Monthly Archives: juni 2009

Advokat overførte hele formuen til seg selv – lei en slik du også!

DN har i det siste dekket rettssaken etter at skipsreder Ole Schrøder (da 87 år) på dødsleiet krevde tilbake aksjene han to måneder tidligere overførte til barna sine. Han ga istedet aksjene til advokaten sin, Wilfred Rhode Gaarder, ansatt i advokatkontoret Haavind Vislie.

Advokaten fikk full kontroll over familiens formue – inkludert hytter de pleide å feriere på  – og han fikk det i praksis gratis. Barna har gått til rettssak mot ham for å få arven sin tilbake.

I dag har advokatfirmat Haavind – som Gaarder sluttet i etter at han fikk en famileformue i fanget – kjøpt annonse i DN. Den står på nettopp denne dobbeltsiden som handler om deres grådige advokat:

advokat

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Frampeik

Gamle brev fører stadig til avsløringer. Hvor hadde Hamsun-forskninga stått uten Knut Hamsuns brev?

Før helga fikk jeg et brev internposten på jobben, i en sjelden, brun konvolutt kom noen forfalte regninger i det som på dagbladsk heter «intern post» (det kan jo også være riktig). De fleste sender email nå om dagen, og siden vi har flyttet fra 9 til 2 etasjer er det lite behov for å bruke internpostkonvoluttene.

Noen gjør det fremdeles, og for første gang føler jeg at jeg virkelig har bruk for det vi lærte i norsken på skolen om frampeik (ja, jeg hadde nynorsk.) Disse hadde hatt interpostkonvolutten før meg:

Jon Haaland – slutta

Dag Kullerud – jobber nå i Aftenposten

Odd Anthonsen – slutta

Arne P – død for mange år siden

Erling Ramnefjell – slutta

Brit Skrøvseth – slutta

Sporten – finnes fremdeles

Svein Gjeruldsen – havnet på slottet

Personalkontoret – tror ikke det finnes

Tore Stangebye – er konsernsjef i dag

Lønningskontoret – tja, i den grad det kan kalles et kontor

Søster Bjørg – jada, hun har slutta

Åge P. Christiansen  – slutta for mange år siden, lagde hodejegerne.no

Reidar Lundqvist -pensjonert

Anders Giæver: Feature – jobber nå på Twitter

Anvisningskontoret – ???

Gro Møllersta – slutta for mange år siden, lagde hodejegerne.no

Anders Skogvold – slutta

Knut Jensen – plasstillitsvalgt på trykkeriet

Solveig Waarstulen – slutta

Lønningskontoret – finnes altså muuuligens

Tillitsmann i grafisk – på hengende håret

Lønn – eh, uklart

Tone Løvlien – finnes fremdeles

Bokholderiet – hæ??

Også:

Astrid Meland

Hva betyr dette, dere som fikk med dere norskpensumet? Er jeg neste på lista? Død? Får jeg AFP? Eller skal jeg bli søster Astrid? Hjelp!

DSC00592

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

What you see is what you get

Publiseringssystemet til Dagbladet.no Labrador feirer i dag ett år. Det er nerdene i vår dyktige utviklingsavdeling under ledelse av annspan som har laget det helt selv,  sammen med redaksjonen.

Vi som er så heldige å jobbe i Dagbladet.no har altså et verktøy som er laget ut fra de journalistiske behovene vi har. Det betyr at vi ikke får uforståelige feilmeldinger av typen «filen er allerede sendt til destinasjonen!» eller merkverdige metadatakrav som ingen forstår.

Tvert om fungerer det slik at de tidlige brukerne i ukesvis i fjor kunne sitte og sende gtalkbeskjeder med spørsmål og forslag til forbedringer til utviklingsavdelingen. Også skrudde de litt og fiksa på ting. Vi sier fortsatt i fra, og det er selvsagt fortsatt mye som kunne vært bedre. Det uvurderlige er å kunne diskutere med dem som lager arbeidsredskapet vårt.

Jeg er selvsagt kjempebegeistret, og merker meg at Labrador virkelig tar rotta på digre, tunge systemer som Esenic og Newsgate, som danske CCI har forsøkt å foreslå vi skal bruke til webpublisering (ROFL).

WordPress er veldig mye enklere, men Labrador er i tillegg morsomt å bruke. Det er så lett å lære at til og med cellulosebedriften vi deler lokaler med har begynt å ta det i bruk.

Systemet er basert på prinsippet WYSIWYG og desksjefen avslørte i dag at nerdene fikk ideen til publiseringssystemet da de surfet på Flickr. Der blir det gult når du skriver inn bildeteksten på bildet ditt, og det går an å endre teksten live, uten å lagre. Det samme finnes over alt nå, Underskog hadde det også tidlig (eller ver det ajax?) Vi sitter altså og skriver i et dokument som ser ut som det gjør ferdigpublisert ute på webben, bildene drar vi inn og plasserer der vi vil.

