Daily Archives: januar 17, 2009

Den aller verste amerikanske presidenten

buchanan

Du trodde det var Bush du, som var USAs verste president? At bush snart ble et ord, og at vi kunne si «er du helt bush, eller?» Pøh. Det var James Buchanan som var verst. Abu Ghraib, Guantanami, WMD, Irak, gå hjem og legg dere.

James rangeres av noen historikere som the aller verste prez, står det i DN i dag. Han rota det skikkelig til, og sørget for at USA havnet i borgerkrig på 1860-tallet.

Buchanan var en dust, men slike lister er ikke helt til å stole på. De er selvsagt preget av de politiske preferansene til dem som setter dem om.

Meland bloggen orket ikke å resørsje selv, pga. bakrus, og spurte derfor de helt politisk nøytrale i Monticello om hjelp. De kunne fortelle at disse presidentene også ofte får bunnplasseringer:

Harding: Korrupt, horebukk og en middelmådighet.

Hayes: poltisk impotent pga. måten han ble valgt og lot sørstatene innføre jim crow-lovene.

Nixon: Watergate (men pluss for avviklingen av Vietnamkrigen og diplomatiet med Kina.)

Coolidge: Var prez i en oppgangsperiodem men gjorde ikke nok – noe som nettopp var hans filosofi; politikere skulle ikke blande seg borti alt mulig.

Arthur: En middelmådighet fra partimaskinen i New York, hadde liten styring med ting.

John Tyler: Reaksjonær slaveeier.

Andrew Johnson: Tam og defensiv i forhold til sørstatene etter krigen.

Millard Fillmore: En middelmådighet.

Hoover: Depresjonen.

Uffda, det er visst dritt å si om de alle. Jeg stopper her. De beste, spør du? Lincoln, Roosevelt og Washington rager høyt der oppe.

Wikipedia har også lister.

10 kommentarer

Filed under Uncategorized

USA har skylda

Når Meland-bloggen har feiret så mye kvelden før at arbeidsdagen starter klokka tre og Meland-hodet  slett ikke fungerer, må vi bruke et gammelt triks for å kick-starte Meland. Det går ut på å lese leserinnlegg fra marginale grupper eller snodige enkeltpersoner i Klassekampen. I dag skriver Boye Ullmann i Rødt om opprettelsen av staten Israel:

Opprettelsen av staten Israel skjedde fordi USA og vestmaktene ønsket seg en settlerstat som kunne tjene Vestens og først og fremst USAs interesser i Midt-Østen. Den gang som nå handlet det om tilgang til olje. Staten Israels nærvær som en militær stormakt er en fordel for USA. Derfor vil ikke USA endre Israels politikk.

I virkeligheten var det omvendt. Amerikanske myndigheter var motstandere av opprettelsen av Israel fordi de fryktet å irritere de arabiske folke- og oljerike nabolandene. Det var også frykt for at Israel ville bli en sosialistisk stat som tok side med Sovjet i Den kalde krigen.

I hele perioden til Roosevelt og Truman, advarte Forsvars- og utenriksdepartementet mot at USA skulle gripe inn og støtte opprettelsen av en stat. De hevdet at araberne ville komme til å legge begrensninger på oljeforsyninger til USA. De påsto også at etterretningsarbeid tydet på at sionistene var kommunister.

Roosevelt hadde lovet kongen i Saudi-Arabia at USA ikke ville gjøre noe uten å snakke med dem først.

Britene var mer ivrige. De hadde allerede i 1917  sagt at jødene burde få et nasjonal hjem i Palestina.  De ville bli kvitt ansvaret for Palestina, som de hadde som mandatområde. Her slet med mange problemer, både jødisk terrorisme mot britene og vold mellom palestinere og jøder.  De så seg etterhvert nødt til å begrense den jødiske innvandringen til området (1939), noe som fikk noen sionister til å forsøke å finne støtte for opprettelsen av Israel i USA.

Når president Truman (som overtok i 1945) til slutt gikk inn for å støtte opprettelsen av staten Israel var det etter store diskusjoner og motstand fra bla. Utenriksdepartementet. Han måtte visstnok instruere FN-delegasjonen sin til å samarbeide, under stor misnøye.

USAs støtte til opprettelsen av Israel var selvsagt svært viktig.  Sovjet var forresten sterke tilhengere av opprettelsen de også.

Truman, som hadde en del antisemittiske holdninger selv, hadde en jødisk venn som ble viktig for hans syn på Israel. Etter krigen jobbet han for at jødene skulle få innvandre til Palestina og USA. Men han var lenge motstander av en egen stat blant annet fordi det kunne komme til å suge store amerikanske ressurser å forsvare en slik stat. Han trodde Saudi ville gå til krig om jødene fikk Israel. Han var ingen stor jødevenn, og uttrykte ofte misnøye med jødiske lobbyister som presset på for å få ham til å endre syn. Til slutt ble løsningen på floken å støtte opprettelsen av staten fordi han ikke så noe annet alternativ.

Mer i Truman-biblioteket. Enda mer her.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized