Woodrow Wilson: Fascist

Wilson_opening_day_1916

Begrepet var riktignok ikke oppfunnet da, men den amerikanske presidenten Wilson blir likevel plassert i den kategorien av den konservative forfatteren Jonah Goldberg. I boka Liberal Fascism skriver han, og ja, det høres sutrete ut, at vi har misforstått helt hvem det er som er det virkelige fascistene. De finnes selvsagt på venstresida.

Weekendavisen har en anmeldelse i siste utgave, jeg har hørt fra sikre kilder at boka skjemmes av aggresiv høyresideforurettethet, men det er mange morsomme og rare historier i den som er verdt å få med seg.

Wilson var president fra 1913 til 1921, og Goldberg mener han var den første statslederen i det 20. århundret som gjør seg fortjent til betegnelsen «fascist.»

Wilson  satte visstnok flere dissidenter i fengsel enn Mussolini gjorde gjennom hele 1920-tallet. Han utøvde flere overgrep mot sivile rettigheter enn den samme M, og lagde et mer effektivt propagandaapparat (visstnok verdens første) enn Mussolini.

Det som skjedde under McCarthys vanvittige korstog i 1950-åra tåler overhodet ingen sammenligning med det Wilson og hans likestinnede progressive gjorde mot USA på 1910-tallet, skriver forfatteren. Og det er mer:

Wilson fikk lagt ned tidsskriftene som var kritiske til ham, det dreide seg om flere hundre.

I 1917/18, under første verdenskrig, fikk han gjennom en lov som forbød all kritikk av regjeringen, selv innenfor husets fire vegger. Titusenvis av amerikanere ble arrestert.

Det amerikanske justisdepartementet opprettet en såkalt American Protective League, formålet var å overvåke befolkningen. I 1918 hadde den avdelinger i over 600 amerikanske byer. Mer enn 250 000 amerikanere var tilknyttet organisasjonen. De åpnet naboens brev og overhørte samtalene deres. Regjeringen fikk rapporter om forræderisk atferd. USA ble til en politistat under krigen, skriver forfatteren.

Wilson var på sporet før han ble valgt til president. Han gjorde narr av uavhengighetserklæringen og mente det som ble sagt om individets umistelige rettigheter var abstrakt vrøvl som hørte fortiden til. Wilson var bla. inspirert av Bismarck, han ønsket en stor stat og slutt på «ureguelrt individualisme».

Mer moro:

H.G. Wells mente mørkere raser og mentale avvikere skulle utryddes.

George Bernard Shaw snakket om å opprette en menneskeanstalt hvor de beste fikk reprodusere seg.

John Maynard Keynes var opptatt av eugenetikk fra til 1945.

Goldberg ser ut til å klistre fascistmerkelappen litt for raskt på alle sine meningsmotstandere på venstresida, så jeg er ikke sikker på hvor mye vi kan stole på ham. Men det var morsomt da han var hos min favorittalkshowhost, den langt mer venstrevridde Jon Stewart.

21 kommentarer

Filed under Uncategorized

21 responses to “Woodrow Wilson: Fascist

  1. hjorthen

    Etter hva jeg har forstått så har Goldberg laget sin egen definisjon på hva fascisme er, Wilson er fascist fordi han er rasist og som du skriver, satte dissidenter i fengsel under første verdenskrig. Teddy Roosevelt ville visst henge dem i stedet, men Wilson var ikke så ekstrem.

    Og man kan sikkert si mye om Woodrow Wilson, men du finner neppe mange historikere som vil være enig med Goldberg i utdelingen av fascist-stempelet her.

    Ellers så har jeg ventet på at Goldbergs liberale fascister skulle dukke opp i norsk debatt, skjønt, vi har jo Onar Åm og trenger ham egentlig ikke. Jeg tror ikke jeg gidder å lese boka, men ett gyldig poeng har han nok: Vi er ganske kjappe til å slenge rundt oss med fascisme-begrepet uten at vi nødvendigvis har helt kontroll på hva fascisme egentlig er for noe?

