Ballony-ferd

I går kveld satt jeg og jobbet med en sak som skulle ut på på Dagbladet.no.

Jeg var nesten helt klar for å ta oppslagsplassen, så kom dette inn på rad og rekke i varslingssystemet vårt.

9:26 PM: En gutt (6) er fanget alene i en luftballong flere hundre meter over bakken i Colorado, USA.
9:38 PM: Gutten (6) som var fanget alene i en luftballong i Colorado, har landet trygt.
10:02 PM: 6-åringen var ikke om bord da ballongen landet i Colorado. Leteaksjon pågår nå.(Gratismelding)

Det var jo selvsagt derfor jeg ble irritert på ballongsaken. Nå hadde ikke saken min en sjanse mot en ballongferd og en gutt som lå i en pappkasse på et loft.

Det hjalp ikke da jeg i dag tidlig leste Aftenpostens papirsak om hendelsen. For meg virket det helt unødvendig å rapportere om et drama som da for lengst var over, og jeg tenkte at journalisten sikkert ikke klarte å slippe saken fordi han hadde brukt en del tid på den i går kveld. Derfor ble den trykket, selv om saken var over for lengst.

Så kom jeg på jobben og leste VG, der de jaggu har en dobbeltside om at verden ble lurt av ballonggutten.

Morgenmøtet på jobben hjalp ikke på tanken om at nå må jeg sende inn søknad om jobb i et arkiv eller et bibliotek eller noe annet udramatisk. Neida, alle digget ballongen og var enige om at full gass på ballonggutten som ikke var inne i en ballong var en kjempesak også i dag. Ballongsjefen sa at den som ikke tenner på denne saken mangler det tabloide genet, og dessuten ble det til allmenn forlystelse fastslått at Meland hadde stått opp på feil bein, i dag også.

Høhøhø. Meland står opp på feil bein stadig vekk. I går tråkka Meland over, faktisk.

Men det som heller ikke er noe nyhet er denne tåpelige ikke-ballongferden, folkens.

Jeg synes som oftest moralistiske tabloidkritikere som maser i fylla om at vi må skrive mer om Afrika når de for #»#¤%  ikke leser det selv en gang, er verdens kjedeligste mennesker. Men nå er jeg altså blitt en slik selv.

Jeg liker ikke ballonggutten, foreldrene hans eller de rampete brødrene hans. Ugg! Jeg har ikke lyst til å lese om dem eller se videoen. Og aller minst lyst har jeg til at en samlet presse skal si at en hel verden ble lurt av ballonggutten og den imbesile reality-faren hans.

Men det ble vi jo heller ikke. Er det noen som med vilje lot la seg lure må det jo være journalister som ville skrive om saken. Og selv om det føltes dramatisk for de journalistene som var på jobb i disse 15 minuttene dette pågikk, så dreier det seg altså i virkeligheten bare om 15 minutes of shame.

Vanlige folk som ikke sitter og trykker på oppdater-knappen sin på datamaskinen sin konstant fikk antakelig ikke dette med seg en gang, og burde vært spart all etterrapporteringen om det som alle skjønner var en ballony-ferd.

Meland innser forresten akkurat nå at nesten like tåpelig som å skrive om ballongen er å blogge om dekningen av den.

Og hvorfor i all verden ble Meland så sur når dagliglivet er fylt av tohodede slanger, siamesiske tvillinger og søte katter?

9 kommentarer

Filed under Uncategorized

9 responses to “Ballony-ferd

  1. Er det dette ballongfokuset som er dette superviktige journalstiske faget NJ-lederen preika om her om dagen? http://www.kampanje.com/medier/article508821.ece

  2. Hva med å spille på lag med tabloidsakene, og utnytte dem til din fordel? F.eks.: la oss si at ballongen hadde flydd veldig langt. Da ville den kunnet komme til Armenia. Hva ville isåfall skjedd med gutten der? Se der har du en artikkel:

    «Diplomatisk krise for ballonggutten?

    Dette ville skjedd med 6-åringen hvis ballongen hadde landet i Nagorno-Karabakh»

  3. Bjørn, du har avslørt oss.

    Det er dette jeg, i alle fall, gjør nesten hver dag (ok da, hver 3. dag) Jeg vil skrive om noe, men det er ikke noe «nyhetspoeng» i saken. Eller, forresten, det hetet «nyhetssteg» i redaksjonen. VI MÅ HA ET NYHETSSTEG!

    Det er derfor jeg i en sak skriver om en ganske perifer nyhet for deretter å skrive om det jeg egentlig vil skrive om.

    For eksempel, helt hypotetisk kan man tenkte seg at man vil skrive om det armenske folkemordet. WTF?! Hvorfor vil du skrive om den 100 år gamle nyheten nå??

    Ehem. Det har skjedd en utrolig viktig ting, folkens, en forfatter kan bli dratt for retten igjen for å ha nevnt folkemordet. Også kommer saken etter det.

    De som mot formodning er interessert i å lese den 100 år gamle saken kan altså hoppe over tittel, ingress og ca de 3 første avsnittene.

  4. Eivind

    Jeg liker deg

  5. Tror jeg liker Meland-gruppen bedre enn Dagbladet to av tre dager.

  6. Cassanders

    Øyh, en gammel ateist (anti-teist, faktisk) som meg føler meg hensatt til Predikeren.

    ….alt er tomhet og jag etter vind

    eller som det heter i King James’ Ecclesisastes 1-2

    Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities; all is vanity.
    ……………

    Det er altså noe med dette JAGET i moderne medier. Det kortpustede, hektiske for å være først med det oppsiktsvekkende, ….eller å finne VINKELEN som fenger oppmerksomheten.

    Min medfølelse til deg som lever av dette ….

    Cassanders
    In Cod we trust

  7. Hydra

    Det Eivind og Hjorten sa. Særleg det Eivind sa, eigentleg.

  8. «Vanlige folk som ikke sitter og trykker på oppdater-knappen sin på datamaskinen sin konstant fikk antakelig ikke dette med seg en gang, og burde vært spart all etterrapporteringen om det som alle skjønner var en ballony-ferd.»

    Gid det hadde vært så vel. TV2 hadde ballongen på nyhetene hele dømrade dagen. Umulig å gå glipp av, selv om jeg faktisk så langt har unngått å lese om den.

  9. Cassanders

    For øvrig, hvis den journalistiske modus operandi føles litt meningsløs til tider, finnes det jo viktige saker å skrive om.
    For eksempel at det en del steder i verden de facto drives en krig mot kvinner (as we speak).
    Se her: http://dissentmagazine.org/online.php?id=262
    hvis du har lyst til å slippe uvesentlighetene og få blodtrykket til å stige.
    Det er forskjeller,- f eks at i Afghanistan er uvesenet i stor grad eksplisitt religiøst «begrunnet», mens i Congo er det mer «kulturelle føringer» som ligger bak.
    Fellestrekket er at kvinner nøkternt sett ikke er definert/regnet som fullverdige mennesker.

    Cassanders
    In Cod we trust

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s