OMG! To palestinakritikere ute av skapet

Flinke Bjørn Gabrielsen i DN har i dag en kommentar om krigen på Gaza (ikke på nett) hvor han skriver at nordmenn får annen informasjon om Gaza enn mennesker andre steder i verden.

Gabrielsen har tidligere vist at han nok er mer palestinakritisk (går det an å si det?) enn den jevne, norske journalist. Jeg synes det er interessant med artikler som går i en litt annen retning enn det jeg oppfatter som den norske mainstreamen (Frp gjelds ikke), så jeg lager et lite referat.

I dag er Gabrielsens poeng blant annet:

Det mest alvorlige skillet mellom norsk og særlig engelskspråklig presse er i hvilken grad man velger å koble eller ikke koble Hamas til makthaverne i Iran. Det kan argumenteres for at uten å forstå frykten i Israel for at Hamas skal få tak i i langtrekkende og mer treffsikre raketter fra Iran, blir analysen ganske fattig.

Gabrielsen har gått gjennom papirutgavene til de store norske avisene, og har funnet ut at Iran + Gaza nevnes i hvert 16. tilfelle. I nettutgavene mener han det er enda mindre Iran, i Dagbladet.nos tilfelle har han funnet ut at landet bare nevnes i fem av over 500 oppføringer om Gaza.

Det er et interessant perspektiv,  fordi det er selvsagt ikke bare Hamas på Gazastripen Israel frykter.

Metoden er nok imidlertid for svak, og det er ikke Gabrielsens feil. Norske nettavisers søkemotorer er dessverre ikke til å stole på, noe han også problematiserer selv. Det samme gjelder nok de utenlandske. Han har brukt Google News, og funnet ut at hver sjuende artikkel om Gaza har en referanse til Iran. Hareetz og NY Times skriver om problemstillingen langt oftere, ser det ut til.

Uansett tall. Gabrielsen har merket seg det han mener er utslag av Iran-ignoransen:

Trond Andresen i KK forklarer det hele med at jødene er rasistiske (som nevnt på Meland-bloggen), Kåre Willoch mener Obama ikke får utrettet noe her fordi stabsjefen er jøde, Lars Bremnes lager en vise der han muligens antyder at jødene kanskje bare dreper sivile fordi de digger det, Inge Grødum tegner i Aftenposten en tegning som Gabrielsen har tolket som at Hamas driver med harmløs lekeslåssing.

Ved å ignorere maktspillet der flere enn Israel og Hamas er involvert, blir unngåelig jøder slemme og araberne redusert til brushoder som bare må få lov til å skyte litt fra seg.

Jeg synes bombingen på Gaza er trist. Jeg har likevel savnet bedre forklaringer på det som har skjedd enn at jødene er rasister/onde/psykopater.

Herman Willis er vel forresten den eneste norske israelvennen med vettet i behold som er ute av skapet for tida.  Det er lite fristende å kritisere Palestina akkurat nå.

Oppdatert: Jan-Erik Smilden drøfter Irans holdning i Dagbladet.no. Også interessant. Han oppfatter forsøket på å fortelle verden at Iran står bak Hamas som en del av Israels propagandaplan, men skriver at Iran ikke entydig støtter Hamas.

Oppdatert 2: DN har lagt ut saken!

13 kommentarer

Filed under Uncategorized

13 responses to “OMG! To palestinakritikere ute av skapet

  1. windingstad

    En som faktisk har imponert meg litt i den anledning er Jan Egeland. En av få som ser ut til å holde hodet kaldt. På Urix forklarte han hvordan det er naturlig at israelere forbinder Hamas med istykkersprengte busser og terror. Selv assosierte han dem med innbitt sabotasje av Oslo-avtalen. Hen pekte også på at de var proxyer for Iran. Likevel kritiserte han Israels krigføring i sterke ordelag.

    Odd Karsten Tveitt, derimot, var et annet kapittel…

  2. Willis sin tilnærming til konflikten er et eksempel til etterfølgelse.

    Men ang den pågående debatten om konflikten. Er det bare jeg som finner denne umåtelig lite formålstjenlig? Dag ut og dag inn er det de samme argumentene; Israel gjorde det, men Hamas gjorde det først. Eller omvendt. Mens man graver seg lenger og lenger bakover i historien for å finne argumenter.

    Når skal disse såkalte vennene stille seg opp mellom partene og redde de (snart) få vennene de har igjen?

  3. Willis har fått ganske dårlig kritikk for boka si, jeg har ikke lest den. Men jeg er litt enig i kritikken som har kommet mot hans gjennomgående metafor, elefanten og katten, som også boken heter. Det er islamismen som er elefanten som ingen snakker om, mens Israel er katten som alle kritiserer. Sånn er det vel ikke helt.

