Kulturkrigen: Fordi de er kule

Vi diskuterer stadig kulturkrigen  på kveldstid. Dagbladet lykkes i å sette igang en bred debatt i sommer. Det er morsomt at de andre avisene tar debatten, men fremdeles sliter jeg med å få helt taket på denne kulturkrigen. Hva er det som forener en debattant som vil ha slutt på kvotering i barneidrett med en annen som kritiserer elitene og en tredje som har lest litt evolusjonspsykologi?

Aslak Nore, Ole Martin Ihle, Hallvor Fossli, Jon Hustad, Harald Eia og Asle Toje er de som oftest nevnes som kulturkrigere. Det sies at de hevder det er en kulturkrig på gang, jeg har ikke egentlig hørt andre enn Toje si det selv. Media var nok med på å skape bølgen, men kanskje har de også definert noe som er i emning.

Knut Olav Åmas skrev i Aftenposten at man også kan inkludere flere kulturkrigere: Hanne Nibuntu Herland, Minerva-gjengen, Nina Karin Monsen, Mohammed Usman Rana mfl.

Jeg tror ikke de hører sammen. De Åmås nevner har ikke noe kred blant kulturradikale. Loony-høyre og troende er ikke noe å være redd for lenger.

I dag kan Meland-bloggen gi deg den enkle forklaringen!

Årsaken til at denne siste «bølgen» av kulturkrigere har fått omtale er ikke at de unge mennene  kommer med er noe nytt, det gjør de jo ikke, men at det er nettopp de som kommer med kritikken mot kulturradikalismen.

I mange år har kulturradikale levd ganske fint med den samme typen kritikk av elitisme, skole og innvandring. Det har ofte kommet fra folk de ikke har tatt helt alvorlig.

Nå kommer kritikken fra folk kulturradikale tidligere syns var litt kule. Kanskje følte de til og med at de var deres egne. En av dem jobbet i Klassekampen, her er en sprengbelest journalist som har jobbet i alle de seriøse avisene, humoristen var Norges Aller Største Stjerne, litteraturmannen var solid,  åh! sjokkbølgene da det viste seg at den smarte akademikeren var Frp’er.

Det er et lurt trekk for dem som vil diskreditere kulturkrigerne å kalle dem høyrepopulister eller sette dem i en bås med Hanne Nabintu Herland. Men er det der de hører til? Jeg tviler. De er i alle fall kulere. Hvem blir den neste som forlater den kulturradikale folden? Etter dette er ingen trygge lenger.

Morsom lesning om temaet: Frank Rossaviks kommentar i Morgenbladet og portrettintervjuet med Jon Hustad i Klassekampen.

sjff_03_img1248The return of cool:  Paul Newman og Robert Redford i Butch Cassidy and the Sundance Kid. Kule og skumle.

11 kommentarer

Filed under Uncategorized

11 responses to “Kulturkrigen: Fordi de er kule

  1. Jeg tror jeg tilhører det ikke fullt så kule nerdehøyre.

  2. Pat

    Hans Rustad er en god kulturkriger, men kanskje ikke så kul.

  3. De kulturradikale føler seg ikke truet av Hans Rustad. Han var kanskje til venstre før, men nå mener de han er loony-høyre.

    Bjørn er den aller kuleste høyrenerden og om du melder seg på kulturkrigen kan det bli veldig truende for kulturradikalerne. En smart Frp’er som advarer mot islamofobi? Ohhh, det føkker opp alt vi har trodd på. Da er ingenting som vi trodde, uforutsigbart og skummelt!

  4. Rossaviks artikkel var god, den SV’eren har den egenskapen jeg beundrer hos Torbjørn Røe Isaksen: Evnen til å se svakheter hos sine meningsfeller og styrker hos sine meningsmotstandere. Noe denne bloggen også er et godt eksempel på, egentlig.

    For øvrig elsket jeg Egelands brunskvetting av Harald Eia og co, mye fordi den kom på trykk samme dag som Dagbladet leverte det koselige «hjemme hos Varg»-intervjuet, der Vikernes uimotsagt fikk bedyre at han aldri hadde hatt noe med nazistiske organisasjoner og sånt å gjøre. Det var litt snodig lesning for oss som mener å husker at han drev en naziorganisasjon (med det mest ekstreme programmet jeg har sett) fra cella si, men det er muligens seniliteten som setter inn.

