Dagens astrologispalte

Dagbladet kjører denne uka en interessant serie om «den nye kulturkampen». Del 1 handlet om integrering, del to er om skolen. På fredag kommer den siste artikkelen, om biologi. Det handler om oppgjøret med kulturradikalerne, som flere mener er i full gang, angrepet kommer særlig fra høyresida, mener DBs skribenter.

Bjørgulv Braanen skriver i dagens leder i Klassekampen at han er uenig i Dagbladets tese om at angrepet først og fremst kommer fra høyreintellektuelle.

Det kan være mer opplysende å se tendensene til «stemningsskifte» som et uttrykk for økende misnøye med de siste tiårenes nyliberalistiske hegemoni – en tillitskrise for den nyliberalistiske staten. Befolkningene føler i større og større grad at staten ikke arbeider for fellesskapets interesser; politikerne er «låst» inne av markedskreftene og er maktesløse i forhold til en utvikling mange bekymrer seg for, enten det dreier seg om velferd, arbeidsforhold eller innvandring. Misnøyen med det nyliberalistiske hegemoniet og de markedsliberale elitene er derfor grunnleggende sett et opprør nedenfra, fra venstre.

Jaggu, er det dette befolkningen føler? Har Klassekampen puttet astrologi og krystallkule i verktøykassa til lederskribentene? Eller dreier det seg om en leder i kategorien «Utopiske ledere vi håper vi får på trykk en dag».  Jeg må i alle fall per i dag bruke forstørrelsesglass for å få øye på dette påståtte opprøret fra venstre. Men så er jo også forstørrelseseglass et helt vanlig redskap i disse kretsene.

Jeg er heldigvis ikke trendanalytiker, men jeg har selvsagt registrert jevnlige angrep mot diverse kulturradikale ideer lenge fra mange hold. Blir det større til høsten rundt valget? Kommer de «høyrevridde», som Dagbladet skriver om, for fullt?

Temaet er omfattende. Det er ikke helt enkelt å sette opp forenklede, rene motparter her.

Den morsomste i serien av saker om oppgjøret etter 68’erne hadde Weekendavisen i fjor. De intervjuet barna til sentrale, frihetselskende danske raddiser. Flere av dem var sure. De var lei av å se på at foreldrene hadde sex og fikk råtne tenner fordi tannpussen var frivillig.

12 kommentarer

Filed under Uncategorized

12 responses to “Dagens astrologispalte

  1. Jeg er mer interessert i den gamle kulturkampen. Jeg fant en flott bok i fjor, «Norsk kultur- og moraldebatt i 1930-årene» av Arne Stai, fra 1954, som oppsummerte de store kulturkampsakene fra det tiåret. Mye spennende. Jeg ble overrasket over hvor linjene gikk, f.eks. i Køber-saken, hvor konservative mobiliserte på vegne av en drapsanklaget spiritist, (hun forutsa en manns død, og så døde han akkurat som forutsagt, noe som jo var litt mistenkelig), fordi hennes spådomsevner beviste at ateistene tok feil.

    «I Aftenposten tar oberst A. Zimmer opp spørsmålet i en bredere sammenheng. Når visse kulturpersonligheter i det moderne samfunn mener sine teorier truet – utvikler Herr Zimmer – kan deres ofte panikkartete atferd forklares som en latent angst. Typer på den slags angstbiteri kan en finne hos forfatter-trekløveret Helge Krog, Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. Enda mer angstpreget er den opptreden som forfatteren av boken «Den frie tankes ABC» – ateismens talsmann – har lagt for dagen i samband med at byfogd Dahls død var blitt forutsagt. Gjennom disse dødsvarsler mente hans etterlatte, og spiritismens forkjempere overhodet, å ha levert det håndgripelige bevis for at det fantes en usynlig og oversanselig verden. I sannhet et bevis av revolusjonerende betydning for hele menneskehetens livssyn. Da ville alt «som heter materialisme, agnostisisme og «fritenkeri» være feiet ut av menneskehetens sinn som gammelt skrap av et pulterkammer.»»

    Jeg håper noen klarer å snike inn denne flotte setningen også i årets kulturkamp: «Når visse kulturpersonligheter i det moderne samfunn mener sine teorier truet kan deres ofte panikkartete atferd forklares som en latent angst.» Vakkert.

  2. Haha, dette er kjempemorsomt! Skal vi presentere den gamle kulturkampen i en bredt anlagt sak på Stærk-bloggen eller er dette noe for Meland Konsernet?

    Jeg er litt usikker på om det er noen ny kulturkamp på gang akkurat i år? Har du sett noe spesielt mer til dette en vanlig? I dag diskuterer de arv vs. miljø og spår sosiobiologiens tilbakekomst. Også noe som har vært her lenge synes jeg.

    Er den gamle og den nye kulturkampen ganske lik, bortsett fra at konservative forsvarer spiritister?

  3. «eller er dette noe for Meland Konsernet?»

    Ja jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.

