Derfor protesterer vi mot det som skjer på Gaza

blofeldpleasance67

Kjetil Wiedswang i DN legges jo aldri ut på nett, så Meland Konsernet må sette igang sin copy + paste-avdeling stadig vekk, for vi liker jo det han skriver.

I dag er vi ikke helt bombesikre på at vi er helt enig med ham, men det er interessant. Han skriver at måten vi velger våre skurker på viser våre svakheter.

Problemet er ikke engasjementet for palestinernes lidelser. Problemet er vårt beskjedne engasjement for større lidelser, andre steder. Burma, Zimbabwe, Kongo.

Det finnes bare en forklaring på hvordan dette henger sammen, mener han. Vi identifiserer og engasjerer oss i konflikter der skurken ligner oss selv.

Ridderfortellinger fra senmiddelalderen. James Bond-skurkene som er hvite og smarte (særlig Blofeld som bildet over viser). Sør-Afrikas raseskillepolitikk. I den perioden brydde vi oss langt mindre om de afrikanske regimene som var mye mer brutale, inkompetente og rasistiske.

16 norske artikler er registrert om Abu Ghraib mens Saddam drev tortur der. 1758 etter at amerikanerne overtok (med tross alt langt mindre alvorlige overgrep).

Problem: I kampen mot skurkene som vi elsker å hate havner vi fort i dårlig selskap.

Vi støttet Mugabe for lenge, Kambodsjas folkemord ble bortforklart, fundamentalistene i Afghanistan ble støttet (Wiedeswang kritiserer venstresida her altså). Nå er det jødehaterne i Hamas.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

2 responses to “Derfor protesterer vi mot det som skjer på Gaza

  1. Det er godt observert. Og flere har gjort den samme observasjonen tidligere.

    Blant annet Dr. Charles Jacobs, research-ansvarlig i The American Anti-Slavery Group. Jacobs har sammenliknet stillheten rundt slaveriet i Sudan og Mauritania med den voldsomme interessen rundt apartheid i Sør-Afrika. Hvis ingen hvite er innblandet er det heller ingen nyhet, er hans konklusjon:

    -Folk må skjønne at det som kalles «nyheter» primært er skildringer av hvite menneskers gjerninger (…) Konservative media viser helst gode hvite gjerninger, mens den liberale pressen fokuserer på overgrep hvite er ansvarlige for (…) I Nord-Afrika er det ingen hvite aktører, verken gode eller onde, dermed er området også usynlig.

    Da Gro Holm i sin tid ble sjef for utenriksavdelingen i NRK skulle jeg gjøre et portrettintervju med henne (som ble ganske slapt, dessverre). Man vi fikk såvidt touchet innom denne problemstilingen:

    Vi tar opp Israel-problematikken igjen, men i et annet perspektiv. For det er ikke tvil om at NRK er flinke til å dekke Midt-Østen. Men det hender man får inntrykk av at dette stjeler tid og oppmerksomhet fra andre konflikter, for eksempel Kongo og Sudan, hvor den menneskelige lidelsen er mye større. Er utenrikssjefen enig i den kritikken?

    -Ja og nei. For det første mener jeg at det er en vurderingssak. Kan man sette som kriterie at
    store humanitære katastrofer er viktigere enn politiske kriser? Det mener jeg ikke. Vi må dekke begge deler, men det som berører politikk og vår egen politiske hverdag og debatt, får naturlig nok større oppmerksomhet. Når dét er sagt, så har vi kanskje gått for langt noen ganger i å dekke hver minste lille hendelse i Midt-Østen. Det kan bli litt mye Midt-Østen. Folk blir rett og slett lei av konflikten. De lukker ørene etter hvert. Blir immune. Det er noe vi må tenke på, at vi ikke overforer folk med stoff fra et konfliktområde der hovedlinjene ligger klare, sier Gro Holm.

    Jeg syntes da, og gjør det ennå, at svaret hennes var en smule defensivt. For kan ikke humanitære katastrofer ha sin rot i politiske forhold? Det kan de jo. Bare tenk på Kongo.

    Det er et annet element her også: Sikkerhet for korrespondenter/tilfang av bildemateriale. Jeg vil våge påstanden at det tross alt er farligere å rapportere fra de verste konfliktområder i Afrika enn fra Israel-Palestina. Dette resulterer i manko på gode filmklipp og bilder. Og i dagens mediesamfunn eksisterer en konflikt bare dersom den er godt bildebelagt.

  2. Interessant. Jeg tror jeg har lest utspillet til han i antislaveri-gruppen et sted tidligere, kanskje hos deg. Det er jo fortsatt et stort problem bla. i Mauritania og Sudan, men folk blir fortsatt sjokkert når man skriver om det.

    Når det gjelder korrespondenter i Gaza er det helt sikkert farligere å rapportere fra andre steder. Problemer er jo at de ikke slipper inn. Men det mangler jo ikke på bilder og filminnslag fra Gaza likevel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s