Hasjen var begynnelsen på et liv i helvete

Jepp, sånn er det, ifølge Frid Ingulstad, forfatter av damebøker og spaltist i Aftenposten, som har snakket med en jente (26) som bruker heroin, som påstår at hun har ligget ute i sju år, og ikke har sovet i en seng tilsvarende lenge. Hun var forresten den flinkeste jenta i klassen på skolen, stilene hennes ble lest høyt.

Jeg spurte piken forsiktig hvordan det hadde begynt. Hun svarte at hun hadde følt seg ensom, utenfor og alene. Broren røkte hasj, og en dag lurte hun seg til å ta litt fra ham og prøve. Hasjen var begynnelsen på et liv i helvete.

Jeg måtte kvele en fnis der, over en historie som samsvarer så godt med narkomytologien. Men det er egentlig litt dårlig gjort å gjøre narr av Frid Ingulstads enfoldige skriverier om narkotika, hun er nok en koselig, eldre dame som bare mener godt. Progressiv er hun også, hun går inn for gratis heroin! Så ikke noe galt med Frid. Magasinet stilte heller ikke et eneste kritisk spørsmål da Ninni Stoltenberg fortalte hvordan hun ble hekta på dop:

Det begynte en kveld på Lorry. Jeg var i slutten av 20-åra, hadde bak meg et nesten fullført jusstudium, og hadde god jobb som produksjonssekretær i NRK. Rusforbruket mitt besto av drikking til fest. Denne kvelden satt det noen narkomane på bordet ved siden av. De begynte å slåss og ut av lomma til den ene falt det en liten pose med pulver i. Jeg plukket den opp og tok den med meg hjem. Akkurat da hadde jeg litt personlige problemer – jeg følte jeg trengte et friminutt og visste mye om dette. Det skulle bare bli den ene gangen, sier hun ironisk.

- Jeg klarte meg veldig godt, uforskammet lenge. På jobb var jeg den eneste som var fresh og uthvilt mandag morgen. Men så ble helgene mer og mer ovale. En morgen oppdaget jeg at jeg måtte ha heroin som medisin for å komme meg på jobb. Så måtte jeg ha det for å være på jobb. Til slutt hadde jeg nesten ikke tid til å være på jobb. Å ha fulltidsjobb ved siden av ble rimelig slitsomt. Å være narkoman er en 48-timer-i-døgnet-jobb.

En suksessrik kvinne som bare drikker en gang i blant, begynner med harde stoffer fordi en slumsete narkoman mister sin surt erhvervede dop ut av lomma ved nabobordet. Kom brukerutstyret med i det de narkomane mistet? Og bruksanvisningen? Og blir man egentlig hektet så lett, etter et enkelt møte med dop? Mange har i alle fall forsøkt å skremme oss til å tro det. Vi avslutter med et bilde fra filmen Himmel og Helvete. Legg merke til hasjpipa.

himmel-og-helvete_photo_3

13 kommentarer

Lagret under Uncategorized

13 Svar til “Hasjen var begynnelsen på et liv i helvete

  1. Det er alltid deilig noe annet å skylde på enn seg selv og sin egen uansvarlige opptreden, Jeg skal ha disse vitnesbyrdene i sinne neste gang jeg på et nachspiel tar mitt nærmest halvårlige trekk av en joint, om jeg henger nede på Plata (hvor den nå enn måtte være) et par dager etterpå, er det i alle fall ikke MIN feil.

  2. Hehe! Ingen av mine venner har havna på Plata så langt, så det må være noe annet enn hasj som fører folk dit. Men skyld og sånt, det er vanskelig. Mange narkomane har jo åpenbart store psykiske problemer.

  3. «På jobb var jeg den eneste som var fresh og uthvilt mandag morgen. Men så ble helgene mer og mer ovale. En morgen oppdaget jeg at jeg måtte ha heroin som medisin for å komme meg på jobb.»

    Jeg føler at det kanskje er et punkt mellom her som mangler ja. 1. Fant hvitt pulver på gulvet. 2. [???] 3. Selvmedisinering med heroin.

