navn eller sperre for kommentater om man vil.

Informasjonen som bloggerne har lagt ut om seg selv forsvinner ikke.

Man kan slette hele bloggen sin. Om du er sitert eller lagret andre steder er det selvsagt litt verre. Selv om det ikke er så stor fare for det, gjelder det altså å tenke seg litt om før man skriver,  verre er det ikke. Akkurat som man bør før man blir intervjuet av aviser, for eksempel D2.

Med en gang den er lagt ut, kan den brukes av alle, og spres uten kontroll.

Dette er jo poenget med en blogg: Den skal brukes av folk, alle som vil være med. Problemet er egentlig omvendt, de aller fleste bloggere får langt mindre oppmerksomhet enn de ønsker. Forresten er alt annet som legges ut på internett (som saken i D2) selvsagt underlagt samme «spredningsfare» som en blogg.

Bloggen som skulle bli en hobby, er i ferd med å bli så mye, mye mer.

Ohhhh!

Etter å ha utlevert sine egne og vennenes personlige erfaringer i flere år, fikk også han [Justin Hall] nervøst sammenbrudd.

Hvilke flere bloggere er det egentlig som har fått det? Og var kanskje Justin litt nervesvak allerede?

Det finnes drifter som er sterkere enn ønsket om personvern.

Dæsken! Ikke personvern på toppen av Maslows behovspyramide altså?

I saken følger en sørgelig historie om en 16-årig jente som har personlige problemer med dop, barnevern og dessuten blogger hun. Hun har blant annet skrevet at hun har lyst til å ta selvmord. Hun har fått det hun oppfatter som trusler, men klarer ikke å slutte å blogge.

Trist, men problemene hennes ville nok antakelig vært der uten bloggen. Det står i saken at en undersøkelse viser at kvinnelige bloggere er betydelig mer nevrotiske enn gjennomsnittet. Deres problemer kom altså forut for bloggingen. Og om 16-åringen må blogge, så kan hun jo bare gjøre det anonymt.  Men nei:

– Jeg driter i hva folk mener, bare de vet hvem jeg er. Jeg har bare lyst til å bli kjendis, sier hun.

Folk gjør altså dumme ting, blogg eller ikke.

På bloggen Stylebytes.net begynte bloggeren å tjene penger. Det førte jaggu også til problemer:

Hun har annonsører å forholde seg til. Hun blir redd for å være en skuffelse i det virkelige liv.

Akkurat som en dag på jobben altså.

Stylebytes.net-bloggeren Agathe ble til slutt skilt, visstnok på grunn av bloggen det også.

– Blogger, det var det jeg var. Jeg skjønte at hvis jeg skulle komme meg videre med livet mitt måtte jeg slutte med bloggingen, sier hun.

Dramaet i denne fortellingen holder Ari Behn-nivå. Hva med å lage en filmversjon av denne saken? «Melodrama i verdensklasse, terningskast 6.»

Jeg er tilhenger av å spre kunnskap om nettvett. Det er også flere interessante fortellinger i D2-saken. Men hvorfor denne skremselvinkelen? En næringslivsavis kunne enkelt gjort en positiv sak på blogging og markedsføring, annonseinntekter osv.

Det er jo også litt pussig i en moraliserende sak om at privatliv så alt for lett spres på blogger på nett, at Agathe, forsidebildet og vinkelen på saken, forteller hele sin private og ukjente historie om skilsmissen sin i saken i D2.

Det er kanskje flere som leser D2 enn bloggen hennes? Om hun angrer, vil i alle fall Agathe oppleve at det er langt vanskeligere å få fjernet en D2-sak fra nettet enn et blogginnlegg hun skrev selv.

Hjorthen har også skrevet om dette.

Sosialistiske cowboyer i DDR

Nå har den idiotjournalisten Astrid Meland i Dagbladet.no tråkka i rekesalaten altså. Sjekk saken hennes:

Østyskere gikk nakne og bodde i tipi. 60 indianerreservater i DDR.

Thorbjørn er tilbake

Har dere sett meningsmålingene eller folkens?

Arbeiderpartiet får 36,5 prosentpoeng.

Forstår dere hva dette betyr?? Det betyr Thorbjørn Jagland.

Han mente ikke valget 1997 da han stilte sitt 36,9-ultimatium. Han mente 2009-valget!

Lobbing med russere for å få jobben i Europarådet er bare et skalkeskjul. Jens har allerede avslørt det nære samarbeidet som er gjenopprettet mellom de to på Twitter. Her om dagen skrev @jensstoltenberg

Pokker, noen har sølt makrell i tomat over hele skrivebordet mitt! TORBJØRN!

