Internett er lunefullt, skriver D2 i saken «Intim bakrus.» Det handler om blogging. Og som vanlig når papiraviser skriver om internett dreier det seg om hvor farlig og faktisk dødelig det er.
Bloggeren blondinbella ble utbrent, voldtatt og fikk livvakter.
Alt dette fordi hun var en uskyldig blogger, selvsagt.
De anonyme haterne, som er uunngåelige på personlige blogger.
Man kan kreve fullt navn eller sperre for kommentater om man vil.
Informasjonen som bloggerne har lagt ut om seg selv forsvinner ikke.
Man kan slette hele bloggen sin. Om du er sitert eller lagret andre steder er det selvsagt litt verre. Selv om det ikke er så stor fare for det, gjelder det altså å tenke seg litt om før man skriver, verre er det ikke. Akkurat som man bør før man blir intervjuet av aviser, for eksempel D2.
Med en gang den er lagt ut, kan den brukes av alle, og spres uten kontroll.
Dette er jo poenget med en blogg: Den skal brukes av folk, alle som vil være med. Problemet er egentlig omvendt, de aller fleste bloggere får langt mindre oppmerksomhet enn de ønsker. Forresten er alt annet som legges ut på internett (som saken i D2) selvsagt underlagt samme «spredningsfare» som en blogg.
Bloggen som skulle bli en hobby, er i ferd med å bli så mye, mye mer.
Ohhhh!
Etter å ha utlevert sine egne og vennenes personlige erfaringer i flere år, fikk også han [Justin Hall] nervøst sammenbrudd.
Hvilke flere bloggere er det egentlig som har fått det? Og var kanskje Justin litt nervesvak allerede?
Det finnes drifter som er sterkere enn ønsket om personvern.
Dæsken! Ikke personvern på toppen av Maslows behovspyramide altså?
I saken følger en sørgelig historie om en 16-årig jente som har personlige problemer med dop, barnevern og dessuten blogger hun. Hun har blant annet skrevet at hun har lyst til å ta selvmord. Hun har fått det hun oppfatter som trusler, men klarer ikke å slutte å blogge.
Trist, men problemene hennes ville nok antakelig vært der uten bloggen. Det står i saken at en undersøkelse viser at kvinnelige bloggere er betydelig mer nevrotiske enn gjennomsnittet. Deres problemer kom altså forut for bloggingen. Og om 16-åringen må blogge, så kan hun jo bare gjøre det anonymt. Men nei:
– Jeg driter i hva folk mener, bare de vet hvem jeg er. Jeg har bare lyst til å bli kjendis, sier hun.
Folk gjør altså dumme ting, blogg eller ikke.
På bloggen Stylebytes.net begynte bloggeren å tjene penger. Det førte jaggu også til problemer:
Hun har annonsører å forholde seg til. Hun blir redd for å være en skuffelse i det virkelige liv.
Akkurat som en dag på jobben altså.
Stylebytes.net-bloggeren Agathe ble til slutt skilt, visstnok på grunn av bloggen det også.
– Blogger, det var det jeg var. Jeg skjønte at hvis jeg skulle komme meg videre med livet mitt måtte jeg slutte med bloggingen, sier hun.
Dramaet i denne fortellingen holder Ari Behn-nivå. Hva med å lage en filmversjon av denne saken? «Melodrama i verdensklasse, terningskast 6.»
Jeg er tilhenger av å spre kunnskap om nettvett. Det er også flere interessante fortellinger i D2-saken. Men hvorfor denne skremselvinkelen? En næringslivsavis kunne enkelt gjort en positiv sak på blogging og markedsføring, annonseinntekter osv.
Det er jo også litt pussig i en moraliserende sak om at privatliv så alt for lett spres på blogger på nett, at Agathe, forsidebildet og vinkelen på saken, forteller hele sin private og ukjente historie om skilsmissen sin i saken i D2.
Det er kanskje flere som leser D2 enn bloggen hennes? Om hun angrer, vil i alle fall Agathe oppleve at det er langt vanskeligere å få fjernet en D2-sak fra nettet enn et blogginnlegg hun skrev selv.
