Monthly Archives: april 2009

Vi fjerner de stiplede linjene!

Meland Konsernet, et konsern i vekst tm reorganiserer organisasjonen i forbindelse med flyttingen til nytt hovedkontor. Nå skal alle ansatte  jobbe dobbelt så effektivt med bare en tredel av ressursene.

– Vår multimediale plattform vil vokse seg sterkere via innføringen av web-til-slutt-når-vi-har-fått-tenkt-oss-litt-om-strategien tm,  sier Konsern Sjef Astrid Meland i en kommentar. Og forsetter:

– Det er viktig å holde fokus nå! Sammen er vi sterke!!! Men denne nye modellen er vi rigget for å bygge team.

Den nye organisasjonsmodellen preges av klare kommandolinjer og ansvarlighet i alle ledd. De stiplede linjene er borte. Allerede har  cash flow management i bedriften sett betydelig potensiale.

orgkartaet(Vi beklager en del skrivefeil i org.modellen, dette skal vi få rettet opp snarest.)

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Åttlingmoren som får dødstrusler

VG Nett, blant andre, skriver i dag igjen om Nadya Suleman, «OctoMom», den amerikanske 14-barnsmoren som i tillegg er alenemor. Hun fikk åttlinger i januar etter prøverør. Det minnet meg om noe lite Toril Moi skrev om saken i DN for en måned siden, og jeg fikk lyst til å gjøre det jeg er best på, nemlig copy and paste.

De første rapportene om saken var solskinnshistorier, for dette er bare andre gang i historien at åtte levende barn er blitt født av samme mor i USA. Til å begynne med gikk alle ut fra at moren ville bli oversvømt av tilbud om hjelp til å oppdra de åtte bittesmå nurkene.

Det tok bare noen dager før pipen fikk en helt annen lyd. Det viste seg at Nadya Suleman var skilt, at hun hadde seks barn under åtte år fra før, at hun var arbeidsløs og bodde hjemme hos foreldrene, og – ikke minst – at hun fra tid til annen hadde fått hjelp fra sosialkontoret til å kjøpe mat. Det viste seg også at alle barna var blitt unnfanget ved hjelp av prøverørsbefruktning med sæd fra en ukjent donor.

(..) Svært mange var rasende fordi skattepengene deres nå skulle brukes på sosialstøtte til Sulemans «hvalpekull». Hun har mottatt dødstrusler, og noen av innleggene i nettdebattene om henne er så fulle av hat og ondskap at de ikke egner seg på trykk.

Dette handler ikke om natur, men om penger, klasse, og kanskje også rase og religion (Suleman er iraksk-amerikaner, og i USA høres navnet hennes «muslimsk» ut). Det er godt mulig at Suleman er litt gal. Men ingen ville ha spurt om sinnstilstanden hennes om hun ikke var fattig også. Ingen kritiserer Mia Farrow, som har femten barn, derav seks som ble adoptert av Farrow som alenemor. (Farrow har selv født fire barn. To av de adopterte barna døde i ung alder, slik at hun nå har tretten barn.) Noen mener øyensynlig at rike mennesker kan ha så mange barn de bare vil, mens fattigfolk bør anses som ukvalifiserte til foreldrerollen inntil det motsatte er bevist.

Debatten omkring Suleman har vist hvor kompliserte, motstridende og irrasjonelle holdningene omkring dette med å få eller ikke få barn kan bli. Den minner oss om at befruktning, svangerskap og fødsel både er noe av det mest private og det mest offentlige i et menneskes liv.

Her brytes våre mest intense følelser og innerste overbevisninger om sex og religion og politikk mot klassiske politiske og filosofiske temaer som befolkningskontroll, kvinners rettigheter, enkeltmenneskets frihet, og menneskelivets verdi. Få valg i livet er viktigere enn valget om å få barn. I et samfunn der alle har adgang til prevensjon, abort er selvbestemt, og de fleste kan få assistert befruktning, burde det være selvsagt at alle skulle kunne gi et ordentlig svar på spørsmålet «Hvorfor har du fått barn?»

7 kommentarer

Filed under Uncategorized

De ganske populære kommunistene

Moldova styres av et marxistisk-leninistisk kommunistparti som er for EU, som selger ut statseiendommer, markedstilpasser når det passer seg og ser både litt til øst og vest.