  2. Wilson var vel ikkje så mykje fascist som han var ein kødd? ;-P

    Eg saknar ofte ei klargjering av omgrepet fascisme, i staden for at det vert slengt på alle og ein kvar heile tida. Det er så keisamt, medan fascisme i all hovudsak er ein kjempespanande ting.

  3. Jeg synes dette høres ut som Chomsky-argumentasjon i reaksjonær forkledning.

    Fikk iallfall et akutt flashback til diskusjoner med Chomsky-fans som ivrig og glødende ville overbevise meg om at demokratier er mer repressive enn diktaturer fordi propagandaen deres er mer overbevisende.

    -Men du kan si hva du vil. Du blir ikke fengslet.
    -Nei, og dermed tåkelegges undertrykkelsesmekanismen.

    Noe tåkelegges iallfall….

  4. Det største problemet med ordet fascisme er at det brukes som synonymt med «autoritært styre». Så hvis politiet banker deg opp så er de «fascister», og hvis noen blir satt i fengsel for politiske meninger så er det også «fascisme». Men da mister man bildet av hva som var nytt og unikt med fascismen, i forhold til alle de autoritære regimene som kom før dem.

    På den andre siden er det også feil å definere fascisme som så ekstremt at vi ikke har noe til felles med dem. Fascisme var egentlig ganske stuerent i Europa og USA fram til Hitler kom og ødela. Og du finner fremdeles ekko av fascisme her og der i vår egen kultur. 300 er det beste eksemplet jeg kommer på. (Og nei, jeg sier ikke at det er en farlig eller ond film, jeg bare sier at den i bunn og grunn er fascistisk – det er det mye annen underholdning som er også, uten at vi nødvendigvis tar skade av det.)

    Når det gjelder Wilson så la kampanjen for å mobilisere til krig grunnlaget for mange framskritt innen manipulasjon av folkemasser. Den inspirerte Walter Lippmann til å skrive Public Opinion, (en av de største og farligste bøkene i moderne politisk filosofi, jeg er i blant litt glad for at den er bortglemt). Lippmann inspirerte PR-gründeren Edward Bernays, (som bl.a. lærte kvinner å røyke ved å gjøre sigaretter til feministisk frihetssymbol, og ble lest av Goebbels.)

    Men nå har vi kommet langt bort fra starten, så la meg bare avslutte med: Jonah Goldberg er en tulling. 😉

  5. Jeg synes at dette var en grovt urettferdig anmeldelse av Liberal Fascism som er en meget godt researched bok. Poenget til Goldberg er at Fascismen, slik Mussolini definerte den, aldri var noe høyrefenomen. Mussolini var leder av sosialistpartiet i Italia helt frem til første verdenskrig da han røk uklar med sine partifeller i spørsmålet om hvilken side Italia skulle stå på. Mussolini sto — i likhet med feks. de franske sosialistene — på en nasjonal linje, mens hans partifeller ønsket en internasjonalistisk linje. I Italia førte dette altså til en splittelse i sosialistbevegelsen i en internasjonalistisk Moskva-orientert variant, og en nasjonalistisk variant. Denne sistnevnte varianten — nasjonalsosialismen — ble under Mussolinis ledelse kalt for fascist-partiet. («Fasci» betyr enhet/forening/samling. Alle sosialistpartier og fagforeninger i Italia brukte betegnelsen «fasci» til å beskrive seg selv. Mussolinis parti het Partito Nazionale Fascista som direkte oversatt til norsk betyr «partiet for nasjonal samling.»)

    Faktum er altså at det var svært liten forskjell mellom Mussolinis fascistparti og mange av de kontinentale (deriblant franske) sosialistpartiene. I økonomisk politikk plasserte han seg i SENTRUM (eller litt til venstre for sentrum) og hadde en mer eller mindre identisk politikk til dagens sosialdemokrater. Det faktum at han aksepterte privat eiendomsrett i en blandingsøkonomi gjorde at Stalin i sitt propagandaapparat betegnet Mussolini og senere Hitler som «høyreekstreme.» Stalin kalte også sosialdemokratene for «høyreekstreme» men dette har visst gått i glemmeboka.