Meland Konsernets kilder i ellevte etasje kontor 342 i høyblokka i regjeringskvartalet kan avsløre at Jens mot sin vilje måtte ta inn sin gamle motstander Thorbjørn. 0.4 prosentpoengs oppslutning unna 36,9 er så skremmende nært at Partiet rett og slett ikke kan unnvære Thorbjørns synske evner.

Det betyr også at partiet endelig vil ta konsekvensen av sinbrede støtte til alternativ behandling, og bevilge millioner til det. Jagland er nemlig en pioner på området.

Etter at en MMI-undersøkelse i 1999 viste at 80 prosent av det norske folk tror på alternativ medisin, rykket Jaglanud som en av folket:

– Leger bør tenke alternativt.

– Sett fra mitt ståsted, er det ønskelig at kunnskap i alternative behandlingsformer ble en del av medisinstudentenes pensum.

-Tanken om å danne et naturmedisinsk institutt, (…) er en god idé.

Han sa han selv brukte både homøopati og akupunktur med gode resultater.

PS: Homøopati er vann. Vann ja. Akupunktur er, til tross for at det er blitt allment akseptert, også nedslående uvirksomt.

Klassekampen prøver seg på humring (NB! Ikke å anbefale)

Avisa som jeg hver dag stoler på skal gi meg min nødvendige dose med krisevarsler, svikter meg i dag.

I lederen om Snåsamannen skriver Bjørgulv Braanen at det ikke er så nøye. Han mener til og med at det er kjempemorsomt. Ren underholdning at Hanssen og Ballo og Pedersen tror på sjamaner og healing og bønnevers. Dette må være første gang det ikke er så nøye i en leder i KK.

Vi snakker om avisa som er så innmari indignert og opprørt på vegne av noen hver eneste dag, som ikke gjør annet enn å fortelle om alvorligheten i liberaliseringen tjenestedirektivet medfører, amerikanske CIA-styrte jagerfly, asylsøkeres triste skjebne igjen og igjen, høyresidas taskenspilleri i Bolivia, alle skattekuttene som vil komme i alle fremtidige krisepakker, miljøkrisa som ignoreres av nesten alle, MUFerne, nordområdenes sårbarhet, urfolks undertrykking, abortforbudet som helt sikkert kommer hvilken dag som helst i USA. Puh! Ikke nøye!? Hør her:

Likevel klarer vi ikke å ta dette helt alvorlig, annet enn som en bekreftelse på at troen på magi og usynlige krefter synes å ha overlevd både kristendom og sekularisering.

Henger dette sammen med de historisk sterke båndene mellom lekmannskristendommen og den arbeiderbevegelsen avisa en gang trodde de skrev for?

Braanen svikter ikke totalt. På slutten av lederen er han sitt gamle jeg. Normaltilstanden «krise i verden» gjenopprettes:

Og den kanskje største overtroen i våre samfunn har vært troen på markedsliberalismens grådighets- og profittkultur som en velsignelse for menneskeheten. I det perspektivet må troen på Snåsamannens varme hender sies å være et mindre problem.

Fnis. Og puh. Og Braanens alternativ er ikke overtro. Neida.

Web 2.0 på Dagbladet.no

Det der brukerinvolveringsprosjektet til Dagbladet.no må være det mest web 2.0’ete i hele verden. I dag har bildecroppeverktøyet jammen havnet ute på webben. Ser ut til at det er opp til leseren å velge om de vil ha høydbilde, ramme eller panoramabilde.

En nærmere undersøkelse viser at noen har lagt om maler i dag, og at det er årsaken.

Snåsamannen virker!

Det har jeg skrevet sak om i dag.

Jeg har også tro på Märthas engler og yogiske flygere.

Dommedagsprofeti

Stadig beskyldes folk for å komme med dommedagsprofetier.

Det er overhodet ikke ment som en positiv karakteristikk.

Profetier om dommedag finner vi blant annet i Bibelen. Og de som er opptatt av dommedag håper på at den skal komme snart, for da skal de bli frelst. Dommedag og dommedagsprofetier er altså gullgode greier for slike folk.

Vi andre er jo ikke særlig opptatt av dommedag. Betyr det at vi egentlig burde bruke et annet ord når vi er sure for at miljøvernere, økonomer, politikere, mediefolk osv. spår at det kommer til å gå dårligere framover? Dommedag er nær, skriver vi, før vi gir noen skylda. Men den som har skylda er jo egentlig å takke, ifølge endetidsromantikere, som sikkert tar ulike utspill om dommedagsprofetier i media til inntekt for sitt eget syn.

