Monthly Archives: desember 2009

Fuckety-bye-bye then!

Good morning, my little chicks and cocks.

Meland Konsernet er på årets siste dag lutlei av de apokalyptiske avisoppslagene om hvor grusomt dette tiåret har vært. Til og med musikerne er svake, det var på 1960-tallet det skjedde, skriver Audun Vinger i DN. Aftenposten, som vanlig sist med alt, slår opp «Fryktens tiår» i dag, mens alle de andre avisene, livredde for å være sist med alt, valgte å slå opp lignende saker i forrige uke. Og det til tross for at det er mulig å si at det er ett år igjen av dette tiåret. 2010, altså. Betyr det at mediene skal gjenta den samme øvelsen de siste ukene i 2010 også? Zlatan!

You sure you’re working as hard as I am, ’cause I’m sweating spinal fluid here!

Fram til 2009 (det er prognoser for 2008 og 2009) har andelen som lever i ekstrem fattigdom blitt redusert slik:

Am I calm? I’m fucking ZEN!

Når det på tampen av dette tiåret er blitt laget slike filmer som In the loop, som sitatene i dette blogginnlegget er hentet fra, kan man ikke klage for mye. Filmen passer for alle. Den er både PK og UPK. De fleste vil nok like harseleringen med de kyniske politikerne som valgte å gå til krig i Irak. De andre kan kose seg med dialogene og den generelle politikersatiren. Det er sjelden man hører så kjapp og rå utskjelling.

For Meland-bloggen bærer det bud om et godt 2010 at Klassekampen klarte å surmule over dette  – også. Anmelderen trakk av en stjerne fordi filmen var for «kald», som jo var hele poenget med filmen. Og det til tross for at anmelderen hadde skjønt at filmen parodierte britiske og amerikanske idiotiske, forfengelige, krigskåte politikere. Problemet var ifølge anmelderen at slik satire kan få fram vår latente kynisme, politisk apati og status quo.

At venstresida fortsatt er så humørløse, særlig overfor andre folk på venstresida, tror Meland Konsernet kommer til å bli det aller mest underholdende i 2010 (også). Haha! Gleder meg.

Tillegg: Dette ble skrevet i morgengretten tilstand. Nå som jeg har våknet har jeg merket meg at det finnes artikler som handler om hvor bra 2010 blir også. Aftenposten, for eksempel, har i en og samme utgivelse både «10 gode grunner til å feire siste tiår», og «Fryktens tiår». Fnis.


9 kommentarer

Filed under Uncategorized

Utrenskning av de utrenskede

Jeg anbefaler Fortid, tidsskriftet til historiestudentene, som jeg abonnerer på for 200 kroner i året og som kommer ut akkurat sjelden nok til at jeg rekker å lese det. De legger forresten også bladet sitt ut på nett, men jeg synes papir er en overlegen teknologi når det gjelder å lese tidsskrifter.

Denne gangen er det sykdom som er temaet, pluss et par ting til. Jeg har lest om spedalske, som ble behandlet elendig i Norge på 1800-tallet, de ble innesperret og forsøkt nektet å gifte seg. Man trodde sykdommen var uhelbredelig, man mente den rammet bare «underlegne raser» og  særegne «spedalske familier». Kampen mot sykdommen, blant annet med omfattende registrering igangsatt, var viktig for å danne et nasjonalt helsevesen i Norge.

I tillegg har de anmeldt en bok jeg synes ser interessant ut. Kanadiske Lynne Viola har skrevet «The unknown gulag». Det handler om kulakkene – betegnelsen på medlemmer av det myndighetene mente var en rural overklasse i Russland og Ukraina. Myndighetene kalte dem kontrarevolusjonære. Da «avkulakkiseringen» startet i 1928 ble 2 millioner mennesker fratatt eiendommen sin og sendt i spesialbosetninger, en gren av gulag. 0.5 millioner døde av sult og sykdom. Eiendommene de fikk her var ofte umulige å dyrke. Mange forsøkte å rømme.  Blant dem som ble igjen mente myndighetene det fantes mange klassefiender, og de satte igang utrenskninger av de utrenskede. Mang  ble sendt inn i de vanlige arbeidsleirene i gulagsystemet.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Jesu storebrødre

Har Meland Konsernet sett Zeitgeist og gått på en smell? Lest Jesusmysteriene og blitt fascinert?