    «Jeg er litt usikker på om det er noen ny kulturkamp på gang akkurat i år?»

    Tja, det er vel litt som den Islam-saken, at det går en debatt under medieradaren en stund, og så plukkes det etterhvert opp av avisene.

    Jeg er ikke sikker på om jeg kjenner igjen akkurat den kombinasjonen av saker som er plukket ut her – sannhetene, skolen, biologien. Jeg tror det er ganske stor forskjell på den «høyresiden» som angriper multikulturalistene, den som vil ha skolerangering og fritt skolevalg, og den som gjeninnfører arv i psykologi og sosiologi. Det er vel bare skole som egentlig er en høyresak. Den første inkluderer mange som ikke står til høyre, (f.eks. Rustad, tror jeg). Den siste har ikke noe med politikk å gjøre, det er bare forskning. (Kampen består isåfall i å løsrive forskning fra politikk.)

    Jeg har ikke inntrykk av at dette er saker som samler noen. Det de har til felles er at de alle er angrep på kulturradikale saker. Men .. er de egentlig det? De som angriper multikulturalistene gjør det ofte på vegne av liberale og tolerante verdier. Og det er ingen som vil gjeninnføre en autoritær puggeskole. Kanskje vi skal kalle det en kulturkorrigering?

    Når jeg tenker på norsk kulturkamp i dag tenker jeg på noe Bård Larsen skrev i Fri Tanke i fjor. Den oppsummerer et opprør jeg tror mange vil være med på. Jeg er ikke så imponert, men der har du et verdensbilde som du ser reflektert mange steder for tiden.

    «Er den gamle og den nye kulturkampen ganske lik, bortsett fra at konservative forsvarer spiritister?»

    Njei .. vi har jo ikke så mange kulturkonservative igjen. De gjemmer seg i krokene til KrF og FrP. Jeg tror de kulturradikale vant krigen, men har blitt splittet siden. Det samme har skjedd med mange saker. En side vinner, den andre siden omfavner standpunktet deres, og så finner man noe annet å krangle om. I økonomiske spørsmål er det høyresiden som har vunnet. Så plutselig har vi en situasjon hvor SV støtter kapitalismen, og Høyre støtter homofili.

  4. Cassanders

    Beklager at jeg er litt OT, men jeg trenger meg på med en lenke til en bokanmeldelse av Johann Hari: http://www.newstatesman.com/books/2009/07/women-god-stangroom-benson

    Ophelia Benson og Jeremy Strangroom driver etter min mening av web’ens beste blogger: Butterflies and wheels.
    http://www.butterfliesandwheels.com/

    De som enda ikke kjenner OB kan gjerne starte med henens herlige «Fashionable Dictionary» og «Wolly-Thinking Rethoric» (oppe til høyre).
    OB har daglige og vanligvis syskarpe kommentarer til religiøst og politisk bigotteri som dere finner under «Notes and Comments» (nede til venstre).

    Jeg skulle mene at det finnes atskillig stoff som er relevant for dagens kulturkamper, uavhengig av hva slags ståsted du måtte starte med.

    Cassanders
    In Cod we trust

  5. Nå leste jeg artikkelen om evolusjonspsykologi. Jeg ble litt overrasket over at dette er kontroversielt. Er dette egentlig en Blindern-greie, eller er det jeg som lever i en boble, (eller kanskje begge deler)?

  6. Magdalon

    Opplever ofte at sosiobiologi og evolusjonspsykologi som regel brukes av synsende realister for å begrunne antakelser om menneskelig rasjonalitet/irrasjonalitet, slik at man fra disse kan utlede forklaringer på det meste av menneskelig oppførsel. I slike forklaringer pleier det å flyte over av tvilsom logikk og ikke-falsifiserbare teorier. Jeg har derfor ingen tro på at vi vil få en mer opplyst samfunnsdebatt dersom høyrevridde humanister adopterer en slik biologisk argumentasjon.

  7. All vitenskap kan misbrukes av synsere. Men selve fagfeltet er verdifullt eller verdiløst uavhengig av dette.

  8. Cassanders

    Jøss, finnes det lys levende behaviouristiske nisser rundt fortsatt?

    «Synsende realister», ……Du mener kanskje slike som som mener å kunne si noe om menneskers atferd basert på vitenskapelige studier? Som faktisk våger å studere mennesker «som om vi skulle være dyr»??!!!
    For all del ikke hør på dem. De er nok bare noen tarvelige fascistoide reduksjonister som synger Horst Wesselsangen så snart du snur ryggen til dem.

    Det er mye bedre å ERKLÆRE hvordan vi og verden bør være. Hvis vi likevel sliter med å få kart og terreng til å stemme (øredøvende forutsigbart), finnes det heldigvis måter å beskrive virkeligheten på slik at den blir fullstendig uvesentlig. Her har f.eks Focault og Derrida vært til uvurderlig hjelp.