  4. seminalman

    Poenget er jo ikke at de som begynner med hasj begynner med heroin. Det skjønner vel de fleste. Likevel er det et faktum at de fleste som ender med nåla i armen har først begynt å eksperimentere med hasj. Imidlertid er det også et faktum at de fleste har begynt med alkohol, så skulle en følge logikken så…

    Jeg tror at hasjbruk kan føre til en stigmatisering som igjen fører til at en ekskluderes fra de normale omgivelsene og dermed lettere blir identifisert med et rusmiljø. Dermed er det lettere for enkelte som har begynt med hasj å fortsette med andre rusmidler. Hadde hasj vært legalisert hadde det kanskje vært et leger steg å ta fra hasj til heroin..

    Jeg vil bare tilføye at jeg i utgangspunktet ikke er for legalisering, bare avkriminalisering. Men likevel tror jeg at om hasj hadde vært lovlig ville det vært leger derfra til andre rusmidler.

  5. AM

    Jeg tror bloggforfatteren begynte å skrive i ung alder. Gjerne oppfordret av en snill lærer (venn av familien?), ble stilene alltid levert til riktig tid, og da de kom tilbake var det med et stort smilefjes tusjet over forsiden. Dette ble som en besettelse for bloggforfatteren. Hun ville skrive, ja, hun MÅTTE skrive – suget etter tilbakemeldinger og kanskje den høythengende opplesningen i klassen ble hun raskt en slave av.

    Skrivesaker og etter hvert PC ble handlet inn av velmenende og intetanende foreldre. Intetanende om at de var i ferd med å besegle skjebnen til sin bokstavhengige datter.

    Så gikk det som det måtte gå. Neste stopp var frilansarbeid for Driva, der ingen saker var for små men noen for store. Redaktøransvaret i russeavisen kom naturlig for bloggforfatteren, og deretter var kursen staket ut. Hun måtte nemlig ha MER. Med sine få tusen lesere var lokalavisen ikke lenger tilstrekkelig for å tilfredsstille suget. Samtidig hadde det stadige skrytet fra lærere, foreldre og bløte lokalavisredaktører påført henne et betydelig hovmod, og da var det bare de gule fingertuppene som manglet for å fremstå som en fullblods dagbladjournalist. Fingertuppenes kulør ble da også raskt korrekt, ting gikk som de skulle, og hun fikk jevnlig medisinering i form av skriverier her og der som holdt liv i henne frem til drømmejobben i Dagbladet var sikret.

    Nå lå faresignalene synlig for alle (eller som hun selv ville sagt det: «Clear and Present Danger: Tre»). Mindre viktige oppdrag for avisen ble avløst av lengre reportasjeturer med gode resultater. Hele tiden skriving. Tilværelsen ble en jakt på den neste bokstaven, den neste setningen, den neste saken på trykk, det neste skulderklappet.

    Det kunne stoppet der. Det kunne gått bra. Samfunnet har et velutviklet apparat for journalister som er i ferd med å bukke under for sine laster, det heter TV2 og P4 og det kunne blitt løsningen for bloggforfatteren. I stedet, i sin endeløse jakt på den neste muligheten til å skrive og bli lest, oppretter hun en blogg. Der går hun fra å være en grundig og respektert journalist til å eksponere politiske syn (og dermed utelukke seg selv fra mange jobber), kommentere og diskreditere avisoppslag fra både eget og konkurrerende mediehus, forfekte egne laster, uttale seg skråsikkert om ting hun ikke forstår seg på, og, ikke minst: Praktisere overlagt særskriving.

    Man spør seg nå hvordan dette skal ende. Blir det moteblogg? Blir det frivillig arbeid på Wikipedia? Eller vil hun ta imot en utstrakt hånd fra velmenende og vantro kolleger, slik at historien likevel ender med at det går bra til slutt?

  6. Altså, om dette, mot formodning, handler om Meland, stemmer det ikke. Meland hadde ikke smilefjes da hun var ung. De hadde ikke PC, men maskinskriving valgfag og blyantrasjonering. Det er kanskje derfor det har gått såpass bra? Datamaskiner kom jo først da Meland var voksen og fornuftig.