Jeg kjenner noen som av og til skriver på denne bloggen som også driver og skriver bøker om dommedagsprofetier. Kan disse komme Meland Konsernet til unnsetning?

Charter 77

I 1976 ble det forbudte undergrunnsbandet Plastic People of the Universe arrestert og stilt for retten av de kommunistiske styresmaktene i Praha.  Medlemmene fikk fra 8 til 18 måneders fengsel for ordensforstyrrelser, en ble deportert.

De hadde laget merkverdige, psykedeliske cover av Lou Reed-låter som de spilte for langhårede fans i bakgårdene i Böhmen.

Forfatteren Vaclav Havel og andre ble så provosert over rettssaken at de skrev ned Charter 77. Det ble starten på en bevegelse som hadde som mål å befri Tsjekkoslovakia fra Sovjetunionens jerngrep. Slik ble Velvet Underground, Plastic People og Lou Reed med på å sette igang fløyelsrevolusjonen.

Meland-bloggen skjønner rundt 13,5 prosent av det Bendik Wold skriver om indierock, men mistenker at det er litt av denne  sprengkraften han ønsker at indiemusikken skal ha.

Det viktigste som kommer ut av den debatten er topp underholdning for Meland-bloggen, og det i mange uker nå. Vi både liker han nesevise tykkassjefsideologens utblåsninger, Bendik Wold rolige svar og Kjetil Rolness innlegg i helga.

Jeg er imidlertid litt usikker på om dette tjener indiemusikken og dens tilblivelsesmåte og spredning. Debatten har gitt sjangeren en toutsj av den så velkjente fylkeskommunale følelsen. Rikskonserter. Storregioner. Man klarer ikke å lese dette uten å tenke på Brødrene Alvestad og 90-tallets ironibølge. Det er selvsagt Wold klar over. Likevel sier han:

– Det er når kulturen er uavhengig av politikk og økonomi at kreativiteten og fantasien har størst spillerom.

– Pop og rock har et enormt politisk potensial.

– Indiekulturen yter motstand mot kapitalismen.

– Det er nettopp kunstens autonome posisjon som er selve grunnlaget for å kunne skape verker som også er politisk effektive.

– Den uavhengige produksjonsmåten har utviklet «en egen diskurs med uavhengighet og antikommersialisme som kjerneverdier».

Dette er ganske uhipt og modig å si så klart. Skal dette fortsette blir indierocken uhipp også, slik Wold sier den allerede er blant smartassene.

Meland-bloggen er helt ute på dette området. Vi liker indieband uten å vite det, og drømmer ikke om at det skal bli like fint å jobbe som å dainse.

Dette er Gaza-annonsen BBC ikke vil vise

Det har vært en del oppmerksomhet i Storbritannia de siste dagene omkring innsamlingsvideoen til paraplyorganisasjonen Disasters Emergency Committee. Videoen skal hjelpe til med å samle inn penger til palestinerne, men organisasjonen har fått nei til visning fra BBC, ITV, Channel 4 og Sky News. De to midterste tv-kanalene har snudd, mens BBC og Sky står fast på at de ikke vil sende videoen, til tross for massiv kritikk.

BBC sier at videoen kan svekke kanalens omdømme, den kan få folk til å tro at BBC er en partisk nyhetsformidler. De er også usikre på om nødhjelpen vil nå fram til de som bor på Gazastripen.  I bloggen sin forklarer BBC-sjefen hvorfor de står fast i denne saken.  Det er første gang på 46 år DEC får nei fra BBC.

I Norge er mediene overveiende pro-palestinske, og det er få som bekymrer vesentlig for å fremstå som en partisk nyhetsformidler, tvert om ønsker man å ta part med de svakes side. Det mest interessante med denne saken er hvor stor forskjell det er på nyhetsdekningen av konflikten.  Et slikt avslag lyder er temmelig uforståelig i den norske medievirkeligheten.

Etter å ha tittet på videoen forstår jeg heller ikke hva som er problematisk med å sende dette:

Samskrivingsfeiltragedien

De som kjenner til Meland Konsernet litt, vet at deler av Konsernet har en egen forkjærlighet for Ord Deling.

Nå har denne delen av konsernet kommet opp i en forvirrende situasjon. Det viser seg nemlig at stigmatiseringen av Ord Delere i dette landet – ja dette skjer  i Verdens Rikeste Land – har ført til at en forferdelig trend brer om seg.

Samskrivingsfeil.

