Statistikk og stråling

Meland Konsernet har kommet over en fysikkamanuensis som forklarer hvorfor det er som forventet når en metaanalyse viser at 11 prosent av mobilstråleforskningen viser helseeffekt av mobilstråling.

-Vi bruker statistikk, gjerne det som kalles 95 %-konfidensintervall som utgangspunkt når vi analyserer resultatene av studier. I det ligger at at man bare i 95 prosent av tilfellene forventer at man trekker riktig konklusjon av resultatene. I fem prosent tar du feil. Gjør du 20 studier på ett og samme system, vil man statistisk kunne si at ett av studiene vil vise effekt (5%), selv om det ikke finnes noen som helst sammenheng, sier Arnt Inge Vistnes.

Mer om mobilstråling og helseeffekt i Dagbladet.no.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

3 responses to “Statistikk og stråling

  1. Fin artikkel.

    Mer om rapporten strålingspanikere elsker herfra:

    http://www.emfandhealth.com/Criticism%20Bio-Intitiative.html

    Ser ut til å være mye å velge i.

  2. Fatoush

    Litt vel enkel formulering. Man vet ikke om det som ligger utenfor 95% er feil. Det man i praksis gjør er å forkaste tall som ligger utenfor fordi de er særtilfeller. Og for å ikke ødelegge en fin statistikk så hiver man vekk disse. Sannhetsgehalten er ikke på prøve faktisk med et slikt intervall.

    Å forkaste noe som «usant» vha at det er utenfor intervallet er i beste fall idiotisk, og mang en har brent seg på slikt. Spesielt innen sikkerhetsarbeid. I.e. de fleste hendelser vil ting gå bra. Det er den ene gangen alt går ad dundas som virkelig blir førstesidesak og kostbar for de involverte.

  3. Cassanders

    @Fatoush
    Her tror jeg nok du blander kortene en hel del.
    Du beskriver «datadredging» og eliminering av «outliers». Det er vanligvis ikke det som bedrives når en skal teste hypoteser.

    Konfidensintervallet handler om sannsynlighetsfordelingen av variablen vi måler.
    Hvis vi vet noe om denne (den kan f.eks være normal-, poisson-, lognormal-, binomial-, eller negativ binomialfordelt) kan vi beskrive den på en lett håndterlig måte.

    Når en undersøker / tester hypoteser benytter vi oftere «signifikansnivå» enn konfidensintervaller.
    På grunn av de grunnleggende logiske svakhetene ved INDUKSJON (en kan i prinsippet ikke bekrefte en hypotese ved induksjon), tester en tradisjonelt ved å FORKASTE en NULLHYPOTESE.
    Det finnes en bråte tester som bl annet tar hensyn til om dataene er normalfordelt eller har andre fordelinger.
    Signifikansnivået er grenseverdien for å gjøre såkalt TYPE I feil (feilaktig forkasting av nullhypotese -og derved aksept av testhypotesen).
    Type II feil er feilaktig aksept av nullhypotesen.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Statistisk_feil

    En viktig faktor som det slurves mye med er undersøkelse av testens STYRKE, dvs evnen til å finne falske nullhypoteser.

    Cassanders
    In Cod we trust

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s