Nei, ikke gjør det! Ikke skriv bok

Minn meg på, om jeg noen sinne skulle havne i trøbbel ala Gerd Liv Valla og Ingvild Yssen: Ikke skriv bok om det!

Fullstendig ute av nyhetsbildet som jeg er, leste jeg først Yssen-boka i påska. Tidligere har jeg lest Prosessen av Valla, og Torstein Tranøys bok om det samme. Det er sikkert ikke særlig overraskende, men det er altså bare den siste som er bra. Enda verre for hovedpersonene sikkert: Sympatien med både Valla eller Yssen synker med antall sider lest.

Jeg begynte med litt svak sympati for Yssen, så var jeg litt enig i at Valla antakelig hadde fått litt hard medfart i pressen, før jeg vinglet meg fram til at de har gjort ukloke ting begge to. At de begge har strevd tungt med saken er det vel heller ingen tvil om.

For Valla og Yssen er det ikke et alternativ at det kan finnes mer en én syndebukk her. Jo mer jeg leser, desto mer klart blir det at begge to har en del å angre på. Den ene burde kanskje angre mer enn den andre, men uansett.

Bøkene til de to er ganske like. De personene som har sagt noe stygt om dem er opportunister uten idealisme. De som har støttet dem lyser av modighet og uselviskhet. For en ryggrad!

Begge forfatterne leverer mange pinlige personkarakteristikker. De beskriver motstanderne sine gjerne som bare dumme eller  slemme. De har ikke et ekte politisk engasjement heller. Det er ikke troverdig for noen av dem.

Yssen, som jeg tror har skrevet boka selv, sparer ikke på setninger som «Jeg trodde ikke mine egne øyne», «Jeg ble helt satt ut», «Jeg har aldri opplevd noe så ille» og «Fyttihælvete». En flink redaktør burde lett kunne ha visket bort fjortisspråket. Det hjelper selvsagt heller ikke at hun sier boka har vært terapi for henne. Terapi må ikke utgis vel?

I tillegg er de begge paranoide, ikke helt uforståelig, siden de har pressefolk utenfor vinduene sine natt og dag. De tolker alt småsnakk og storsnakk i negativ retning, og mener seg begge svært urettferdig uthengt i media. Og de var jo rett nok veldig mye i media. Har de kanskje ikke lest de samme avisene, siden de begge to er så hardt angrepet? De fordelaktige presseomtalene telles ikke med når regnestykket skal gjøres opp. Da er det bakholdsangrepene og en ubalansert presse det gjelder. I andre kapitler er positiv pressedekning bredt omtalt som store seire.

At sympatien med forfatterne minker utover i bøkene henger nok sammen med at de begge er selvopptatte på en alt for lite sjarmerende måte, de er ute av stand til å skjule det i skriftlig form. Det er jo ikke så rart at de er det, den alvorlige saken handler jo om personligheten deres. Når det blir irrasjonelt er det ikke lurt å skrive bok og utdype følelsen.

At de i tillegg dynker bøkene sine med det som minner om naboslarv («sa hun virkelig det OM MEG?!!») og de mest mistroiske tolkninger gjør det hele underholdende, men antakelig var det ikke ment som den misantropiske festen det ble.

Nå sitter jeg og tenker på andre som har kommet dårlig ut av å gi ut forsvarbøker. Anyone?

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

4 responses to “Nei, ikke gjør det! Ikke skriv bok

  1. Schenkens «Jeg er ikke rasist»?

  2. Skremmende nok er det denne typen skriverier om bøker som gir meg mest lyst til å lese.

  3. Alter Ego

    Jeg vil gjerne sette diverse politikerbiografier inn i denne sammenhengen, men det er kanskje ikke helt det du var ute etter?

  4. Manuela Ramin Osmundsen:
    «Jög har öldri loyet. Jög misförstod böre sannheten, ög det var det nöen söm sladret öm. Jög er bare ët oskyldig öffer!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s