Healing og bønn virker ikke

Jeg har skrevet en sak i Dagbladet.no om de vitenskapelige undersøkelsene som er gjort på effekten av fjernhealing og forbønn og helbredelse, dessuten litt om vanlig healing og synskhet.

Om man fjerner alle andre faktorer, for eksempel sosialt samvær, er det ingen helbredelseseffekt av disse behandlingsformene.

Men bønn sammen med andre kan virke.  Samvær og trygghet, samtaler, å bli tatt på, forventninger til behandling er vel egentlig alle enige om at kan ha positiv effekt.

Forresten så har flere kristne kommet på banen og kommentert helbredelse etter Snåsamanneffekten. Jeg synes Bjarne Bore skriver fint om bønn og helbredelse fra et kristent synspunkt.

14 kommentarer

Filed under Uncategorized

14 responses to “Healing og bønn virker ikke

  1. Håvard

    Interessant at konsernet bidrar til den differensierte presse. For noen dager siden fortalte en representant at derfor virker Snåsamannen, mens vi dag altså får den nedslående nyheten at healing og bønn ikke virker. Hva har skjedd mellom disse to tidspunktene? Har konsernet undertiden ansatt tospannet Navarsete/Obama i informasjonsavdelingen?

    Vi forventer nå at konsernsjefen rydder opp…

  2. Det er klart bønn virker. De fleste som ber for andre føler seg jo som bedre mennesker.

  3. Synes Nietzsche sa det best:
    “Little prigs and three-quarter madmen may have the conceit that the laws of nature are constantly broken for their sakes”.

  4. t

    Så du denne?
    DISTANT INTENTIONALITY AND HEALING:
    ASSESSING THE EVIDENCE

    http://integral-inquiry.com/docs/649/distant.pdf

  5. «Noetic Science»? Fra 1997?

    Det finnes langt nyere metaanalyser av studier, analyser som er publisert på ordentlig vis.

  6. Konsern Sjefen benekter at effekten av snåsamann, bønn, healing er annet enn følgeeffekter, altså placebo, sosialt samvær osv. Enig i at de to sakene på Db.no var vinklet litt hardt, men inni sa de mer eller mindre det samme. Hun der Astrid Meland sto bak begge.

  7. Dagama

    Kjempebra artikkel. Foreslår det blir skrevet mange fler av den typen.

    Håper du ikke ble spammet altfor mye av sure Snåsemanntilhengere.

    btw, Dyrendal. Håper du kan komme til Gløs litt mer og holde foredrag om konspirasjonsteorier eller andre skeptiske temaer.

  8. Håvard

    Takker konsernledelsen for oppklaring🙂

    En ting jeg imidlertid har tenkt litt på i det siste, er vitenskapens rolle i å utforske slike spørsmål som dette. Både Dyrendals innlegg og Melands artikler inneholder referanser til vitenskapelig forskning. Jeg ser at vitenskapelige undersøkelser kan være nyttige når det gjelder å undersøke fenomener som gis en alternativ naturlig forklaring i alternativmedisinen, som for eksempel at «vann husker» (homeopati) eller at akupunkturnåler hjelper. Det er naturligvis mulig å undersøke påståtte helbredelser også, i hvert fall når de gjelder rent somatiske tilstander. Slike fenomener er direkte empirisk etterprøvbare i kontrollerte forsøk – selve kjennemerket på naturvitenskapelige metode.

    Det jeg imidlertid er mer skeptisk til er et fenomen som forbønn. I kristen teologi er det jo slik at man antar at Gud har fri vilje. Gud svarer altså bønner slik han ønsker, når og hvordan han vil. Jeg har derfor problemer med å se hvordan Guds handlinger skal kunne etterprøves i kontrollerte forsøk. Hvis Guds vilje er fri, kan man ikke vite hva utfallet av en bønn blir? Hvordan kan man da sette opp empiriske forsøk? I det hele tatt savner jeg en grundigere begrunnelse for hvorfor man mener vitenskapelige resultater er relevante, og hvilke gyldighetsområde de har.

    På meg virker det som begge sider i denne debatten ankommer med et ferdig verdensbilde. Så bruker man vitenskap i sin egen tjeneste. Kanskje vi hadde kommet litt videre hvis vi heller diskuterte våre egne forutsetninger først?

  9. Håvard: Langt på vei enig (noe jeg har sagt en god del ganger). Det er noe av det (teologisk sett) absurde med å skulle forske på virkning av forbønn eller healing. Men siden slik forskning stadig får penger, kan man like gjerne gjøre den så god som mulig.

    Legg ellers merke til at det (kun) er en bestemt trend i tro som insisterer på at effekter skal være synlige på en slik måte at det gir mening å teste slik.

    Dagama: Konsern Ledelsen blir sikkert lettet om mulighets rommet for slike foredrag tas i et annet forum. Konspirasjons teorier er ellers (nesten) alltid et tema jeg stiller på.

  10. Håvard

    Asbjørn: Fint at du er opptatt av dette. Har du skrevet noe om dette på Skepsis sine sider også? Hadde vært interessant å lese. Tilgi meg at jeg er for lat til å søke det opp selv…

    På meg virker det likevel som en del av dem som identifiserer seg som skeptikere har liten bevissthet rundt disse tingene. Ingen vitenskapelig basert viten er bedre enn metoden tillater den å være. Særlig hvis man anvender metodene på områder den i utgangspunktet ikke er designet for, som jo er tilfellet med det overnaturlige, må man være svært nøye med å begrunne hvorfor det aktuelle forskningsdesignet og metodevalget faktisk er brukbart til å måle det man ønsker å måle. Hvis ikke risikerer vi å komme til feilaktige resultater, og da har vi misbrukt de vitenskapelige metodene.

    Jeg hadde derfor forventet å finne mye refleksjon rundt disse tingene når vi tar for oss det overnaturlige, men desverre finner jeg som regel svært lite av det. Det gjelder også for mange av dem som insisterer på at vitenskapen er på deres side i spørsmål om det overnaturlige, om man nå er på den ene eller den andre siden. Hvis målet er å bli klokere på virkeligheten, er man nødt til å gå inn i dypet på disse spørsmålene.

  11. Skeptikere er ikke nødvendigvis mer reflekterte eller kunnskapsrike enn andre nei.

    Et slags kortsvar til resten: Jeg har surfet innom en rekke relaterte temaer i forbifarten noen ganger. Det er ikke noen systematisk gjennomgang hos oss det jeg kan huske.

    Bortsett fra det åpenbare i feil bruk av metode, er jeg mer usikker på resten du sier. Innretningen du gir på det her ser for meg ut til å bevege seg mer i retning av spørsmål om religion og epistemologisk status for religiøse påstander.

    Hvis vi tar en grov snarvei, så er de påstandene Skepsis har noen interesse av blandet status: selv om det kan finnes postulat om «overnaturlig» kausalitet, inneholder de alltid påstander av en empirisk testbar karakter. Gyldigheten til slike blandede utsagn henger på den empiriske komponenten. Så kommer det an på en rekke andre forhold hva slags konklusjoner den enkelte mener er rimelig å trekke utover det som går på det rent empiriske.

    Men det er en komplisert debatt jeg ikke har tid til å gå inn i her heller. Jeg har en vag idé om at jeg muligens blogger litt om det i løpet av våren, men det tar såpass mye tid å gjøre det selv halvveis akseptabelt at jeg må se det an.

  12. Håvard

    Asbjørn: Ser fram til artikkelen🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s