«Jeg er feit, du er støgg, jeg kan slanke meg» på intellektuellsk

Jeg leser Klassekampen, og i bokmagasinet har Tom Egil Hverven anmeldt Aftenposten-journalist Kjetil S. Østlis bok «Politi og røver». Han får god kritikk. Hverven ble nok positivt overrasket, for han tålte egentlig ikke trynet på Østli. Han skriver:

I utgangspunktet er jeg ingen nesegrus beundrer av journalisten Østli i Aftenpostens A-magasin. Han fremstår av og til, også på bilder – en ikke uvesentlig del av en dokumentarisk selvfremstilling – som en litt puslete og mindre selvironisk utgave av Thomas Giertsen, en slags ung gutt med skjegg. Giertsenaktige guttestreker bidrar mer til latter enn selvrefleksjon. Og det er vel omtrent ved fliret Giertsens ambisjoner stopper.

Dette er nok den gjennomtenkte omformuleringen av reaksjonen Hverven ofte får når han ser bylinebildet til Østli i A-magasinet. Da bokanmelderen skrev dette var han smart nok til å argumenterer for at det er relevant hvordan Østli ser ut på bilde, slik at ingen kan ta ham for det.  Stilig. Jeg har mye å lære. Jeg trodde utseendekommentarer var faux pas i akademia, men slik kan det altså gjøres.

For øvrig er det bare i Klassekampen anmelderen finner ut at to av høstens sentrale bøker handler om innføringen av NPM. New Public Management er ifølge Hverven tema både i Geir Gulliksens roman «Tjuendedagen» og i Østlis Bragevinnende sakprosa. Jeg tror dette må være første gang Klassekampen skriver om NPM uten å ha med den faste faktaboksen sin som forklarer hva NPM går ut på.  Det er da også overflødig nå som det viser seg at det er mulig å putte hva som helst inn i begrepet.

Dette blir ekstra morsomt fordi DNs Kjetil Alstadheim denne uka skrev om begrepet i sin kommentar om Fagforbundets landsmøte i Folkets hus. Leder Jan Davidsen sa i talen sin «new public management» 12 ganger (endelig bærer fagforeningsbossenes engelskkurs frukter). Alstadheim skrev:

Ikke alle vet hva «new public management» er for noe. Men ganske mange av dem som gjør det, abonnerer på Klassekampen. De siste tre årene er begrepet bare omtalt 388 ganger i norske medier. 182 av gangene var i Klassekampen.

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

6 responses to “«Jeg er feit, du er støgg, jeg kan slanke meg» på intellektuellsk

  1. Jesper

    Den anmeldelsen var ren territorialpissing. En vurdering av sakprosa med skjønnlitterære briller. Du skal ikke prøve deg med skjønnlitterære virkemidler i en sakprosabok, for da kommer vi og slår deg i hodet med Knausgård og Gulliksen, høhø. Et slags forsøk på gjeninnføring av de skjønnlitterære forfatternes tapte definisjonsmakt i samtida. Hverven er i det hele tatt en håpløs anmelder når det kommer til sakprosa. Han henger seg opp i språk og virkemidler, og anvender estetiske kriterier som kompensasjon for manglende saksinnsikt. Å komme trekkende med NPM sier vel litt om den analytiske kraften. Men nå er det min mening at anmeldere av sakprosa bør ha en viss kjennskap til det bøkene omhandler. Og det er ikke alltid praksis i media, selv ikke i KK.

  2. Jeg hadde ikke hørt om NPM før, (leser ikke Klassekampen), så her ville jeg satt pris på en faktaboks! Etter en kjapp sjekk ser det ut til at det handler om effektivisering av offentlig sektor, og brukes mest av de som er mot det? Bare SV og Rødt har noe særlig om det på websidene sine, og Senterpartiet bittelitt.

    Det er fascinerende med begreper som høres nøytrale ut men bare brukes av den ene siden. Noen som kommer på andre?

  3. Sprudlum

    Uten at jeg helt vil innestå for ‘den ene siden og den andre siden’ – analysen av det politiske spekteret, kommer jeg på at ‘public choice’ – teorien kan være et eksempel på lignende begrepsbruk.

    James M. Buchanan fikk ‘Nobelprisen’ i økonomi i 1986 for sitt bidrag til analysen av offentlige ansattes egeninteresse i politiske beslutninger, og er dermed en av pådriverne til at offentlig administrasjon i større grad har gått i retning av brukerstyring; altså i retning av å betrakte brukeren som ‘kunde’, og ikke som passiv ‘mottaker’.

    Populært hos ‘den ene siden’.

  4. «Uten at jeg helt vil innestå for ‘den ene siden og den andre siden’ – analysen av det politiske spekteret»

    Jeg tenkte også på enkeltsaker. De fleste saker det er debatt om har to sider.

  5. Jeg kommer ikke på noen begreper som høres nøytrale ut, men begreper politikerne bruker for å skjelle ut motstanderne kan være morsomme. Som «bestemor på anbud». Og det er enda morsommere om de som bruker begrepene tror de er nøytrale. Alt med «fritt valg», kanskje. «Fritt sykehusvalg». Det kommer vel mest an på hvem som har de beste slagordsnekrerne.

  6. Eppenepp

    For en massiv innføring i mange av de negative (og noen av de possitive) sidene ved «new public management» anbefales http://www.velferdsstaten.no/file.php?id=10437. Dette er opptrykk av de fleste av NPM-artiklene i Klassekampen i 2009, med massevis av faktabokser!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s