Tabloidisering

~4486033I dag har jeg laget saken om at det egentlig er jentenes skyld at menn er utro, og at botemiddelet er å rose mannen, gi ham oppmerksomhet og si han er en øm elsker. Evt. lære seg å sy, veve eller på annen måte få tankene over på noe annet. Matlaging kanskje?

Alt dette og mere til kom ut av artikkelen til Sanna Sarromaa med tittelen “Kjønnsdiskurser i endring”.

Som @mina_a sier, det nytter ikke å se på tittel og ingress i tidsskriftene når man skal finne ut om det er noen bra saker der. (Nå spørs det om vi skal høre for mye på henne da, en noob uten blogg! ROFL.)

Her er innholdsfortegnelsen i den siste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift:

Røtter, brudd og tilhørighet. Om landsskapsintervensjon og stedsidentitet på Tasmania.

Forståelsen av antropomorfisme og den norske harejakta.

“Vi er qeqertarsuarmiut”: Naturrelasjoner og lokal tilhørighet blant kvinner i Qeqertarsuaq, Vest-Grønland.

En smak av støl, en smak av frihet og natur. Om minner, sanser og følelser i (re)-konstruksjon av sted.

“Osynligt” landskap

Internasjonalt miljøsamarbeid og lokale prosesser: Om jusens og økonomiens dominerende rolle i multilaterale miljøforhandlinger.

Noen tips om hva jeg skal kaste meg over? Jeg forplikter meg til å lage en sak av en av disse mot en god oversettelse til Meland-norsk, (tabloidspråk, gjerne på dialekt). Forresten synes jeg den siste høres aller kjedeligst ut, og den forstår jeg jo sånn sirka hva handler om.

Advertisements

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

5 responses to “Tabloidisering

  1. Ved nøye gjennomlesning av alle titlene, og gjetning av hva de kunne inneholde sto jeg igjen med to artikler, «harejakta» og «Osynligt landskap». Etter å ha gjort et oppslag på antropomorfisme ble også den med harejakta eliminert. Hva «Osynligt landskap» innebærer er jeg fremdeles nysgjerrig på.

  2. Bildet i artikkelen din av Wenche Myhre på husmorkurs i 1969 fikk meg til å tenke på et essay jeg la ut for noen år siden, skrevet av en leser av bloggen, amerikaneren Gill Doyle, som gikk på skole i Norge på den tiden:

    «One day, all of us at Nansenskolen — students and instructors — piled into a bus for some sort of day trip. We must have made several stops, but only one of these has made a lasting impression. We stopped at a husmorskole. I have no idea now where that school was located. As far as I know, we have no such schools in America, and this very practical Norwegian phenomenon surprised and appalled me. Girls, I thought, should be encouraged to aspire to something more than husmor’s status. It never occurred to me that some of these young women might, in fact, have been offered opportunities to pursue careers both more glamorous and less orthodox than husmor and turned them down in order to come here for husmor training. (Unlikely, I think.) It never occurred to me that these girls, given their socioeconomic backgrounds, might have had no alternatives. (Likely, I think.) In any case, I felt that they had been asked to dream small. I felt that a rebellion was in order. And so, when we were ushered into a classroom where the girls were busy honing their husmor’s skills, I amused myself by peering under tables and desks and observing to the girls that I saw no chains there. I grabbed a textbook that lay loose in the room and, in Norwegian, wrote inside the front cover, “Set yourself free!” If my Norwegian had been better, I would have added, “You have nothing to lose but your chains.” I urged the girls to jump ship and swim, if they were able.

    Sometime later, back at Nansenskolen, our program director took me aside. Someone had complained about my conduct during our recent visit to husmorskolen. My small act of vandalism — my exhortation to the girls, penned in black ink on state property, to walk freedom’s road — that, in particular, bothered our program director. Our program director that year was a thin, strict, middle-aged woman who had all of the usual Norwegian virtues — seriousness of purpose, a well-developed sense of duty (hers and others), and conviction.»

  3. Osynligt landskap har en abstract også:
    Both snow and wind, seperately or together, can isolate as well av invite to sicial life and dwelling in the landscape, as it often does in Båtsfjord. The article focuses on a skiing event called Midnattskirennet, which takes place every year in early May. Women gather from near and far to spend the night together on the Varanger mountain, dressed in funny costumes, singing and sharing drinks and food by the bonfires along the way. While skiing seems to be less important we argue that the wind and weather or the areal flux, has a more important role than just beeing part of the scenery.

    Ja, kan bli bra? Grete Waitz-løpet på vinterstid oppi Nord-Norge, er det det det handler om?

  4. Tilbaketråkk: Den omvendttabloide strategien « Astrid Meland

  5. Good post. I learn something totally new and challenging on blogs I stumbleupon everyday.
    It’s always useful to read articles from other writers and use something from their web sites.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s