    Saken er altså at Mussolini *åpenbart* tilhørte venstresiden og mange sosialister var meget fascinert av hans modell. Men trolig har venstresidens strateger funnet det meget opportunt å henge seg på Stalins løgnaktige propaganda og fortsette å omtale fascismen som «høyreekstrem.» På den måten får man altså dyttet fascimen vekk fra sosialismen og over til høyresiden. Det er frekt og uærlig og Jonah Goldberg gjør et solid arbeid for å dokumentere at dette er løgn.

    Goldberg introduserer aldri noen ny definisjon av fascismen. Han tar utgangspunkt i Mussolinis egen definisjon av fascismen: staten er alt, individet er intet. Nasjonal samling, alle skal gå i takt. I moderne språkdrakt vil dette kunne oversettes til: alle skal med, ingen slipper unna. Alle partier som ønsker å tvinge mennesker inn i sin kollektive enhet er altså fascister.

    Håper dette gir en liten oppklaring i disse grove misforståelsene om fascismen og om Goldbergs bok.

  6. «Høyre» og «venstre» har alltid være relative begreper – relative til et tid og sted. På 20- og 30-tallet i store deler av Europa var det fascismen som var høyresiden, mens kommunismen var venstresiden. Med det mener jeg: De var hverandres hovedfiender. Kommunister snakket om trusselen fra fascismen, fascistene om trusselen fra bolsheviker. Moderate sosialdemokrater og konservative var marginale i det europeiske bildet, og bør vel egentlig plasseres i sentrum av datidens akse.

    Du har helt rett i at fascismen ikke har mer til felles med dagens høyreside enn med dagens venstreside, men det har heller ikke kommunismen. Aksen har endret seg. I dag bruker vi begreper som «høyreekstreme» og «venstreekstreme» når vi snakker om den gamle aksen, og det kan gi inntrykk av at det er en sammenheng. Sånn sett er det fint å bli minnet på de store forskjellene. Men å si at kommunismen og fascismen «egentlig» ikke var så forskjellige er også å gi feil inntrykk, når dette faktisk var de store motpolene på den tiden. Hvis du var politisk interessert i Europa på 20- og 30-tallet, så var sannsynligheten stor for at du så fascister og bolsheviker som klare alternativer, og sympatiserte mer med det ene enn det andre.

  7. Jeg liker denne diskusjonen. Takk for bra innlegg!

  8. Nettopp av den grunn du nevner mener jeg at begrepet høyre og venstre er meningsløse, særlig når det faktisk eksisterer en absolutt skala for å plassere partier på, nemlig i bruken av stat. På den ene ytterkanten har vi anarkismen (null stat) og på den andre ytterkanten har vi fascismen (total stat). I den moderate midten mellom disse ekstreme ytterpunktene har vi liberalismen (minimal stat).

    Dagens norske partier plasserer seg omtrent halvveis mellom liberalismen og fascismen og kan dermed benevnes som liberal fascisme, eller demokratisk flertallsfascisme.

    Under liberal fascisme lever flertallet i et liberalt demokrati mens mindretallet bor i et fascistisk diktatur. Vi har altså 50% demokrati i Norge og 50% fascisme — liberal fascisme.

    Under liberal fascisme må partiene forsøke å lokke flertallet til å stemme på seg, som regel med løfter om å kneble og plyndre mindretallet. Den begrensende faktoren i flertallets utøvelse av makt i et liberalfascistisk samfunn er frykten for selv å havne i mindretall. Dermed vil de fleste store minoriteter være nokså godt beskyttet mot overgrep, men de marginaliserte minoritetene derimot (slik som feks. prostituerte) lever kronisk i et diktatur.

  9. «Nettopp av den grunn du nevner mener jeg at begrepet høyre og venstre er meningsløse»

    Nei ikke helt – de er subjektive og relative, men allikevel høyst reelle. Alle politikk skjer i konteksten av en bestemt høyre-venstre-akse. Slik vil det nok alltid være.

    «når det faktisk eksisterer en absolutt skala for å plassere partier på»

    Nei, fordi du trenger flere enn én akse. Nå er i og for seg ikke din akse noe mindre rasjonell enn den økonomiske vi har i dag, men det å snakke om én politisk akse er i seg selv å redusere kompleksiteten kraftig. To holder heller ikke. Du trenger .. tja, hundre? Men uansett hvordan man objektivt kategoriserer ideer, vil det alltid være én akse som (litt tilfeldig) styrer politikken her og nå, og det er for tiden ikke den du nevner her.