Partiet har fått rundt 50 prosent av stemmene i de siste tre parlamentsvalgene i landet, og selv om de er litt upopulære akkurat nå, må vel det sies å være bra i en eks-sovjet-republikk der den slags ideologi ble veldig upopulær utover på 1990-tallet.

Jeg har skrevet en liten sak om dem i Dagbladet.no i dag.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Meland Konsernet flytter inn i nye, flotte og lyse lokaler

Det er selvsagt ingen tilfeldigheter bak valget av nye næringslokaler for mediekonsernet Meland i vekst. Vi har lest alle sakene i Klassekampen om hvordan den fjerde statsmakt bor, og dessuten har Aftenposten  slått fast at det er maktbaser på Kampen.

Den nye besøksadressen til Meland Media blir å finne i denne næringsparken.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Nei, ikke gjør det! Ikke skriv bok

Minn meg på, om jeg noen sinne skulle havne i trøbbel ala Gerd Liv Valla og Ingvild Yssen: Ikke skriv bok om det!

Fullstendig ute av nyhetsbildet som jeg er, leste jeg først Yssen-boka i påska. Tidligere har jeg lest Prosessen av Valla, og Torstein Tranøys bok om det samme. Det er sikkert ikke særlig overraskende, men det er altså bare den siste som er bra. Enda verre for hovedpersonene sikkert: Sympatien med både Valla eller Yssen synker med antall sider lest.

Jeg begynte med litt svak sympati for Yssen, så var jeg litt enig i at Valla antakelig hadde fått litt hard medfart i pressen, før jeg vinglet meg fram til at de har gjort ukloke ting begge to. At de begge har strevd tungt med saken er det vel heller ingen tvil om.

For Valla og Yssen er det ikke et alternativ at det kan finnes mer en én syndebukk her. Jo mer jeg leser, desto mer klart blir det at begge to har en del å angre på. Den ene burde kanskje angre mer enn den andre, men uansett.

Bøkene til de to er ganske like. De personene som har sagt noe stygt om dem er opportunister uten idealisme. De som har støttet dem lyser av modighet og uselviskhet. For en ryggrad!

Begge forfatterne leverer mange pinlige personkarakteristikker. De beskriver motstanderne sine gjerne som bare dumme eller  slemme. De har ikke et ekte politisk engasjement heller. Det er ikke troverdig for noen av dem.

Yssen, som jeg tror har skrevet boka selv, sparer ikke på setninger som «Jeg trodde ikke mine egne øyne», «Jeg ble helt satt ut», «Jeg har aldri opplevd noe så ille» og «Fyttihælvete». En flink redaktør burde lett kunne ha visket bort fjortisspråket. Det hjelper selvsagt heller ikke at hun sier boka har vært terapi for henne. Terapi må ikke utgis vel?

I tillegg er de begge paranoide, ikke helt uforståelig, siden de har pressefolk utenfor vinduene sine natt og dag. De tolker alt småsnakk og storsnakk i negativ retning, og mener seg begge svært urettferdig uthengt i media. Og de var jo rett nok veldig mye i media. Har de kanskje ikke lest de samme avisene, siden de begge to er så hardt angrepet? De fordelaktige presseomtalene telles ikke med når regnestykket skal gjøres opp. Da er det bakholdsangrepene og en ubalansert presse det gjelder. I andre kapitler er positiv pressedekning bredt omtalt som store seire.

At sympatien med forfatterne minker utover i bøkene henger nok sammen med at de begge er selvopptatte på en alt for lite sjarmerende måte, de er ute av stand til å skjule det i skriftlig form. Det er jo ikke så rart at de er det, den alvorlige saken handler jo om personligheten deres. Når det blir irrasjonelt er det ikke lurt å skrive bok og utdype følelsen.

At de i tillegg dynker bøkene sine med det som minner om naboslarv («sa hun virkelig det OM MEG?!!») og de mest mistroiske tolkninger gjør det hele underholdende, men antakelig var det ikke ment som den misantropiske festen det ble.

Nå sitter jeg og tenker på andre som har kommet dårlig ut av å gi ut forsvarbøker. Anyone?

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ferske nyheter hele påska

img_457ea22b9a58f1– ANNONSE-

KJØP MELAND-BLOGGEN I LØSSALG I MORGEN

Akkurat som alle andre kvalitetsmedier i Norge kommer også Meland-bloggen ut med en blodfersk utgave påskeaften.

Disse aktualitetene kan du lese eksklusivt i vår løssalgsutgave i morgen:

– Jeg tar meg en sigar i ny og ne, møt Kjell Magne Bondevik i Portrettet.