Dermed har alle reportene muligheten til å gjøre ting omtrent live når de skriver saker i Dagbladet.no.  Det tar noen millisekund å lagre, og er man ikke fornøyd med for eksempel tittelen kan man gå inn og endre slik:

meland

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Jævla sossialistblekke!

Dette er en evergreen i mailkorrespondanse mellom meg og Dagbladet.no-lesere.  (Andre evergreen finnes også, commie er vanlig.)

Jeg er egentlig ganske fornøyd med slike e-poster. Jeg kan nok neppe kalles sosialist, så jeg ler og tenker at jeg kanskje har gjort noe riktig i dag også når folk oppfatter det slik. Bjørn Stærk, min favorittblogger, svarte slik på bloggen sin her om dagen:

Ekte sosialister leser ikke Dagbladet i gledesrus. Virkeligheten er at de store mediene i Norge er prinsippløse, de velger vinklinger som fungerer bra på TV og avisforsider. I blant favoriserer disse vinklingene venstresiden, andre ganger høyresiden. F.eks. er FrP flinke til å bruke dette.

Jeg burde kanskje ikke være enig i dette heller.  Men jeg er så enig.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Rasistisk?

Forrige uke fikk jeg og kollega Gunnar T. masse kritikk fra leserne for en sak hvor vi tok opp det en del ser ut til å være redd for, nemlig hva skjer om muslimer blir i flertall i Norge.

Flere kritikere påstår at det er rasistisk å diskutere demografi.

Jeg er ikke enig i det. Det forutsetter at man mener det er noe galt med muslimer. Det mener vi ikke.

Videre påpeker andre at dette spørsmålet oser av islamofobi fordi hele problemstillingen er sci-fi, dette kommer ikke til å skje.

Jeg synes konspirasjonsteorier om Eurabia ol. hører med i den kategorien. Det handler ikke saken vår om.

Jeg tror det er nyttig å vise fram holdningene på dette feltet, også til dem man er uenig i (denne gangen var det Storhaug, Bawer og Rustad vi fikk kritikk for å slippe til).  Ytringer om at sharia blir loven i landet har godt av et par motargumenter.

En eksplosiv debatt

Debatten ser ut til å domineres av ytterliggående på begge sider for tida.

De innvandringskritiske surfer videre som offer som ikke blir hørt, de hevder at ytringsfriheten er innskrenket på grunn av en politisk korrekt offentlighet hvor problemene dysses ned.

I motsatt leir er det om å gjøre å ikke ta debatten på «høyreekstremes» vilkår. Å ta opp slike spørsmål fører bare til at islamofobien blir mer utbredt enn den allerede er, er synet her.

Blir innvandrere i flertall i 2060?

Innvandrerflertall kan vi få noen steder i fremtiden, selv om det er en stund til. I Oslo i 2060 er anslaget 25 prosent. Innvandring går i bølger avhengig av blant annet krig, kriser og arbeidsmarked, så tallet er usikkert.

Fremskrivninger av innvandrerbefolkningen er likevel nyttige redskaper for kommuner som trenger å planlegge skoleutbygginger, infrastruktur, helseinstitusjoner og asylmottak. I Oslo vokser befolkningen nå så fort at SSB har sett behovet for å lage fremskrivninger hvert år. Før kom de bare hvert tredje år.

SSB har tidligere, blant annet i 1991 og 2005, tatt for svakt i i sine fremskrivninger. Det er ikke så rart, det var ingen andre heller som forutså krigen på Balkan eller at EØS-innvandringen ville eksplodere slik. Dette har ført til at SSB har fått kritikk for å lage for konservative anslag, ikke helt uten grunn altså, og dessuten også for manglende fremskrivninger for Oslo, hvor det antakelig er mest aktuelt.

Ikke bare SSB har fått kritikk, det samme gjelder mediene, hvor innvandringskritiske lesere dominerer nettdebattene. De ser ut til å ha svært lav tiltro til oss.

Flere muslimer

Disse fremskrivningene gjør SSB i stand til  å lage et anslag på antall muslimer også. 15 prosent innvandrere med bakgrunn fra muslimsk land i 2060 er makstallet de er kommet frem til, da er tredje- og fjerdegenerasjon med.

Men er det noe vits i å regne på hvor mange som vil være muslimer i fremtiden?

Det ser ut til at debattanter i den innvandringsvennlige fløyen ikke vil snakke om muligheten for at det kan bli flere muslimer. Er de likevel redde for at det kan bli for mange?

Mange andre er det i alle fall. Blant annet stemmer rundt 30 prosent Frp, partiet som frykter at muslimer skal «ta over» skolen, nabolaget, byen el.  Denne frykten har vi ikke klart å ta på alvor.

Det vi vet lite om er hvilke holdninger denne sammensatte gruppa med muslimsk bakgrunn vil ha, vil mange beholde de konservative holdningene folk frykter?