I et internt dokument som Konsernet måtte lese igjennom i dag kunne vi finne ordbruk som:

Strategiskledergruppe.

Det er uverdig. Årsaken til at denne trenden brer om seg er den ubetenksomme mobbingen av Ord Delere. Det har i større og større grad ført til at de ikke tør å leve ut sin legning som Ord Delere. Ord Delerne begynner nå å dra sammen ord i frykt for å bli outet, tvunget ut av skapet, om du vil. Til slutt blir det norskespråk eneneste langsetningsomblir merogmer uten punktumkommaelleråpenrom.

Er det slik dere vil ha det, ORD DELINGS MOBBERE og andre snobber? Hæ?? Nå kan dere se hva dere har steltistand med egneøyne.

Det Norske Forbundet av 2009 er herved stiftet for å ivareta Ord Delernes menneskerettigheter. Har flere sett skumle eksempler på samskrivingsfeil, vennligst varsle i kommentarfeltet.

Hei! Hva med Meland Konsernet???

En halvtime igjen til finanskrisepakka legges fram nå. Meland Konsernet venter spent.

Vi har selvsagt sendt ønske til Jens om penger. Vi har lagt fram overbevisende argumentasjon om at penger til dette mektige mediekonsernet virkelig vil stimulere norsk økonomi og avhjelpe finanskrisa. Ja, vi har til og med lovet å skrive på nynorsk, om vi tilgodeses med penger fra pakka.

Men vi har harde lobbyister å konkurrere mot.

Mange mener de kan fikse finanskrisa, bare de får penger til sine tiltak. Gerd Liv Valla, for eksempel, tror på friskmelding fra finanskrisaom vi setter igang forsøk med sekstimersdagen.

Togrampe for funksjonshemmede er også visstnok stimulerende, ifølge de funksjonshemmedes organisasjoner.

Det samme gjelder alle mulige forsøk med vindmøller og det som er grønt. Kjøper vi opp alle de billige CO2-kvotene som finnes,  blir nok banksystemet friskt. Miljøorganisasjonene har i det siste fått mange finanseksperter.

Det beste forslaget må jo være det om mer pressestøtte. Krisepakken bør brukes til å gi mer til de kriserammede avisene. Lurt, det vil fikse opp i subprimekaoset.

Noen av de samme avisfolkene som går inn for dette var nok antakelig imot krisepakke til den amerikanske bilindustrien. For alle er jo enige om at det er dumt å gi kunstig åndedrett til bedrifter som var svekket før finanskrisa.

Uhelbredelig kolikk?

Snåsamann-sakene vil ingen ende ta. Og det blir bare verre og verre.

I dag har VG oppslag på at Snåsamannen kurerte sønnen til helseminister Bjarne Håkon Hanssen for… kolikk. Og dermed har altså Snåsamannen har fått konsesjon, autorisasjon eller hva det er de vanligvis deler ut der borte i byråkratiet – han anbefales i hvertfall av norske helsemyndigheter, og til og med toppsjefen.

Det dreier seg om nok en sykdom som hos alle barn går over av seg selv (selv om det selvsagt er slitsomt for foreldrene), nemlig kolikk. Hanssen avviser placeboeffekten, fordi sønnen var bare to måneder gammel, og ikke skjønte hva som skjedde. At foreldrene mente de fikk hjelp og dermed antakelig slappet av mer, overser han. Det er jo også foreldrene som selv har tolket dette som helbredelse gjennom fjernhealing i etterkant.

Det pussigste av alt er nemlig at Snåsamannen ifølge historien helbredet etter en telefonsamtalen mellom ham og Bjarne Håkon. De snakket om politikk og kolikk. Da Hanssen hadde lagt på, begynte det utrolige! Gutten prompet i 15 minutter (joda, bare hyggelig å kunne dele dette.) Så sovnet han.

Fjernhealingen hjalp i 3 – 4 dager, da måtte Hanssen ringe Snåsamannen igjen. De la på. Gutten prompet igjen og sovnet. Og siden var han ikke plaget med kolikk.

Årsaken til at babyen ble frisk, er selvsagt at det gikk over av seg selv, slik situasjonen er med de aller fleste sykdommer. Dette sier Bjarne Håkon selv også i intervjuet med VG:

– Håkon nærmet seg jo alderen der kolikk ofte går over, men både jeg og Rigmor følte den gangen at han ble kurert av Snåsakaillen.

Nettopp. Der har vi forklaringen på det uforklarlige.