    «Dagens norske partier plasserer seg omtrent halvveis mellom liberalismen og fascismen og kan dermed benevnes som liberal fascisme, eller demokratisk flertallsfascisme.»

    Du har både misforstått hva fascisme er, og et perspektivløst bilde av det norske demokratiet. Det finnes land hvor en flertallsvalgt regjering tyranniserer sine politiske motstandere. Dette er bl.a. vanlig i en del unge demokratier i Afrika. Der er mekanikken akkurat slik du beskriver, man er livredde for å tape et valg fordi da havner man under støvelen til de som vant. En god bok om dette er Wars, Guns and Votes av Paul Collier. Jeg forstår poenget ditt om faren for flertallstyranni, men skalaen på ordene du bruker bør justeres for å inkludere andre deler av verden.

    Når det gjelder fascisme så begår du misforståelsen jeg skrev om over her, at du tror fascisme stort sett handler om et autoritært styresett. Da går du glipp av det som gjorde fascistene til fascistene. Nesten alle på høyre- og venstresiden i Europa på den tiden var autoritære i en eller annen grad. Hva det var som gjorde fascistene til fascister er ikke lett å definere, men et tips er å begynne å kikke på de visjonære og romantiske aspektene. De italienske fascistene fulgte etter futuristene, en farts- og teknologielskende kunstbevegelse. Nazistene var nasjonalromantikere. De var alle drømmere, utopister. Fascismen var en visjon, ikke bare vilkårlig undertrykkelse av mindretallet. I dag lever denne visjonen kun videre i fantasilivet vårt.

  10. (jeg venter på en oppfølger)

  11. Jeg har ikke misforstått fascismen. Jeg har gått tilbake til Mussolinis definisjon av fascismen: tvungen enhet. «Staten er alt, individet er intet.» Med andre ord: alle skal med, ingen slipper unna.

    Jeg er ikke enig i at man trenger hundrevis av akser. Denne påstanden din inneholder allerede antakelsen om at vold er noe trivielt noe på lik linje som å gå til frisøren eller kjøpe tyggegummi. Vold er ikke trivielt. Det er selve kjernen i staten. Staten er et VOLDS-monopol, ikke en frisør eller tyggegummileverandør. Staten driver kun med en eneste ting, nemlig vold. Politikerne har en og bare en eneste oppgave, nemlig å bestemme hvem som skal kastes i fengsel. Lover er stående ordre om voldsbruk som utføres av politiet. Staten er et voldsbyggverk.

    Aksen jeg presenterte forteller hvor TOTALITÆR en stat er. I anarkiet er staten ikke totalitær på noen områder fordi den ikke eksisterer. I minarkiet er staten kun totalitær på ett område, nemlig i bruken av vold. Ingen andre enn staten får drive med vold. I fascismen er staten totalitær på ALLE områder. I Norge er staten totalitær på alle områder ovenfor MINDRETALLET. Mindretallet har ingenting det skulle ha sagt. Det lever på flertallets nåde og er avhengig av at flertallet ikke gjør crazy ting.

    Du ser ut til å forveksle det totalitære med det autoritære. At en stat er totalitær betyr ikke nødvendigvis at den er autoritær. Førstnevnte sier noe om hvilke områder staten blander seg inn i mens sistnevnte sier noe om hvor sterke virkemidler staten bruker. Norge har et forholdsvis lite autoritært regime, særlig ovenfor ekte kriminelle, men er samtidig ganske totalitært.

    Den generelle regelen er at jo mer fascistisik et samfunn blir, jo kraftigere virkemidler må den også ta i bruk. Hitler og Stalin tok i bruk konsentrasjonsleirer, hemmelig sikkerhetspoliti og overvåkning i stor stil. Norge er ikke like paternalistisk men tar i bruk «myk» feminin vold. Dette skjer blant annet ved at staten røver barna fra foreldrene og plasserer dem i offentlige skoler og barnehager. (Det skjer via økonomiske incentiver og lover mot friskoler etc.) Barna blir på den måten delvis foreldreløse og foreldrene blir delvis barnløse. I barnehagen og skolen blir barna utsatt for en myk form for vold, nemlig hjernevasking og propaganda. Etter 15 år i en offentlig institusjon kommer de fleste ut i den andre enden som vaskeekte sosialdemokrater.