Ikke helt, men vi lurer jo litt på hva alt dette fuzzet har handlet om. Derfor har vi undersøkt litt om eventuelle likheter mellom religionene. Ingen av dem blir til i et vakum. Så det er verken nytt eller særlig oppsiktsvekkende at for eksempel kristne fortellinger og ritualer kan ligne litt på «hedenske». Total originalitet ville vært oppsiktsvekkende. Mange av de påståtte likhetene er imidlertid oppspinn.

Jeg synes temaet er interessant og ikke så provoserende som noen troende synes å mene, jeg har fått epostkassen min fylt opp av sinte mail med bibelvers. Jeg kan skjønne at det ikke er morsomt å lese at Jesus ikke er så spesiell som de liker å tro, men hvorfor skulle noen likheter sammen med en rekke ulikheter rokke ved ens tro når man allerede har akseptert at Gud skapte verden?

Les hele saken i Dagbladet.no.

Ta også en titt på bloggen Dekodet, hvor dyktige Bjørn Are Davidsen, som også er kilde i artikkelen, har en mer neddempet kritikk av artikkelen.

(Jeg er helt fornøyd med denne politiske kritikken. Davidsen liker ikke inntrykket han sitter igjen med etter å ha lest artikkelen, og det er helt ok. Jeg har regner med at kristne leser Dagbladet som fanden leser Bibelen. Davidsen mener bla. at jeg har lett etter likheter når det er egentlig er ulikhetene som er påfallende, som i den ofriske myten. Men jeg tok ikke med den på grunn av likhetene, men fordi det er en supergull historie.  Morsomt nok liker ikke Jesus-fornekterne artikkelen heller. Noe må jeg ha gjort riktig.)

10 kommentarer

Filed under Uncategorized

Det beste 2009

Meland Konsernet oppsummerer 2009. Årets største begivenhet var nok den uken vi forsøkte å se Araratfjellet, et fjell som skal være godt synlig fra Armenias hovedstad Jerevan.

Dette var det beste vi fikk til (naffin altså):

Bildet under viser hvordan det skal se ut.  Dette motivet blir fotografert ofte, det er Armenias mest kjente postkort og turistattraksjon, riktignok ligger det i Tyrkia (grensa går mellom klosteret og fjellet.)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Om man tar en passer og en linjal og drar noen linjer på en Shakespeare-side kan man finne noen bokstaver som man kan lage et skattekart som gjør en i stand til å finne graven til Francis Bacon med de håndskrevne Shakespeare-manuskriptene som egentlig var skrevet av Bacon som var gravlagt på Oak Island

Etter flere oppfordringer har jeg sett tredje episode av NRKs serie i fire deler om organisten Petter Amundsen som er hobbykryptolog.  Han bruker passer og linjal og finner frimurersymboler og skjulte koder i Shakespeares manuskripter. Han sitter på informasjon som kan endre verdenshistorien. It’s huge, partypeople.

Jeg ble passe irritert over den langtrukne dokumentaren som ikke har plass til mer enn litt av Amundsens beregninger, men kan sende det samme Shakespeare-klippet tre ganger i samme episode.

Amundsen ser ut til å finne bokstaver her og der på en bokside i Shakespeare som han kan sette sammen til ord som skal lede ham på rett vei mot en stor skatt, nemlig Shakespeares håndskrevne manuskripter. Hvor er de???

Skatten virker det som han på forhånd har bestemt seg ligger på sagnomsuste Oak Island, en øy hvor man har lett etter diverse skatter i mer enn 200 år uten å ha funnet mer enn gjenglemte ting fra tidligere skattejegere.

Heldigvis finner Amundsen nok stjernetegn og skjulte koder til å kunne konkludere med at også skatten han leter etter ligger på Oak Island.  I TV-serien drar han dit med metalldetekor og spader for å grave ut stedene der hans beregninger sier at skatten skal ligge.

I jorda finner han, litt skuffet først, bare to steiner. Men selvsagt! Det er hemmelige koder på steinene også, noen hull som helt klart viser et hemmelig frimurertegn (el.)

Skattejakten fortsetter.

Det er en episode igjen av dette opplegget. Lite tyder på at sisteepisoden kommer med noen løsning. Vi ville nok hørt det allerede om han har gjort funn som endrer verdenshistorien.

Amundsen mener forresten det er utrolig at manuskriptene til Shakespeare ikke finnes i vår samtid. Men det er vel ikke så veldig rart. Han mener at de slett ikke har gått tapt, men at de er dyppet i kvikksølv og gravd ned på Oak Island sammen med Francis Bacon som skrev alt av Shakespeare og altså etterlot seg koder i skriftene sine slik at ekstremt smarte folk skulle finne igjen manuskriptene. En frimurerlosje skal gjenoppstå også, forresten.

