Daily Archives: september 9, 2009

Advarsel fra Klassekampen: Venstre

Mens alle andre aviser har vært mest ukritisk kritiske til Frp i denne valgkampen (såpass at de til og med måtte legge seg flate), har Klassekampen vært overraskende coole (til dem å være) når det gjelder det digre høyrepartiet.  Avisa med den mest alvorlige Frp-allergien, har nemlig fått en enda større fiende.

Bittelille Venstre.

Mikrofraksjoner har alltid vært viktige for venstresida, så at de er opptatt av en et parti som får plass i en settekasse, det overrasker slett ikke.

Årsaken er selvsagt at Klassekampen vil ha en rødgrønn regjering, og at de frykter at en stemme til Venstre er en stemme til Frp. Det har de ikke sluttet å si i fra om,  selv om de selvsagt er mye mer enig i Venstres politikk enn Frps. De har sikkert rett også, i at de har noen lesere som vurderer å stemme Venstre. Og disse forsøker de ganske insisterende underholdende å omvende.

Mellom alle kommentarene om de rødgrønne med titler som «Ennå håp» og «Det kan gå», har de derfor en jevn strøm med nyheter som handler om at Frp- garantien til Sponheim ikke holder. De har også funnet ut at Venstre vil ha 60 timers arbeidsuke, de har hostet opp tidligere Venstre-leder Gunnar Garbo som vil ha rødgrønn regjering. Og «etter én ukes raseriutfall landet Sponheim på en garanti som fortsatt er lite verdt.» Braanen advarer på lederplass:

Venstre er et parti som framstår med mange ansikter, og mange teller på knappene om de skal stemme SV eller Venstre. Det er ganske langt fra sannheten hvis man tror Venstre er et slags venstresideparti, bare med litt mer tvisynte, pragmatiske og sentrumsorienterte politiske standpunkter.

Med Unge Venstre som pådriver har Venstre de siste årene tydeligere og tydeligere markert seg som et klart borgerlig parti. Mens det for eksempel for KrF ville være naturlig å støtte en rødgrønn regjering i økonomiske spørsmål, er det nærmest naturstridig for dagens Venstre, som profilerer seg som et parti som er for norsk krigsdeltakelse i Afghanistan, for Nato og militæralliansens «out-of-area»-strategi, er grunnleggende positive til EØS og EUs fire friheter og lovpriser en «liberal markedsøkonomi».

Ikke så ulikt SV altså, som sitter i en regjering som står for omtrent det samme.

I en annen leder skriver Klassekampens sjefredaktør likevel:

Så til velgere som måtte være i tvil, er vår oppfordring å stemme mest mulig etter egen overbevisning. Taktisk stemmegivning er en utpreget risikosport.

Jeg er forvirret. Skal jeg stemme Høyre kanskje?

Reklamer

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Frp har det mest meningsfulle partiprogrammet

«Høyre vil føre en skolepolitikk som gir alle elever mulighet til å utvikle sine evner»

Nøyaktig det samme vil AP og V og alle de andre.

Jeg leser siste Prosa, der Anders Johansen har lest gjennom alle partiprogrammene. Det blir det en artig artikkel av.

Johansen finner fort ut at de nesten helt like programmene bestående av asbstrakte honnørord og enk­le kjensgjerninger, er vanskelige å holde seg våkne til.

En velger som føler trang til å lese noe slikt, er vanskelig å tenke seg, for han må være politisk fullstendig blank, og samtidig glødende interessert i politikk. Man må forestille seg en lesehest som er så tankeløs at selv de mest innlysende påstander forekommer interessante, og dessuten så lite lærenem at interessen holdes ved like gjennom hundre­vis av sider. Denne velgeren, som neppe finnes, er modelleser for partienes valgprogrammer.

Realpolitisk er avstanden liten. Men retorisk sett er den ofte enda mindre.

Hvis det såkalte politikerspråket kan være vanskelig å forstå, er det ikke fordi det inneholder mange fremmedord, men fordi helt vanlige ord og vendinger ofte blir anvendt som skjulte hint og vink. Når partiene prøver å profilere seg med åpenlyst ukontroversielle uttalelser, må det viktigste meddeles i kodet form, som underforstått.

Johansen forteller også om en dansk «tomgangslov»: Jo større et parti er og jo mer makt det har, desto høyere er andelen informasjonsløse (platte, banale, tautologiske eller bare tåkete og ubegripelige) utsagn i dets språkbruk. Men han finner ut at den ikke stemmer helt i Norge:

Tomgangsprosenten er høy hos H, V og AP, lavere hos SP, KrF og SV, avgjort lavest hos Frp (og R). I programmet til landets mest «populistiske» parti er nesten alle utsagn åpent kontroversielle, dvs. politisk meningsfulle.

Les resten også, det er litt morsomt.

PS: En liten feil tror jeg Johansen har her. Han skriver:

Trolig er det ikke en eneste velger som noen gang har fattet sin beslutning etter å ha lest gjennom alle partiprogrammene og sammenlignet dem med hverandre.

Jeg er ikke sikker, men det virker som dette har vært Bjørn Stærks prosjekt i høst her og her.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized