Monthly Archives: januar 2009

Blogging 2.0, et melodrama i mange akter

Internett er lunefullt, skriver D2 i saken «Intim bakrus.» Det handler om blogging.  Og som vanlig når papiraviser skriver om internett dreier det seg om hvor farlig og faktisk dødelig det er.

Bloggeren blondinbella ble utbrent, voldtatt og fikk livvakter.

Alt dette fordi hun var en uskyldig blogger, selvsagt.

De anonyme haterne, som er uunngåelige på personlige blogger.

Man kan kreve fullt navn eller sperre for kommentater om man vil.

Informasjonen som bloggerne har lagt ut om seg selv forsvinner ikke.

Man kan slette hele bloggen sin. Om du er sitert eller lagret andre steder er det selvsagt litt verre. Selv om det ikke er så stor fare for det, gjelder det altså å tenke seg litt om før man skriver,  verre er det ikke. Akkurat som man bør før man blir intervjuet av aviser, for eksempel D2.

Med en gang den er lagt ut, kan den brukes av alle, og spres uten kontroll.

Dette er jo poenget med en blogg: Den skal brukes av folk, alle som vil være med. Problemet er egentlig omvendt, de aller fleste bloggere får langt mindre oppmerksomhet enn de ønsker. Forresten er alt annet som legges ut på internett (som saken i D2) selvsagt underlagt samme «spredningsfare» som en blogg.

Bloggen som skulle bli en hobby, er i ferd med å bli så mye, mye mer.

Ohhhh!

Etter å ha utlevert sine egne og vennenes personlige erfaringer i flere år, fikk også han [Justin Hall] nervøst sammenbrudd.

Hvilke flere bloggere er det egentlig som har fått det? Og var kanskje Justin litt nervesvak allerede?

Det finnes drifter som er sterkere enn ønsket om personvern.

Dæsken! Ikke personvern på toppen av Maslows behovspyramide altså?

I saken følger en sørgelig historie om en 16-årig jente som har personlige problemer med dop, barnevern og dessuten blogger hun. Hun har blant annet skrevet at hun har lyst til å ta selvmord. Hun har fått det hun oppfatter som trusler, men klarer ikke å slutte å blogge.

Trist, men problemene hennes ville nok antakelig vært der uten bloggen. Det står i saken at en undersøkelse viser at kvinnelige bloggere er betydelig mer nevrotiske enn gjennomsnittet. Deres problemer kom altså forut for bloggingen. Og om 16-åringen blogge, så kan hun jo bare gjøre det anonymt.  Men nei:

– Jeg driter i hva folk mener, bare de vet hvem jeg er. Jeg har bare lyst til å bli kjendis, sier hun.

Folk gjør altså dumme ting, blogg eller ikke.

På bloggen Stylebytes.net begynte bloggeren å tjene penger. Det førte jaggu også til problemer:

Hun har annonsører å forholde seg til. Hun blir redd for å være en skuffelse i det virkelige liv.

Akkurat som en dag på jobben altså.

Stylebytes.net-bloggeren Agathe ble til slutt skilt, visstnok på grunn av bloggen det også.

– Blogger, det var det jeg var. Jeg skjønte at hvis jeg skulle komme meg videre med livet mitt måtte jeg slutte med bloggingen, sier hun.

Dramaet i denne fortellingen holder Ari Behn-nivå. Hva med å lage en filmversjon av denne saken? «Melodrama i verdensklasse, terningskast 6.»

Jeg er tilhenger av å spre kunnskap om nettvett. Det er også flere interessante fortellinger i D2-saken. Men hvorfor denne skremselvinkelen? En næringslivsavis kunne enkelt gjort en positiv sak på blogging og markedsføring, annonseinntekter osv.

Det er jo også litt pussig i en moraliserende sak om at privatliv så alt for lett spres på blogger på nett, at Agathe, forsidebildet og vinkelen på saken, forteller hele sin private og ukjente historie om skilsmissen sin i saken i D2.

Det er kanskje flere som leser D2 enn bloggen hennes? Om hun angrer, vil i alle fall Agathe oppleve at det er langt vanskeligere å få fjernet en D2-sak fra nettet enn et blogginnlegg hun skrev selv.

Hjorthen har også skrevet om dette.

Reklamer

15 kommentarer

Filed under Uncategorized

Sosialistiske cowboyer i DDR

Nå har den idiotjournalisten Astrid Meland i Dagbladet.no tråkka i rekesalaten altså. Sjekk saken hennes:

Østyskere gikk nakne og bodde i tipi. 60 indianerreservater i DDR.

503x

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Thorbjørn er tilbake

Har dere sett meningsmålingene eller folkens?

Arbeiderpartiet får 36,5 prosentpoeng.

Forstår dere hva dette betyr?? Det betyr Thorbjørn Jagland.

Han mente ikke valget 1997 da han stilte sitt 36,9-ultimatium. Han mente 2009-valget!

