Dette er et arrangert ekteskap

BrudeferdenNorges mest kjente maleri, Gude malte landskapene, og Tidemand skikkelsene på Brudeferden i Hardanger, 1848.

Det er malt i nasjonalromantikken, hvor idealisert norsk natur gikk hånd i hånd med det norske nasjonalistiske prosjektet. Men privat romantikk? Nææ, det tror jeg ikke.

Idealet om kjærlighetsekteskap begynte på denne tida å gjøre seg gjeldende i litteratur og kunst, men fortsatt var allianseekteskapet den foretrukne måten for dem som hadde råd til å gifte seg.

De to som giftet seg på dette maleriet kom tydelig fra velstående bondefamilier, de er fint kledt med bunad og dyrt sølv. Det er lite sannsynlig at den staute odelsguten fikk gifte seg med tjenestetausa om han ville det, det er nok datteren til en annen storbonde som er blitt valgt ut. Han har kanskje fått sagt sitt til alliansen, jenta muligens også, men hennes vilje ble bare hørt om den var i samsvar med farens mer kyniske plan.

Ekteskap har alltid vært en kontrakt mellom menn.

Æresdrap av kvinner, derimot, som ofte har vært konsekvensen for kvinner som har nektet å gifte seg med den utplukkede ektefellen, det har vi ikke hatt i Norge. Kvinnene egget til æresoppretting, så drepte mennene hverandre. Norrøne Norge hadde dessuten et interessant system med bøter for dobbelthorskap og slikt.

(Denne bloggen er en søppelplass for ubrukelig halvresørsj. Her er hele saken i Dagbladet.no)

About these ads

3 kommentarer

Lagret under Uncategorized

3 Svar til “Dette er et arrangert ekteskap

  1. Håvard

    Denne bloggen er en søppelplass for ubrukelig halvresørsj

    Det kan jo være, men også på dynga kan det finnes brukbare ting. Avsnittet ditt her om at vi ikke har hatt æresdrap av Norge synes jeg til og med er interessant nok til at den kunne vært hentet inn i finstuen til sluttartikkelen.

    Men til saken: Da kommentarfeltet til artikkelen din på db.no (leser dere journalister i det hele tatt disse etter at artikkelen er publisert, eller lar dere klokelig våære?) er en søppelplass for ubrukelige kommentarer, vil jeg heller si noe om saken her. Den var nemlig både interessant og provoserende samtidig – altså ganske vellykket, må vi vel kunne si?

    Det var for eksempel interessant å få vite at Martin Luther ikke prinsipielt ville forby polygami. Det visste jeg ikke, men det føyer seg vel for så vidt fint inn som nok et eksempel på reformatorens pragmatisme.

    De største reservasjonene gjør jeg mot den noe ensidige kirkehistoriske framstillingen. Det jeg da mener er ikke så mye det som blir sagt, selv om jeg stusser på enkelte ting der også, men det som ikke blir sagt. Her må vel imidlertid Endsjø mer klandres enn deg.

    For det første påstås det at
    Hverken Paulus eller Jesus drøftet eller forbød flerkoneri.
    Det er jo sant i den betydningen som det er sant at ingen i Seinfeld direkte drøfter onani i den minneverdige episoden om en viss konkurranse. Men det at tematikken ikke blir nevnt eksplisitt, forhindrer ikke at det sies mye om temaet. Å slutte fra taushet er alltid en farlig øvelse.

    Som du skriver, skjedde det i jødedommens historie en utvikling fra polygami mot monogami. I motsetning til hva Endsjø hevder, er imidlertid dette også tydelig i de Bibelske tekstene. De senere profetene bruker for eksempel utroskap mot den ene man har giftet seg med som et bilde på Israels frafall mot Gud.

    I Jesu undervisning er dette enda tydeligere. Den tar, som du skriver, utgangspunkt i historien om Adam og Eva. At denne teksten fastsetter monogamiet som norm, virker det som vi alle er enige om. Endsjøs rasjonalistiske og kuriøse lesemåte av teksten opphever ikke det. Det Jesus sier om skilsmisse drar i samme retning. Hvorfor blir skilsmisse i det hele tatt gjort til et problem, hvis det bare er å gifte seg med flere? Jesus legger seg også i sin forståelse av det 6.bud tett opptil datidens jødiske forståelse. Og den var tydelig på at monogamiet var idealet. Budet er også eksplisitt på at utroskap er forbudt.

    Jeg undrer meg i tillegg over at alt det som sies om kjærlighet i Bibelen og kirkens tidlige historie ikke blir tatt med i Endsjøs regnestykke. Salomos høysang er en erotisk tekst som har vært kjent og brukt i kirken helt fra dens først tid. Både Paulus og Jesus gjør kjærlighet til sitt sentralmotiv. Det gjelder også når de underviser om å leve i ekteskapet. Kjærligheten, også den fysiske, har alltid vært en viktig del av det kristne ekteskapet, også lenge før opplysningstiden. Den største endringen i moderne tid er vel snarere at sex og kjærlighet skilles i mye større grad enn før, ved at seksualitet forstås å ha en verdi uavhengig av reproduksjon og ekteskap.

    Jeg stusser derfor over generelle konklusjoner av typen Sexsynet i kristendommen står i kontrast til blant annet islam og jødedommen, hvor ekteskapet (og dermed sex) har hatt en positiv verdi i seg selv.. Det må i så fall være en sannhet med sterke modifikasjoner. Kristendommen og jødedommen har samme opphav. At kristendommen etterhvert ble mer preget av gresk filosofi enn sin eldre bror, har nok ført til forskjeller i synet på sølibatet, også i forhold til Islam. Men at dette skulle føre til store forskjeller i synet på verdien av fysisk samliv for de som gifter seg, stiller jeg meg undrende til. Hva skulle det i så fall være?

    En siste ting jeg må nevne, og dette er kanskje det som irriterer meg mest, er når religionenes restriksjoner på seksualitet utelukkende tolkes som menns maktutøvelse overfor kvinner. Det er ikke galt å lese kirkehistorien med den type feministiske briller som Endsjø gjør, men når det blir de eneste brillene man bruker, må helhetsbildet bli skjevt. Restriksjonene knyttet til seksualitet og ekteskap må i det minste også forstås etisk og samfunnsmessig. Etisk handler det om idealer knyttet til nestekjærlighet og synet på det gode liv. Samfunnsmessig handler det om å beskytte den svake part (som i tidligere tider ikke minst var kvinner og barn), skape orden og få samfunnet til å fungere. Kanskje heller ikke i dag unyttige perspektiver?

  2. Erik

    Du har for min del no øydelagd «Brudeferd i Hardanger». Eg sit i styre i Hardanger, og kan ikkje sei anna enn at du ikkje er velkomen til å besøke «oss» meir.

    På førehand, takk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s