    Dette er ikke særlig annerledes enn å putte voldtektsdop i drinken til ei dame for å få seg et nupp. Det er en grov utnyttelse av en ubevisst tilstand og en form for mental voldtekt. Folk blir ikke fysisk skadd eller drept slik man blir i konsentrasjonsleirer men det er fremdeles et temmelig grovt inngrep i folks liv. Det å frarøve folk deres barn og manipulere dem på denne måten er kanskje ikke autoritært, men det er totalitært.

  12. Munin

    Nå er vel strengt tatt politiske tanker drømmer om en fremtidig virkelighet, som da gjør alle politikerer til drømmere. Det som skjer etter valget er en helt annen diskusjon; her blir høyre/venstre relativt til virkeligheten og ikke til drømmen. Politiske ”retninger” og ”akser” blir således forklart og opphøyet i henhold til drømmen, og latterliggjort og knust i henhold til virkeligheten.

    ”du trenger flere enn én akse”

    Ikke for å forklare selve ideen:

    ”På den ene ytterkanten har vi anarkismen (null stat) og på den andre ytterkanten har vi fascismen (total stat)”

  13. Astrid, egger du til strid?

    Onar: «Jeg har gått tilbake til Mussolinis definisjon av fascismen: tvungen enhet. “Staten er alt, individet er intet.” Med andre ord: alle skal med, ingen slipper unna.»

    Og fantes det så ingenting i fascismen ut over disse seks ordene? Idoliseringen av styrke og renhet, troen på den sterke leder, avskyen mot det skitne og mangfoldige, nasjonalistisk og nasjonalromantisk svermeri, teknologidyrkelsen, hatet mot kommunismen, troen på Folket og Folkeviljen manifestert i staten?

    Historikere finner det vanskelig å definere fascismen, bl.a. fordi det var så mange bevegelser i Europa på den tiden som må inkluderes, samtidig som de spenner over så mye. Du kommer ikke langt med den minimale definisjonen Mussolini-sitatet gir deg. At det aspektet av fascismen opptar deg mest betyr ikke at det er det eneste historisk relevante.

    «Denne påstanden din inneholder allerede antakelsen om at vold er noe trivielt noe på lik linje som å gå til frisøren eller kjøpe tyggegummi.»

    Hvilken akse som er viktigst kan man jo diskutere, men man trenger flere enn én eller to for å klassifisere ideer på en verdifull måte. Det du gjør er også verdifullt – du slår sammen flere akser for å belyse potensielt viktige mønstre i idésfæren. Men ikke lat som at du ikke slår sammen noe, at din akse er den eneste verdifulle.

    Jeg er prinsippielt enig i det du sier om vold som grunnlag for staten. Alle stater bygger på vold, eller trusselen om vold. I en stat som vår er dette veldig implisitt, men forsøk å la være å betale skatten din, eller la være å sende barna på skole, så kommer pisken fram ganske fort. Dette er et viktig poeng som du undergraver ved å trekke fascismen inn i dette, siden de stod for så mye annet som ikke har noe å gjøre med aksen din. Det eneste du oppnår er å bli enda en som bruker «fascist» som tomt skjellsord.

    Selv om jeg synes det er riktig med en stat som både tar pengene våre og i blant blander seg inn i privatlivet vårt synes jeg vi skal være ærlig om de underliggende mekanismene for samfunnet vårt, som er vold og tyveri. Vold og tyveri satt i et system som jeg mener kommer oss til gode, men likefullt vold og tyveri. Så det du sier om dette provoserer meg ikke. Det du sier om fascismen er derimot bare historisk feil. Derfor rettelsen.

    Munin: «Nå er vel strengt tatt politiske tanker drømmer om en fremtidig virkelighet, som da gjør alle politikerer til drømmere.»

    Men hva de drømmer varierer. For å forstå fascismen må man forstå den fascistiske drømmen. Boktips: Byzantium Endures (og påfølgende bøker) av Michael Moorcock.

  14. En interessant ambivalens hos nazistene ser for øvrig ut til å være svermeriet for det nasjonale mot dem som ville ha et storgermansk rike der det ikke var plass for nasjonalstaten. Så vidt jeg har fått med meg var dette også en stor kilde til problemer også i NS, hvor noen mislikte Tyskland såpass mye at de fikk tidsskriftet sitt sensurert under krigen. Andre drømte om storgermania, der det ikke var noe særlig plass til Norge som sådan.

    Takk for debattinnleggene, det var interessant.

  15. Det er ikke riktig at historikere har problemer med å kategorisere fascismen. De liker bare ikke konklusjonen som de må trekke fra det. Er det rasisme som karakteriserer fascismen? Nei, nazistene var rasistiske, men ikke de italienske Fascistene. Hva med ateisme? Nei, islamofascismen er bygget på nettopp religion. Er det at landet hadde en sterk leder i uniform? I såfall må både Stalin og Castro være fascister. Er det at fascismen tar avstand i fra kommunismen og kapitalismen? I såfall er sosialdemokrater også fascister. Eller er det kanskje nasjonalisme? I såfall er alle nasjonalstater i dag fascistiske. Er det korporatisme? I såfall er alle stater i Vesten fascistiske. Er det det at avvikere ikke tolereres? I såfall er alle sosialister og sosialdemokrater fascister fordi de ikke tolererer sosiale avvikere. De vil utjevne alle avvikere med jorden. Kort sagt, enten må man lage en utrolig snever definisjon av fascisme som bare inkluderer de italienske Fascistene, eller så må man lage en definisjon som er så generell at den inkluderer alle styreformer i dag i større eller mindre grad. Det er sistnevnte som er det naturlige og det riktige. Det som er fellesnevneren for Mussolini, Ahmedinejad, Hitler, Peron, Castro, Kim Jong Il og Stalin sine regimer er at staten er alt, individet er intet. Alle skal med, ingen slipper unna.

    Ut i fra denne definisjonen finnes det bare en eneste styreform som ikke har et fnugg av fascisme i seg, nemlig laissez-faire kapitalisme. Der er det ikke slik at alle skal med. Det ER mulig å slippe unna. Alle må ikke gå i takt. For historikere er dette en konklusjon som er vanskelig å svelge fordi de fleste historikere da må definere seg selv som fascister og det ønsker de ikke.

    For meg som er liberalist (og har følt fascismen på kroppen) er dette helt logisk. Lakmustesten på fascisme er toleranse for folk som er annerledes. Tåler ideologien din at andre får utøve SIN ideologi så lenge den respekterer DIN? Hvis ikke er den fascistisk. Liberalismen består denne testen. I et liberalistisk samfunn har du lov til å leve som muslim eller sosialist, men i et sosialistisk eller islamistisk samfunn får du ikke lov til å leve som liberalist. Alle skal med, ingen slipper unna. Derfor er sosialismen og islamismen fascistisk, mens liberalismen ikke er det. Så enkelt er det faktisk.

    I det øyeblikket du forstår at essensen av fascismen er TVUNGEN ENHET skjønner du at alt annet bare er uvesentlige detaljer. For en homofil er det revnende likegyldig om det er en Fører med bart eller et folkeflertall som forbyr homofili. Han havner i fengsel uansett. For han er altså selve *loven* som forbyr homofili fascistisk.

    Denne definisjonen av fascisme er ekstremt logisk og innlysende straks du forstår den, men jeg skjønner godt at du ikke liker denne definisjonen fordi det blant annet betyr at DU delvis er fascistisk. Du vil tvinge alle til å være med på DINE favorittprosjekter, og på disse områdene er du fascistisk, og det har du selvfølgelig ikke lyst til å være. Det er så mye lettere å avvise denne definisjonen som et «skjellsord» enn å gå sin egen ideologi etter i sømmene. Faktum er at jeg ikke bruker fascisme som noe skjellsord, men som en objektiv kategori for bruk av vold som er ekstremt veldefinert. Det er ikke min feil at du opplever denne kategorien som «skjellsord.» Det er ditt problem, ikke mitt. Som virkelighetsorientert person kan jeg ikke tillate deg i få i både pose og sekk. Du kan enten respektere andre mennesker eller å akseptere at du er en fascist, men du kan ikke både tvinge alle andre til å være med på dine prosjekter og slippe unna betegnelsen som fascist. Du må velge.