Allerede nå vet vi at muslimer er så mangt, alt fra bosniere til sudanesere, ateister og islamister. Religionen betyr mye for noen, mye mindre for andre. Iranere i Norge er like lite interessert i religion som nordmenn. Kulturer forandrer seg dessuten, vi vet ikke hvor stort støtten til sharia er blant fjerdegenerasjons pakistanere i 2060.  I dag er den på bare 14 prosent blant Norges muslimer.

I byer som Amsterdam er det  i dag 24 prosent muslimer. Denner artikkelen i The Economist viser at det går ganske bra i en del europeiske storbyer med høy andel innvandrere fra muslimske land.

I Bradford i Storbritannia med 20 prosent med minoritetsbakgrunn går det dårligere, ifølge helgas artikkel i Aftenposten, som handler om ghettoer med utbredt tvangsgifte og høy burkatetthet.

Det kan vel være nyttig å diskutere hvorfor det går bra i Rotterdam og dårlig i Bradford?

Jeg har ikke svaret.

13 kommentarer

Filed under Uncategorized

Plagiat?

Det pågår for tida en diskusjon om plagiat i pressen etter at Gudmund Hernes i forrige uke skrev i Morgenbladet at Aftenpostens korrespondenter plagierer utenlandske aviser og kalte «et av landets ledende avskrivningsbyrå»,

Jeg har lenge drømt om å bli USA-korrespondent. Da kunne jeg makelig lese New York Times (NYT) med en Starbucks Coffee, skrive av en artikkel og sende den hjem under egen signatur. Som når Aftenpostens korrespondent Alf Ole Ask 6. juni skriver en side om amerikansk økonomi under tittelen «Ledigheten øker mindre», klippet fra NYT dagen før.

Han sparer ikke på arrogansen, altså, men utenriksredaktør Kjell Dragnes er ikke så mye bedre i sitt svar denne uka. Han har såpass lite skyts at han prøver å ta Hernes for å ha skrevet New York Times feil (han manglet The foran). Dette skal være med på å bygge opp forsvaret: Hernes slurver, korrespondentene har ikke gjort noe galt. Han svarer:

Våre tre navngitte medarbeidere har ikke plagiert. De har sitert, og de har videreutviklet et fellesstoff.

Jeg tror minst en av dem unnlot å sitere hovedkilden, men det kan selvsagt være en forglemmelse. På Twitter fikk journalistene noe støtte, blant annet VGs korrespondent Anders Giæver mente at en av sakene sakset fra NYT var fellesstoff. Saken vakte imidlertid stor bestyrtelse på Twitter, der uskyldsrene journalister sjokkert tok avstand fra plagieringen.

Jeg tror slikt foregår stadig vekk, og ikke bare i Aftenposten.

Jeg har av og til selv blitt beskyldt for å ha plagiert avisartikler og særlig Wikipedia, noen av det jeg skulle ha stjålet fra har jeg aldri lest, men av og til har jeg slusket med kildehenvisningen. I Dagbladet.no har vi imidlertid den regelen at vi alltid oppgir kilde (med direktelenke om mulig). Det føles trygt å lenke. Det er imidlertid ikke greit å stjele en hel artikkel bare man lenker opp til kilden.

Jeg tror denne debatten kommer nå fordi så mange redaktører er ekstra fortvilet over plagiat og stofftyveri nå i finanskrisen. Nettet får ofte skylda, men den gode nyheten er at det nettopp er nettet som vil være med å skjerpe journalistene i fremtiden.

Nettdebatten som vi åpner for på nesten alle sakene våre gjør det svært risikabelt å jukse med noe som helst. Folk er dyktige til å google, til sammen leser våre lesere langt flere medier enn redaksjonen. De sier fra. Og når noen prøver seg blir de tatt.  Det er flaut å ha plagiatbeskyldninger stående i nettdebatten på din sak.

Etter Morgenbladet-artikkelen har en student avslørt i leserinnlegg i Aftenposten at også Morgenbladet har hatt plagiatartikler på nett. Det dreier seg om en frilanser som har kopiert fra The Economist uten å oppgi kilde. Kulturredaktør Rossavik forsvarer seg, ikke veldig overbevisende, (ikke noe av dette er på nett), han har riktignok tatt grep og sagt opp frilanseren nå. Men han vil likevel ikke trykke studentens innlegg om dette, for å beskytte frilanseren.

I et nytt debattinnlegg i dag skriver studenten at samme frilanser også har levert plagiat til Dagbladet. Jeg vet ikke hvem journalisten og hvilken sak det dreier seg om siden innlegget ikke kom på trykk i Morgenbladet.

Helge Øgrim i Journalisten kommenterer og det gjør Dragnes også.

Hernes Aftenposten som «et av landets ledende avskrivningsbyrå»,

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Åh, er det han!

VG har fått tak i bilde av den siktede næ-

ringslivslederen i garasjedrapssaken i dag. (Neida, det er ikke Meland-bloggen som har en dårlig gjengivelse av bildet):

DSC00591

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized