Amerikanerne like dumme som oss

Jeg er i New York for å lære mer om nettaviser vs. papiraviser, mange av de vi har besøkt har overført et papirmagasin til nett. Amerikanerne sliter med akkurat de samme problemene som mediene i Norge: Konvergens- og synergidiskusjoner, hvordan få dinosaurene til å lage noe for nett, hva slags stoff passer på nett og papir? De vi har møtt er kanskje litt mindre redd for kannibalisering av moderproduktet og legger ut alt på nett. Men så er ingen av dem en nyhetssavis i løssalg som Dagbladet heller.

I dag var vi i New York Times for å møte de som jobber online med T-Magazine, et glossy magasin de har gitt ut med avisen de siste fem årene som også er på nett. De fortalte at de hadde gjort en del bra ting, men også flere feil.

De har satset på å gjenskape magasinfølelsen på nettet. Det har de begynt å stille spørsmål omkring nå. Går det an? Og var det virkelig så lurt å legge opp hele nettsida etter papirproduktet?

Hver måned har de fulgt papirutgivelsene og skiftet ut hele nettforsida til T-magazine. Derfor har nettsida variert fra å bare handle om damemote, til bare å handle om reise, mannemote eller noe annet. Resultatet er at leserne ikke finner stoffet de er ute etter når de kommer tilbake, det er mange som vil lese om mote for menn som blåser i reiser.

Folk leser ikke papir og nett likt, det gir lite mening å strengt bygge opp nettsida etter moderproduktets utgivelser og seksjoner. Et eksempel fra Dagbladet, hvor meningsfullt ville det vært å bygge opp seksjoner som heter Fredag, Søndag eller Pluss på nett? Navnene signaliserer at det er noe som kommer ut en gang i uka. Merkevareutdannede vil kanskje mene noe annet om dette, branding i begge kanaler er viktig, sier de, og har kanskje gode poenger?

Jeg tror ikke det fungerer å strengt forsøke å gjenskape magasinfølelsen på nettet. Papir er en genial teknologi, og egner seg best til å lage magasiner og mange andre ting. Jeg som skriver dette jobber forresten på Magasinet på nett.

For meg er hele nettet mitt magasin. Om jeg vil lese en interessant sak gjør jeg det kanskje på et magasin på nettet, men jeg vil nok ikke fortsette å bruke tid på det samme nettmagasinet for å få med meg «stoffmiksen», som de er opptatt av og som fungerer i papirmagasiner.

Jeg leser ikke alt småstoffet på nettet på ett sted, selv om jeg godt kan more meg med et helt papirmagasin når jeg ligger i badekaret eller er på toget. Suduko får jeg annetstedsfra på nettet, jeg surfer meg videre til bra sitater, kryssord, quiz, Q & A og velger det beste fra webben, ikke fra ett nettsted. Jeg søker etter det jeg vil vite mer om og virrer utro rundt mellom ulike nettsider.

I min jobb på Magasinet på nett har vi også forsøkt ting som ikke har fungert. En trøst er at vi ikke har gjort så dumme ting som NY Times (!) på lenge nå.

Hva funker på nett hos oss? For tida tenker jeg at det lureste er å forsøke å skrive bra nettsaker, lage videoer, nettdebatter, bildeserier, nettmøter og slikt så folk kanskje merker at vi er til og kommer tilbake. Det er selvsagt ikke helt enkelt, jeg dummer meg ut stadig vekk.

Hva er suksesskriteriet? Merkenavnet vi har fra papir betyr nok en del. Men jeg tror ikke det hadde vært noen kjempeide for Dagbladet.no å lage en tro kopi av Papir-Magasinet på Magasinet på nett.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s