    Vannskillet mellom fascisme og liberalisme går ved friborgerskap. Hvis du tillater folk å melde seg ut av statsvelferden (akkurat som folk i dag har lov til å melde seg ut av statskirken) kan du ikke klassifiseres som fascist.

    http://apps.facebook.com/causes/67838/1594423?m=6d54c0aa

  16. Munin

    I mine øyne er den fascistiske ideen mye lik en maurtue, tuftet på høy produksjon og spesialisering — sentralisering.

    Hatet mot kommunismen forutsetter at den fascistiske ideen kommer etter, som en ”avlegger” av kommunismen; en forenklet, sentralisert motpol.

    For å forstå den fascistiske drømmen må man kanskje først forstå (litt av) den kommunistiske drømmen.

  17. Munin,

    maurtua er en meget spesiell type organisasjon. Ut i fra et menneskelig perspektiv med menneskelig intelligens, menneskelig individualitet og menneskelig væremåte er maurtua svært nært opp til den kommunistiske varianten av fascismen. Men er det riktig å bruke mennesket som standard når man vurderer maur!? Nei, bruker vi mauren som standard finner vi ut at alle maur faktisk deltar *frivillig* (i den grad det går an å snakke om frie valg for en maur). Ingen tvinger maurene med vold til å delta. Faktisk er maurene ekstremt fredelige med hverandre: de utøver ytterst sjelden vold seg i mellom og hver maur får leve ut sin natur til sitt fulle. Maur handler med hverandre fredelig og frivillig, så maurtua er egentlig etn slags form for maur-kapitalisme!

    Men det er også riktig å si at maurtua er sosialistisk — hvis begrepet «sosial» betyr «fredelig sameksistens.» Men det betyr også at den menneskelige formen for sosialisme — fredelig sameksistens — faktisk er kapitalisme! Den sosialismen som moderne sosialister er tilhenger av er TVUNGEN sosialisme, TVUNGEN enhet, altså fascisme.

  18. Munin

    Fascisme kommer av det romerske ordet fascio, et symbol (en vikingøks) for romerske embetsmenn, senere fascistpartiets emblem. Ordets betydning forutsetter et pyramidestyrt samfunn, det være seg globalt eller nasjonalt, frivillig eller ufrivillig, kontrollert av eliten. Resultatet av drømmen blir således sentralisering og spesialisering. Man kan ikke leve som ”ensom kapitalist” i et sosialistisk samfunn, og heller ikke som ”ensom sosialist” i et kapitalistisk samfunn, man blir tvunget uansett.

    Det ikke er uvanlig i maursamfunn holder andre maurraser som slaver, så ideen om at maur handler fredelig med hverandre i ”tua si” er vel greit, men har de egentlig noe valg? Både maur, kapitalister og sosialister blir tvunget inn i ”tua”, men de lever stort sett i fredelig sameksistens. Slipper man en gruppe norske skogsmaur inn i tua til de mer sydlige termittene blir det fort bråk, det samme skjer hvis en gruppe kapitalistmaur marsjerer inn i Nord Korea.

    Kan være enig i at kapitalismen er den ”minst fascistiske”, men det forutsetter at eliten ikke er et fåtall kapitalsterke kapitalister som styrer staten.

  19. Ordet «fascio» betyr «bunt» eller «samling» eller «forening.» Alle fagforeninger i Italia på 1880-tallet ble kalt for «fasci.» Mussolini dannet et parti som kan kalte «Partito Nazionale Fascista» som direkte oversatt til norsk betyr «partiet for nasjonal samling.» Essensen av et fascistisk samfunn er IKKE hierarki og spesialisering men TVUNGEN ENHET (samling/forening). Mussolini definerte fascismen som «alt innenfor staten, ingenting utenfor staten» eller «staten er alt, individet er intet.» Og staten er som kjent voldsmonopolet. Så hvis alt skal bestemmes av staten er det altså tvungen nasjonal samling, eller tvungen enhet.

    Selvfølgelig kan du være sosialist alene i et kapitalistisk samfunn. Det er ikke kapitalistenes feil at det ikke finnes mer enn en sosialist i hele landet. Dette er ikke vold. Hvis det derimot finnes to sosialister eller flere i landet (hvilket er det normale) vil ikke kapitalistene forhindre sosialistene å frivillig leve sammen i sosialistiske kollektiver. Derimot får ikke kapitalister lov til å frivillig leve sammen i kapitalistiske kollektiver i en sosialistisk stat. Det er bare drittkasting å kalle kapitalisme for «litt» fascistisk, fordi den overhodet ikke er fascistisk. En kapitalistisk stat utøver ikke vold mot fredelige mennnesker.

    Videre, ingen maur har noen andre maurraser som slaver. Slaveri forutsetter undertrykkelse av den frie vilje med vold. Dette gjør ingen maur.

  20. Munin

    En stat er et hierarki, det være seg fascistisk, sosialistisk eller kapitalistisk; alternativet er anarki. Et individ kan ikke være *istisk, men du kan drømme, påvirke, ytre deg osv. men ikke ”være”; du er en del av staten. Å kalle et individ *istisk er et skjellsord, der man peker på de negative sidene (resultatet av drømmen) av den aktuelle ismen. Kaller man seg selv *istisk har man meldt seg ut debatten; man driver propaganda.

    Fascismen er total, og man kan sammenligne ”drømmen” om andre ismer i henhold til dette, og innholdet i fascismen vil således ligge nærmest sosialismen. Dette først og fremst i forholdet null stat – total stat.

    Alle ismene (staten) driver butikk; de produserer og fordeler. Sosialismen slår sammen alle småbedriftene til en stor, nasjonal fabrikk. Dette fører til en nasjonal spesialisering isteden for en privat spesialisering (kapitalisme). I sovjet satte man av et stort område til å produsere sko til hele befolkningen, og dermed konverterte man en hel ”nasjon” til skomakere; dette er en ekstrem form for spesialisering — som en maurtue. Selv om denne bedriften i teorien er svært rasjonell, vil det etter hvert dukke opp en del motivasjonsproblemer; man dreper all privat initiativ. For å vedlikeholde produksjonen, må man ty til folketyning som fører til paranoia, overvåking, tortur og vold osv. De som driver tyningen kalles ”eliten” som da er embetsmenn.

    Staten er total både i fascismen og sosialismen, men eliten som kontrollerer (i virkeligheten) varierer i antall. Symbolet brukt av fascistene er for romerske embetsmenn; for eliten som kontrollerer. Økseskaftet kan gjerne være i heltre, men ideen er å bunte flere sammen for å gjøre eliten mer robust, men en diktator kan også være fascistisk.

    Uansett hva drømmen skulle tilsi vil begge ende opp som et sentralisert samfunn, styrt av eliten. Det er også slik kapitalismen fungerer; de største spiser de minste, de mest rasjonelle vinner konkurransen. Jo større disse bedriftene blir, jo mer makt får kapitalen. Den mørkeblå siden blir da til forveksling lik den mørkerøde, både i farge og funksjon. Den staten som i dag har mest folk i fengsel, driver tortur, overvåkning osv. er en kapitalistisk stat. Sosialisme, fascisme og kapitalisme blir dermed skjellsord, latterliggjort og knust i henhold til denne virkeligheten.

    Etter min mening er fascisme en blanding av kapitalisme og sosialisme; den ser problemene som oppstår i den ”sosialistiske fabrikken” og løser dette med ekstremkapitalisme. Resultatet blir nasjonalisme og økt aktivitet – en maurtue på steroider.

    ”En kapitalistisk stat utøver ikke vold mot fredelige mennnesker. Videre, ingen maur har noen andre maurraser som slaver. Slaveri forutsetter undertrykkelse av den frie vilje med vold. Dette gjør ingen maur.”

    Du har tydeligvis et svært romantisk syn på både kapitalisme og maur.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s