Lobbing med russere for å få jobben i Europarådet er bare et skalkeskjul. Jens har allerede avslørt det nære samarbeidet som er gjenopprettet mellom de to på Twitter. Her om dagen skrev @jensstoltenberg

Pokker, noen har sølt makrell i tomat over hele skrivebordet mitt! TORBJØRN!

Meland Konsernets kilder i ellevte etasje kontor 342 i høyblokka i regjeringskvartalet kan avsløre at Jens mot sin vilje måtte ta inn sin gamle motstander Thorbjørn. 0.4 prosentpoengs oppslutning unna 36,9 er så skremmende nært at Partiet rett og slett ikke kan unnvære Thorbjørns synske evner.

Det betyr også at partiet endelig vil ta konsekvensen av sinbrede støtte til alternativ behandling, og bevilge millioner til det. Jagland er nemlig en pioner på området.

Etter at en MMI-undersøkelse i 1999 viste at 80 prosent av det norske folk tror på alternativ medisin, rykket Jaglanud som en av folket:

– Leger bør tenke alternativt.

– Sett fra mitt ståsted, er det ønskelig at kunnskap i alternative behandlingsformer ble en del av medisinstudentenes pensum.

-Tanken om å danne et naturmedisinsk institutt, (…) er en god idé.

Han sa han selv brukte både homøopati og akupunktur med gode resultater.

PS: Homøopati er vann. Vann ja. Akupunktur er, til tross for at det er blitt allment akseptert, også nedslående uvirksomt.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Klassekampen prøver seg på humring (NB! Ikke å anbefale)

Avisa som jeg hver dag stoler på skal gi meg min nødvendige dose med krisevarsler, svikter meg i dag.

I lederen om Snåsamannen skriver Bjørgulv Braanen at det ikke er så nøye. Han mener til og med at det er kjempemorsomt. Ren underholdning at Hanssen og Ballo og Pedersen tror på sjamaner og healing og bønnevers. Dette må være første gang det ikke er så nøye i en leder i KK.

Vi snakker om avisa som er så innmari indignert og opprørt på vegne av noen hver eneste dag, som ikke gjør annet enn å fortelle om alvorligheten i liberaliseringen tjenestedirektivet medfører, amerikanske CIA-styrte jagerfly, asylsøkeres triste skjebne igjen og igjen, høyresidas taskenspilleri i Bolivia, alle skattekuttene som vil komme i alle fremtidige krisepakker, miljøkrisa som ignoreres av nesten alle, MUFerne, nordområdenes sårbarhet, urfolks undertrykking, abortforbudet som helt sikkert kommer hvilken dag som helst i USA. Puh! Ikke nøye!? Hør her:

Likevel klarer vi ikke å ta dette helt alvorlig, annet enn som en bekreftelse på at troen på magi og usynlige krefter synes å ha overlevd både kristendom og sekularisering.

Henger dette sammen med de historisk sterke båndene mellom lekmannskristendommen og den arbeiderbevegelsen avisa en gang trodde de skrev for?

Braanen svikter ikke totalt. På slutten av lederen er han sitt gamle jeg. Normaltilstanden «krise i verden» gjenopprettes:

Og den kanskje største overtroen i våre samfunn har vært troen på markedsliberalismens grådighets- og profittkultur som en velsignelse for menneskeheten. I det perspektivet må troen på Snåsamannens varme hender sies å være et mindre problem.

Fnis. Og puh. Og Braanens alternativ er ikke overtro. Neida.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Web 2.0 på Dagbladet.no

Det der brukerinvolveringsprosjektet til Dagbladet.no må være det mest web 2.0’ete i hele verden. I dag har bildecroppeverktøyet jammen havnet ute på webben. Ser ut til at det er opp til leseren å velge om de vil ha høydbilde, ramme eller panoramabilde.

brukerinvolvering

En nærmere undersøkelse viser at noen har lagt om maler i dag, og at det er årsaken.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Snåsamannen virker!

Det har jeg skrevet sak om i dag.

Jeg har også tro på Märthas engler og yogiske flygere.

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dommedagsprofeti

Stadig beskyldes folk for å komme med dommedagsprofetier.

Det er overhodet ikke ment som en positiv karakteristikk.

Profetier om dommedag finner vi blant annet i Bibelen. Og de som er opptatt av dommedag håper på at den skal komme snart, for da skal de bli frelst. Dommedag og dommedagsprofetier er altså gullgode greier for slike folk.

Vi andre er jo ikke særlig opptatt av dommedag. Betyr det at vi egentlig burde bruke et annet ord når vi er sure for at miljøvernere, økonomer, politikere, mediefolk osv. spår at det kommer til å gå dårligere framover? Dommedag er nær, skriver vi, før vi gir noen skylda. Men den som har skylda er jo egentlig å takke, ifølge endetidsromantikere, som sikkert tar ulike utspill om dommedagsprofetier i media til inntekt for sitt eget syn.

Jeg kjenner noen som av og til skriver på denne bloggen som også driver og skriver bøker om dommedagsprofetier. Kan disse komme Meland Konsernet til unnsetning?

5 kommentarer

Filed under Uncategorized