    Når det gjelder det der med politisk syn, er det dårlig gjort å disse Meland for å si det hun mener. Meland er for åpenhet, og det kan da ikke være bedre å være hemmelig SV-allergiker enn åpen?

    Meland har kommet ut av det skapet for lengst. Men hun liker Inge Ryan, Kristin Halvorsen og han SV-fyren som skrev i Klassekampen på lørdag.

  7. Jeg tror bunnen er nådd når man er så desperat etter oppmerksomhet at man skriver kommentarer i andres blogger. For meg er det nok ikke noe håp, men dere andre — ikke la det gå så langt! Det er ikke verdt det!

  8. Hvor kan det ende? Hvordan blir man tung misbruker? Ved å bli venn med Jens Stoltenberg på Twitter? OMG! Det er jeg allerede.

  9. AM

    Mot formodning? Du skjønner vel at det handler om deg. Og har du ikke flere innvendinger enn dette, må jeg ha truffet ganske presist!

    Angående eksponering av politisk syn så respekterer jeg naturligvis at du sier så mye som du selv vil om dette. Jeg er bare glad for hver journalist som ikke har stemt på den sittende regjering. Det er heller ikke min jobb å vurdere hvor smarte dine blogger er i forhold til dine relasjoner til din arbeidsgiver.

    Som leser må jeg tilstå at det av og til er forvirrende å lese bloggene dine når jeg er vant med de solide og tilsynelatende veldokumenterte sakene du fra tid til annen presenterer på dagbladet.no. Samtidig er det lærerikt, for du viser jo at man kan fremstille et syn som en sannhet dersom man benytter den riktige innpakningen. Slik er det for eksempel med det originale blogginnlegget som jeg har skrevet kommentarene mine under. Det gjør at man må være mer kritisk som leser.

    Jeg ser for øvrig at mr. Stærk insinuerer at jeg skriver kommentarer på andres blogger for å skape trafikk på egen blogg. Hadde det bare vært så vel. Grunnen til at den er linket er ikke mer utspekulert enn at jeg med det prøver å være «litt mindre» anonym. Men, for all del – besøk den gjerne. Hint hint.

  10. Astrid Meland: «Hvordan blir man tung misbruker? Ved å bli venn med Jens Stoltenberg på Twitter?»

    De tunge misbrukerne har allerede funnet det neste store, og synes Twitter er gammeldags og tungrodd.

    A….. M….. (?!): «Jeg ser for øvrig at mr. Stærk insinuerer at jeg skriver kommentarer på andres blogger for å skape trafikk på egen blogg.»

    Det var vel egentlig heller et omvendt-psykologisk forsøk på å få andre til å skrive kommentarer på min egen blogg.

  11. AM

    Med tanke på din høyt utviklede nese for ironi, som vi så her forleden, synes jeg det er ambisiøst av deg å forsøke på omvendt psykologi. Men det virker! Jeg er i det minste inne og gløtter på den.

  12. Anonyomous

    Jeg synes hasj og marihuana burde være lovlig. Det er langt mindre skadelig enn alkohol for de fleste voksne mennesker.

    Og vi må få de probleme som er med det, som tross alt er veldig små, frem i lyset. I dag er det bare løgn, dobbeltmoral, vettskremte foreldre etc.

    I disse dager diskuterer man jo å gjøre det lovlig både i California og København. Norge har råd til å ta diskusjonen, men ingen politikere og journalister tør å gjøre det ! Riksadvokaten ville jo at vi skulle ta den når han kom fra en cannabiskonferanse arrangert i Oslo med de fremste ekspertene på feltet. Men det ble jo ikke noe av, det hele blir latterliggjort eller avkortet.

    Og det flaueste av alt er jo at hele hysteriet stammer fra en RASISTISK MOTIVERT og uvitenskapelig skremselskampanje fra 1930-tallet.

    Nyere forskning viser at cannabis er MYE tryggere enn alkohol, og sannsynligvis det tryggeste rusmidlet man kjenner til. For mange er det også medisin.