    Med tilstrekkelig ullent språk er det en smal sak å avvise solid dokumenterte sammenhenger som «Story lines» eller «Narratives» eller hva slags jargon du jour som måte brukes i stammens språk.

    Har Magdalon forresten noen gang reflektert på typen feilslutninger som kalles «The Naturalistic Fallacy»?
    Vanligvis oppstår den når en slutter «hva bør» ut fra «hva er». Feilen har forekommet – blant annet i den «tidsånden» hvor det som kan kalles sosialdarwinisme FAKTISK eksisterte. Men
    sosialdarwinisme er ellers et begrep som misbrukes til det kjedsommelige -fortrinnsvis av folk som hverken vet noe om biologi eller om Darwin.

    Men «The Naturalistic Fallacy» er i dag sannsynligvis mest utbredt i sin speilvendte form. Altså at folk som vet doodely squat om biologi erklærer hvordan ting er ut fra hvordan de (mener de) bør være.

    Cassanders
    In Cod we trust

  9. Cassanders: «blant annet i den “tidsånden” hvor det som kan kalles sosialdarwinisme FAKTISK eksisterte»

    Det er en interessant debatt om sosialdarwinismen overhodet har eksistert. «Sosialdarwinisme» har alltid vært et skjellsord, og det ble først utbredt på 1940-tallet, lenge etter at sosialdarwinistene var døde. Det er nok ikke verdiløst som merkelapp, men man må være forsiktig når man bruker det. I tillegg har Herbert Spencer har fått et ufortjent dårlig rykte som «sosialdarwinismens far».

  10. Magdalon

    En liten oppklaring: Med synsende realister mener jeg fysikere, matematikere, ingeniører o.l. som bruker Dawkins og annen populærvitenskaplig biologi for å forstå mennesker og samfunn. Dette fungerer tilsynelatende godt for dem i hverdagen.

    Det er dessuten utenkelig for dem å forstå samfunnet i lys av postmodernistiske tekster. Slike tekster er i praksis fullstendig uforståelige, og dessuten sosialt uakseptable å lese. En realist kan kun lese slike tekster på en ironisk måte, men også med en slik innstilling må man regne med latterliggjøring.

    I en diskusjon med disse vil du lett oppdage at det er andre enn postmodernister som liker å ERKLÆRE hvordan verden er. Dessuten er disse menneskene så full av propagandaen om at all samfunnsvitenskap og humaniora er svada, at de tror at de på kun kort tid kan utarbeide bedre modeller for ethvert fenomen innen disse fagretningene.

    Det er mulig det finnes haugevis av biologer, medisinere og psykologer som har en god forståelse av hvordan for eksempel tre-loci samspill påvirker et voksent menneskes adferd og virkelighetsoppfattning, men jeg kjenner bare et fåtall slike. Blant biologene og genetikerne er man jo for tiden mer opptatt av å ikke havne i «alt er arv» grøfta, og mange lærebøker er fulle av advarsler om å ikke undervurdere kulturens effekt på menneskets psykologiske og fysiologiske trekk.

    Meningen med forrige innlegg var at jeg ikke er bekvem med at folk med en biologiforståelse på linje med mine fysikervenner skal bruke denne begrensede forståelsen i en politisk debatt.

  11. Magdalon: «Blant biologene og genetikerne er man jo for tiden mer opptatt av å ikke havne i “alt er arv” grøfta, og mange lærebøker er fulle av advarsler om å ikke undervurdere kulturens effekt på menneskets psykologiske og fysiologiske trekk.»

    Jepp.

    «Meningen med forrige innlegg var at jeg ikke er bekvem med at folk med en biologiforståelse på linje med mine fysikervenner skal bruke denne begrensede forståelsen i en politisk debatt.»

    Men er det det vi snakker om her? La oss ikke gå oss bort i stråmenn. I artikkelen det konkret var snakk om her ønsker Harald Eia bare å opplyse om hva som skjer innen disse fagfeltene, hvor man som du påpeker legger vekt på at kultur også er viktig. Jeg gjetter at det nettop er dette nyanserte bildet som skal videreformidles.

    Jeg tror det er mest fra de «kulturradikales» perspektiv at dette er en kulturkamp, og det er også der det virker på meg som vi ser sammenblanding av begrenset forståelse og politikk. Som når Inger Nordal hevder at hvis man introduserer evolusjonsbiologi i forståelsen av voldtekt, så må man slippe fri alle voldtektsmenn. Her er det hun som ikke har tenkt klart, og det er hun som blander dårlig forståelse med politikk.

    Jeg er klar over at det finnes like grove forenklinger med motsatt fortegn, men her det altså en professor som uttaler noe som er ment å representere det rådende synet blant norske akademikere. Hvis det stemmer er det jo noe som har gått alvorlig galt.

  12. Eit biologisk menneskesyn høyrest då ganske så kulturradikalt ut. Kulturkonservative har på den andre sida alltid vore opptekne av mennesket som åndsvesen.

    Har nokon rota om på merkelappane her?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s