PS: Legger forresten merke til at VG sparer oppslagssaken sin. Den er ikke på nett. Det er kanskje for å skjerme papir, eller så har de ikke rukket det ennå. Men allerede har fire – fem rukket å skrive sitatsak på den.

Festsnusing av kokain

Jeg kjenner noen som festrøyker eller festsnuser. De fleste ville antakelig ikke festsnust kokain. Men nikotin er antakelig like avhengighetsskapende. Willy Pedersen nevner flere eksempler i en artikkel i siste Samtiden:

Da matrasjonene var nede i under 1000 kcal om dagen i Nacht und Nebel-leirene under krigen, byttet likevel avmagrede fanger, døden nær, bort matrasjoner mot sigaretter.

I Berlin i 1945 levde folk i ruiner uten mat. Husmødre byttet bort barnas rasjoneringsmerker  for brød og  melk, mot sigaretter til seg selv.

Julia Hansen skriver i boka A life in smoke om da  hun sluttet. Hun kjøper 72 fot med kjetting som veide 20 kilo, samt to hengelåser. Den ene ble festet til foten hennes, den andre radiatoren i stua. Nøkkelen får mannen hennes, som drar på jobb. I boka skriver hun om hva som skjer de sju første dagene hvor hun er fastlåst. Det er alvor, ikke iscenesatt underholdning.

Pedersen tror at sigarettene vil være ute av butikkene og inn på apotekene innen 10 år. Han tror også at om 15 år er de som er nikotinavhengie med på rehabiliteringsprogram som minner om dagens metadon-opplegg. Også oppstår det et illegalt marked for nikotin, akkurat som i dag med cannabis.

Meland-bloggen er litt skeptisk, men Pedersen skriver om snus også, vårt yndlingstema, og da smelter vi. Han mener årsaken til at myndighetene ikke ønsker å anbefale det åpenbart smarteste, nemlig overgang fra sigaretter til snus. Det er antakelig er mye mer effektivt for røykestopp enn nikotintyggis, og helt klart svært mye  mindre helseskadelig. Pedersen mener myndighetene  ikke har tatt inn over seg hvor dyp avhengigheten av nikotin faktisk kan være, og mener det snart kommer metaforer som kobler nikotin og heroin.

Hva han mener han så om de endrede bildene av snuserne? Her går utviklingen i motsatt retning. Snusere er:

– Dyktige fotballspillere på landslaget, intellektuelle, kvinnelige stipendiater i sosiologi.

Vil DU fremstå som en heroinist på trygd eller stipendiat med smart prosjekt? Enkelt valg, synes Meland-bloggen. Også så sunt!

Basseng mot finanskrisa

Meland-bloggens favorittøkonom er Victor Norman, og når han sier at krisepakka  som kommer på mandag bør inneholde 20 – 30 milliarder til offentlig velferd, så krangler vi ikke på det. Han vil forresten at mange av tiltakene skal være varige, og er ikke kjempeopptatt av skattelette, men vil gi bankene egenkapital. Han sier dette morsomme i dagens Klassekampen:

-Vi har jo kritisert bankene for at de har tatt for stor risiko og strykket seg for langt. Nå kritiserer vi dem for ikke å låne ut nok.

Noe gøy sier også raddis-økonom Eirik Reinert:

– Forlengelsen av den kalde krigen er direkte fordummende. Resultatet er at venstresida skal ha større offentlig sektor og høyresida større privat. Vi må komme ut av disse boksene.

Han foreslår blant annet reduksjon i arbeidsgiveravgiften og å la bedrifter overavskrive investeringer.  Før Gerd Liv Valla i samme avis raskt viser hvor dumt det kan bli når vi oppholder oss i disse boksene. I hennes forslag til krisepakke  er sekstimersdagen selvsagt med. Og det første punktet på lista hennes er å fylle bassengene med vann.

Den eneste måten dette kan ha en effekt på finanskrisa på er vel om alle i Norge lærer seg å svømme som sunnmøringer.

Sutre

Klassekampen, min yndlingssutreavis, slår seg i dag sammen med høyeresida, og klager på Obama, som ikke kommer til å bli så bra som vi andre tror.  Sitat:

Vi skal bare beklage at vi ikke er i stand til å overgi oss fullstendig til den messianske obamanien. Vi er nok laget av et mer garvet, loslitt og desillusjonert stoff.

Ombamasutring er gammelt nytt, men det blir jo litt ekstra morsomt når de  slår opp sutring over «Arkitektkrisa» og industrikrise på forsida.

(Ok, Meland-bloggen har gått helt tom for stoff, vi innrømmer det. Tips? Pliz?)