– Slik sprer du risikoen, vi har møtt oljefondets Yngve Slyngstad som gir DEG sparetipsene.

Her er sommerens beste reisemål! Bli med på en spennnende gåtur i det utkjente Benidorm.

Øst-Timor – hva nå? Utenrikspolitisk analyse av Konflikt.

Konverter og bli slank! Den religiøse skikken faste er på full fart inn som det billigste og mest effektive programmet.

– Gi hverandre massasje og romantiske blikk. Slik redder du forholdet, de beste tipsene fra vår sexolog.

– Slik tok jeg innersvingen på konkurrentene, møt Petter Solberg På tomannshånd.

Meland-bloggen Påskeaften selges i løssalg i alle påskeåpne kiosker og bensinstasjoner. Pris 37 kroner.

SAMT: De 10 beste hedgefondene og Slik blir sommeren for DEG. Fem eksperter om vær, økonomi, mote, allergi og finanskrise.

(Redaksjonen avsluttet 12. mars 1989)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Nyhet! Noen skriver noe fint om Dagbladet

960x1

Merk: Satirefri kommentar.(tm)

Jeg jobber i Dagbladet, og vet at de største kritikerne av Dagbladet finnes i nettopp Dagbladet. I gamle dager satt de og klagde på røykerommet. Om de kunne fått bestemme! Av og til er jeg en av gjengen selv, av og til er jeg medlem i The Real IRA.  Men det finnes også dager jeg med i Sinn Fein.

I dag er jeg det.

Dagbladet har lagt om designet i dag, en liten omlegging har vår flinke sjefredaktør kalt det.

Dagbladets beste folk, samt noen innleide, har sittet i det gale professor-kontoret oppe i åttende  etasje de siste månedene. De har flyttet lederne bakerst, fått inn flere nye spalter og skribenter, lagt tv-programmet i midten, flyttet været og allerede på side 2 er det en stor nyhetssak over to sider.

Samtidig med dette har Dagbladet jobbet med nytt design på Fredag og Søndag, den siste kommer i morra. Det har vært hektisk, det har vært tekniske problemer og det har vært en del som har gått for fort. Men jeg synes det er blitt veldig fint!

Jeg jobber jo på nettet, og har verken design- eller papirekspertise, men i Meland Konsernet synes vi debattsidene ligner litt på Guardians. Det er jo ingen diger omlegging, men det er blitt tydeligere at avisa satser på kultur- og debatt. Det ser også ut som det er blitt flere lengre, skikkelige saker, og det er mange, små, snertne designgrep strødd utover.

Hva er interessant med at en Dagbladet-ansatt bruker bloggen sin til å skryte av avisa si, spør du kanskje. Ikke så mye.  Jeg er selvsagt ikke til å stole på, på ingen måte objektiv. Hadde jeg ikke likt avisa hadde jeg nok ikke vært komfortabel med å blogge om det, da ville jeg heller holdt kjeft.

Jeg fikk likevel litt lyst til å si noe plutselig, da jeg så noen som twitret om at det ikke hjelper å sminke hora for Dagbladet. Slikt kritikk er jeg selvsagt vant til, av og til enig i, men i dag er jeg ikke det.

Det er så mye Dagblad-kritikk.  Det er da også hyggelig at folk er opptatt av Dagbladet, men hva med å ta for seg NA24, Klar Tale, Tabloid eller Himmelblå i et par dager?

Jeg var allerede i dårlig stemning da jeg gikk inn for å lese innlegget på bloggen til min gamle DB-sjef Helge Øgrim. Jeg forventet slakt, slik som da Journalisten anmeldte nye Fredag for en uke siden. Gamle Dagbladet-ansatte pleier jo å være mest kritiske.

Men jaggu, jeg tok feil, Helge liker det, og skriver:

– Jeg syns det er litt fint.

Jeg anbefaler blogginnlegget hans, men kan forsikre alle Dagbladet-kritikere om at jeg sikkert av og til havner i Continuity IRA igjen, og er så enig, så enig om at et eller annet oppslag er dårlig. Men i dag syns jeg avisa har fått til en del fine ting på kort tid, og jeg  ser fram til enda større omlegginger.

Det er selvsagt helt i orden at man mener noe helt annet. Jeg har nok tenkt eller hørt det samme før.

11 kommentarer

Filed under Uncategorized