  4. Det er temmelig tendensiøst å fremstille Willoch, Andresen, Grødum og et bortimot samlet politisk Norge som om de forklarer Israels handlinger ved at «at jødene er rasister/onde/psykopater». Jeg følger nøye med på disse nyhetene, og klarer ikke å se et eneste eksempel på noe slikt. Denne formen for argumentasjon er veldig vanlig, men ikke noe mer riktig av den grunn: «De som er uenige med oss mener at vi er onde».

    Willis er interessant fordi han velger å gå inn i en realpolitisk, pragmatisk debatt i stedet for den følelsesdebatten både israelvenner og palestinere trekker opp. Jeg mener han tar riv, ruskende feil når han i dagens Morgenblad antyder at Israel ville latt Palestinerne i fred dersom Vesten var hardere mot Iran og tydeligere på Israels side. Min analyse er at hvis Vesten enda tydeligere aksepterte Israels oppførsel, ville okkupasjonen av palestinsk jord tatt seg kraftig opp, og Israel ville forsøkt til det ytterste å drive hele befolkningen i Gaza på flukt. Bare redselen for totalt tap av vestlig støtte holder Israel igjen.

    Men stort sett synes jeg de fleste holder seg på matta i debatten. De aller fleste kommenterer sivilbefolkningens lidelser, og forholdstallet svinger derfor naturligvis i retning av palestinerne. Tullingene som mener at drap på sivile er greit fordi Hamas har fyrt av raketter, eller motsatt at raketter etter israelske sivile er greit fordi Israel har okkupert landet, er det langt mellom. Folkeretten står sterkt i de fleste partier.

    Jeg mistenker imidlertid at israelvennene som klager over ensidig dekning blander sammen de som krever at sivile ikke skal rammes med de som mener Hamas har rett til å angripe sivile.

  5. @kandahar: Spørsmålene i Israel/Palestina er ikke bare et spørsmål og makt, men også om rett. Hvem som har begått hvilke overtramp mot folkeretten i historien har derfor stor betydning. Det er av stor betydning for den juridiske statusen til Hamas’ raketter hvorvidt de regnes som avfyrt mot en okkupasjonsmakt eller som aggresjon mot en annen makt. Det er også mange som mener det har betydning for den moralske statusen til motstandskampen. Å slå en strek over historien innebærer i det nåværende läget en stor urett mot den okkuperte parten.

  6. Indregard: Jeg har ikke problemer med å være enig og jeg mente ikke at man skal sette strek over noe som helst. Mitt innlegg var mer et hjertesukk over at ekstremister på begge sider får legge for store føringer på debatten, evt. greier å rette fokus vekk fra det essensielle i den.

  7. spenn

    Hamas bruker ikke lenger bare de hjemmelagde Qassam-rakettene norsk media en sjelden gang skriver om. Noe som mistenkes å være iranske 240mm Fajr 3 har truffet Beersheba (ca. 4 mil fra Gaza, det er ca. 8 mil til Tel-Aviv).

  8. Kjetil

    Slik jeg ser det så har Bjørn Gabrielsen helt rett i sine betraktninger. Norsk presse er veldig pro-palestiner i forhold til utenlandsk presse. Bildet av konflikten i norske media er svært svart/hvit og lite nyansert. En får lett inntrykk av at Israel bedriver en aggressiv krigføring basert på ønske om mer land. Saken er at Israel har endt opp med å okkupere disse områdene etter at de har blitt angrepet av sine nabostater og når de har trukket seg ut av disse områdene så har det fortsatt å regne raketter over sivilbefolkningen i Israel.

    Fra 2000 til 2005 var det 70 selvmordsaksjoner i Israel. De siste 7-8 årene har det blitt avfyrt mer enn 8000 raketter og artillerigranater mot sivile mål i Israel.

    Hvilket annet land hadde ventet så lenge med å handle hvis innbyggerne ble utsatt for selvmordsangrep og tilfeldig bombardement fra andre siden av grensen?

    Selvsagt er krig ille og det er lett å få sympati med Hamas nå som hver eneste nyhetssak fra Gaza handler om hvor mange barn som er drept og skadet. Selv om det Israel gjør akkurat nå er forferdelig og helst ikke burde skjedd bør norske journalister klare å holde tunga såpass rett i munnen at det klarer å holde en viss objektivitet. Litt mer analyse og litt mindre «så mange barn er drept» journalistikk hadde ikke skadet.

    Vi får håpe at den forferdelige krigen ender så snart som mulig og at sivilbefolkningen både i Gaza og i Israel kan sove trygt uten å være redde for å en bombe i hodet.