  13. Nini Stoltenberg Sivertzen

    Jeg vet ikke helt om det er noe poeng å begynne på noen oppklaringer, når det gjelder hva div. Blogger. dvs.hva div. folk har klart å få ut av en rimelig kjedelig historie som var en liten bisetning på et forsøk på å svare på spm om første gang jeg forsøkte heroin…..! Ikke i min villeste fantasi, trodde jeg det skulle være av noe stor interesse, men det var nå en del av svaret på første gang jeg testa heroin…. Det kunne vært mange andre varianter, men nå var det nå en gang en del av min historie…. Det er sagt ganske så mye fra min side om både mitt bruk, mitt misbruk og mitt eget standpunkt i norsk narkotikapolitikk, men en for meg ganske så uvesentlig historie om tørste gang, ser ut til å ha fanget folks oppmerksomhet og noen fantastiske tolkninger og eventyr historier om hva jeg egentlig sier og hva andre igjen egentlig vet……. Nå er det mulig tiden fra jeg testet heroin til jeg kom i den situasjonen at det ble selvmedisinering som evt. måtte være av interesse… Skulle noen undre, så er det nok å ta av, bla en lengre artikkel min mann Karljohn Sivertzen og jeg skrev i Samtiden i 2006 nr.2. Ja, at det var dumt av en «såkalt ressurs sterk» dame å teste heroin, det må man selvfølgelig ha lov å mene og det er vel ingen som mer enn jeg kunne vært foruten år ut og inn av innstititusjoner, gått med bøyet nakke i skam…. Kjent blikkene, forfulgt av både sanne og helt ville historier tatt rett ut av et eventyr, men endt opp som sannheter, lenge før de evt. har nådd meg…..! Selv de som kunne hatt mulighet til å spørre meg direkte, holder seg heller til de historiene som har vokst og grodd seg fast som en sannhet. Jo, mer vulgært og skandale preget de måtte være, jo bedre ser. det ut til å få gode levevilkår…..
    Hvis det er min livshistorie frem til jeg fikk en avhengihetsproblem, eller mer før jeg forsøkte heroin første gang, så vet jeg mange sitter med fasit svarene, det gjør ikke jeg. Det er mye av opplevelsene som rusavhengig jeg kunne levd fint foruten, men nå er det nå en gang slik, at noen erfaringer fikk jeg med meg i løpet av disse årene og valgte når jeg følte meg sterk nok til å gå ut å si noe om hva jeg hadde sett og opplevd av den fornedrelse som mange misbrukere levde og lever under….. Det er mye jeg kunne vært foruten som sagt, men når man på nært hold har sett hvordan en gruppe mennesker som aldrig selv ble hørt. Så er jeg i dag stolt over at jeg har vært med på å bringe måten en hel gruppe mennesker bestående av enkelt individer og med enorme ressurser opp til debatt. Det er en stor skam at ikke det har skjedd stort mer i løpet av 40 år. Et skritt frem og to skritt tilbake….. Men det diskuteres og da kan jeg tåle folks behov for å vri og vende på min historie…. Men det hadde vært fantastisk om alle den energi og tid som brukes på å lage eventyr eller tolke den nå så berømte Lorry detaljen det var ment som den gang den ble fortalt som et ledd i et svar som hadde langt mer ved seg enn hvordan jeg kom over stoffet som hoppet inn i min kropp av seg selv etter et besøk på Lorry. Bruk energien der den behøves, å forandre norsk narkotika politikk. For mens jeg sitter å skriver på en blogg for første gang i mitt liv, så dør folk der ute, vi samles i fakkeltog fra sør til nord for å få slutt på trafikk døden på norske veier, tallet på de som dør på grunn av norsk narkotika politikk er langt høyere….. Der behøves kreftene og der bør folk samles. Ikke la 40 år med jaging og forfølging av en gruppe mennesker fra slottsparken til plata, så videre til alle landets kirkegårder få fortsette i 40 år til. Det er en stor, stor skam……! Det er moralismen som styrer narkotika politikken i landet når vi skriver 2014, lever den i beste velgående blandt folk flest og våre politikere, foruten noen helt få heroiske unntak, men det hjelper så lite….. Resultatet ser man på Kirkegårdene. & bak uendelig med igjentrukkede gardiner, der skammen for leve i beste velgående….. DET HASTER, Det handler om mennesker, det handler om deg og meg……..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s