    Ellers kommer det nok til å ta meg litt tid å gå med på at Varg Vikernes er et misforstått offer for tabloidene, mens Harald Eia er den nye Himmler, men jeg skal nok klare det.

  5. Dette er sånne ting jeg lurer på: Hvor står egentlig de politiske kommentatorene. Rossavik gikk visst ut av SV i 1996 og nå skal han skrive bok om dem. Jeg funderer litt på om han har lagt sine raddisdager bak seg. Og hva med Knut Olav Åmås? Hmm, har ofte kommentarer som roer ned Frp-panikken. Skapte sjokk da han nevnte Bruce Bawer i en artikkel.

    Jeg har ikke lest artikkelen til Egeland! Har forsøkt å finne den, men skjønte ikke helt om jeg fant riktig .I tilfelle jeg gjorde det var ikke brunskvettinga så åpenbar som alle skrev etterpå.

  6. Håvard

    Interessant teori, Meland.

    Med bakgrunn i illustrasjonsbildet du la ut mener du kanskje å antyde at de kulturradikale damene ikke bare synes kulturkrigerne er kule, de er også litt forelsket i dem?

  7. Jaa, ikke dumt forslag. De kan ha vært forelsket i dem en gang muligens. Det forminsker jo ikke den digre bølgeformasjonen denne kulturkrigen antar.

    For øvrig er bildet der fordi dette var de aller kuleste Meland-bloggen kunne komme på i farta. Vi vurderte også Paul Newman i den fengselsfilmen og Frank Sinatra.

  8. Pat

    Hva kulturradikalerne mener om sine motstandere er ikke så interessant, målet må være å utdefinere dem fra debatten slik de i stor grad klarte mot den folkelige konservatismen.

    Polarisering baby.

  9. Torill Born

    Bare noen generelle tanker til politikk og samfunn og ikke relatert til det forestående innlegg.

    Det høres kanskje rart ut men jeg føler meg fullstendig fremmed i dagens tabloide mediebilde.Kanhende fordi jeg er konservativ kristen og at venstre-siden ikke bare er en livssynsorientering og politisk orientering, men også hører til på en annen hjerne-halvdel enn min egen, som vel da må være til høyre. Det er iallefall interessant å merke seg at det er så bokstavelig talt himmelvide forskjeller både i tanker, meninger og retorikk, fra disse to sider. Jeg tror ikke det er pga at jeg er pensjonist og anses som gammel, for jeg jobber på fritiden med unge mennesker i teater-sammenheng. DER føler jeg meg hjemme, selvom vi er politisk fjernt fra hverandre, så har vi iallefall scene-kunsten og gleden over den felles. Men jeg har opplevet mennesker – etniske nordmenn som meg selv – som mange ganger føles fjernere for meg enn den mest ikke-vestlige innvandrer, når man tenker på ordet integrering. Så enten stemmer kjemien eller bølgelengden mellom mennesker eller den stemmer overhodet ikke. Så selvom vi er aldri så mye av etnisk lik opprinnelse vi nordmenn så føler iallefall jeg meg veldig segregert fra mange på venstre-siden. Det er ikke vond vilje, bare konstatering av et fenomen. Jeg følte meg hjemme i avisene og hva som ble skrevet på den tiden Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli satt ved roret. De innehadde noe av den samme ånd som jeg selv har. Og jeg tror ikke det bare har med tiden å gjøre. Det er kanskje dette som mange kristne kaller FELLES ÅND. Har man ikke den kan det være vanskelig å komme fram til felles forståelse av liv og samfunn. Kanskje er det derfor vi grupperer oss så veldig – de på venstre-siden og de på høyre-siden og da tenker jeg påi forhold særlig til Frp. Synes ikke det har vært SÅ motstridende følelser mellom befolkningen før – som det har vært de siste ti-årene da Frp kom til makten. Jeg har forståelse for Frp – kanskje derfor føler jeg også slik fremmedhet for venstre-siden. Nok en gang ikke vond vilje – bare noen tanker om oss som befolkning – og hvilke grupper vi føler vi hører innunder.

  10. Helge S. Svare

    «Om meg» står det øverst på siden. Nettopp. Det er jo det dette handler om, ikke sant? Kvinne, radikal, Dagbladet… Finnes det noe mer forutsigbare og kjedelige mennesker?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s