  9. Anita

    Så hyggelig å se at oppegående mennesker tør å si noe kritisk om norsk presses dekning av konflikten. Det krever en stor porsjon mot i disse dager, samt evnen til å tåle å bli satt i bås med mennesker med meninger man ikke nødvendigvis ønsker å bli assosiert med. Et poeng som ofte blir borte i historiske fremstillinger i avisene er at Israel ikke selv har initiert en eneste av krigene det har vært part i. For eksempel står det som regel «det bryter ut krig i 1948» og ikke hvem som angrep først. Om seks dagers krigen i -67 står det ofte at «Israel angriper Egypt», men ikke at dette var en forsvarskrig mot et Egypt som på den tiden åpenlyst forberedte angrep.. Jeg opplever ofte at folk i tyveårene rundt meg tror at Israel uten årsak har gått til angrep på Palestina og okkupert landet deres på pur faen, så og si..Jeg vil si det er et stort poeng at araberstatene hver gang har angrepet, eller forberedt angrep på Israel først. Det er ikke Israel som har initiert krigene. At de ikke har vunnet, kan man neppe bebreide Israel, ei heller at de har okkupert arabisk/palestinske områder i etterkant av disse krigene. Når et land angriper ett annet land i den hensikt å utslette dets innbyggere mener jeg det samtidig gir avkall på krav om respekt for egne grenser. Det er trist for palestinere som vokser opp i Gaza og vestbredden som flyktninger, men fakta på bakken ble endret som følge av bl.a. krigene i -48 og -67, og det har de i stor grad sine egne og andre arabiske ledere og takke for. Å forvente at Israelere skal vise storsinn og gi tilbake strategiske landområder til et folk som ikke engang forsøker å skjule at målet er å utslette dem, er hverken rettferdig eller realistisk.

  10. Suring

    «Jeg opplever ofte at folk i tyveårene rundt meg tror at Israel uten årsak har gått til angrep på Palestina og okkupert landet deres …» skriver Anita.

    Landet Palestina? Den må du nesten forklare nærmere. Hvilket land var/er «Palestina»? Vis meg til et historisk kart hvor dette mystiske landet eksisterte – offisielt.

  11. Denne krigen er desverre en gavepakke til Iran PR-messig. Men blir interresant å se hva som kommer ut av den.

  12. Nyx

    Noe av det kjedelige med norsk presse er at miljøet er så homogent og at så mange av journalistene tar parti for den samme partiene i en konflikt.

    Når det gjelder konflikter i verden, så finnes visst ikke – ifølge statsviterene Rudolph J. Rummel, som har viet sitt liv til å forske på morderiske regimer – et eneste tilfelle i historen på at et demokratisk land har gått til krig mot et annet demokrati.

    Men blandt journalister og mange intellektuelle og politikere, har vi opp gjennom årene opplevd folk som til stadighet havner på feil side i internasjonale konflikter, og som igjen og igjen tar parti for de demokratifiendtlige kreftene.

    Jeg må si jeg har aldri klart å forstå denne mentaliteten, eller føre en meningsfull dialog med sånne folk, like lite som disse folka er i stand til å leve seg inn i den andre partens ståsted.

    Og nå er det panarabiske og panislamistiske nasjonalistkrefter vi står overfor. Og da velger mange av disse å støtte de antidemokratiske kreftene.

    Nå skal det vel godt gjøres å få disse menneskene skal få vilje eller evne til å sette seg inn i hva Islam egentlig er? Men likevel, kan noen vær så snill, hjelpe å spre følgende lenke!
    http://the-words-of-allah.blogspot.com/

    Det som sies her vil selvfølgelig bli fordømt og bullshitta nord og ned av de som stadig støtter eller «forstår» demokratiets fiender. Og det vil de gjøre uten at de engang gjør noe forsøk på å tilbakeviser noen av argumentene, eller forsøker å å påvise at en eneste av de påstander som fremkommer er usanne. Det er det som er fordelen med å være politisk korrekt. Såsnart du hører til den stammen, så har du blankofullmakt til å fremsette hva som helst av anklager mot hvem som helst, uten å føle noe som helst forpliktelse på å begrunne dine anklager.

    Se forøvrig følgende youtube-videoer for mer om hva slags mentalitet det er vi her står overfor.

    The beauty of Hamas and the ugliness of Israel 1

    The beauty of Hamas and the ugliness of Israel 2

  13. torquewille

    Ikke for å hakke, men jeg bare stusser på språkbruken her.

    Det norske journalistmiljøet som du oppfatter som «den norske mainstreamen», det er vel omtrent det miljøet i Norge som er minst representativt for folket.

    Og at det er et svært så eksentrisk politisk miljø, det ga jo Frank Rossavik som var politisk kommentator i Bergens Tidene, et godt eksempel på:

    «Med unntak av et par ellevilt frigjorte som muligens stemmer Venstre, kjenner jeg ingen kolleger som stemmer annet enn Ap, SV og RV. Skulle noen stå frem som Frp-velger, vil det være et sosialt selvmord, til og med mer ødeleggende enn å melde seg ut av Norsk Journalistlag.»

    Så jeg stusser litt på å kalle dette ekstremt sære miljøet – som er vel er noe av det mest politisk-sekteriske lauget av en lønnsadel vi har her i landet – som «den norske mainstreamen».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s