Jeg tenkte jeg skulle sette meg inn i dette temaet og skrive en skikkelig bloggpost. Deretter tenkte jeg at det allerede er nok folk som har kaste bort så mye tid på dette (oversatt: Jeg orket ikke). Jeg forbeholder meg retten til å være forutintatt.  For meg er en episode nok til å synes at dette er for fantastisk. Noen har for mye fantasi.

Heldigvis Bjørn Are Davidsen hos Skepsis skrevet mer inngående om saken. Les mer:

På tokt med Amundsen

Oak Island, snart er skatten vår

Debattforumet på Skepsis, som Amundsen selv deltar i

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ut på ski

Meland-bloggen kjenner noen som får ski til jul som vanligvis bruker høye hæler vinter og sommer. Det var vanskelig å tenke seg hvordan vedkommende skulle passe inn i et par stygge, lave skisko. Finnes det høyhælede skisko? Vi satte igang en omfattende research.  Slik blir du SEXY på ski (Hvorfor har ingen laget den saken ennå?)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

I dag er det lille festivusaften

Seinfeld er fortsatt morsomt over 10 år etter at siste episode ble sendt. Jeg fikk boksen med alt i til jul for et par år siden, en glimrende julegave. I år har du sjansen til å se dem igjen i enda flauere Curb your enthusiasm, hvor det dreier seg mye om å få til en Seinfeld-reunion.

Imens kan du feire Festivus. Ifølge Seinfeld-evangeliet er det i morra, lille juleaften, at denne sekulære helligdagen markeres med lite glitter, men mye slåssing og klaging. I kveld er det lillefestivusaften, og det er ingen problem at ting ikke blir sprøtt.

Mer om Festivus i Dagbladet.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Stemte Aftonbladets sak om israelsk organtyveri?

Aftonbladet hadde i sommer en artikkel der de trykket rykter om at den israelske hær pyndret organene fra sine palestinske offer, det ble kalt en «transplantasjonsskandale». Det sto: «Våre barn ble brukt som organbank». Vi fikk høre om den palestinske gutten Bilal Achmed Ghanan (19) som på 1990-tallet ble skutt av israelske soldater. Liket kom tilbake, oppsprettet og igjensydd fra buk til hals.  Foreldrene tror organene ble stjålet. Mer fra saken:

Men starka misstankar finns också hos palestinier att deras unga män har fångats in, och som i Kina och Pakistan ofrivilligt fått agera organreserv innan de dödats.

Og:

Samtidigt som denna organkampanj (i Israel) pågick försvann unga palestinska män som levererades tillbaka nattetid till sina byar fem dygn senare, döda och uppsprättade.

Og:

..ett stort antal palestinska familjer på Västbanken och Gaza som menade att deras söner blivit bestulna på organ innan de dödades.

Jeg forstår disse ryktene som at israelske myndigheter drepte eller kidnappet (for så å drepe) palestinere for å ta organene deres.  Det er mulig å gjennomføre transplantasjoner på dette viset, men krever altså regulære drap. Eventuelt kan det også bety at isralske myndigheter stjal de indre organene til  palestinerne de kom i skade for å skyte for å transplantere dem bort – noe som i praksis ikke er særlig gjennomførbart. Det krever treffsikkerhet, masse planlegging og en større konspirasjon enn det som er mulig å skjule i Israel.

Artikkelen førte til diplomatisk krise mellom landene. Israelske politikere gikk ut og krevde beklagelse fra høyeste, svenske hold. Forbilledlig beklaget ikke svenske politikere saken, selv om den var basert på udokumenterte rykter. Her gjorde de en bedre jobb enn Støre i vår Muhammedkrise.

I dag skriver flere aviser og blogger på nett at nå har vi endelig fått beviset for at Aftonbladet hadde rett i sommer. Det israelske forsvaret innrømmer i dag at organtyveri fant sted.

Jeg finner ikke mye støtte for at Aftobladet hadde rett. Den nye saken handler hovedsaklig om en uetisk lege som har stjålet deler av lik på likhuset for å skjære i og videresolgt likdeler til andre som har hatt behov for dem.

Bakgrunn:

En stor sak fra Israel om at det foregikk organtyveri på et israelsk sykehus på 1990-tallet. Skandalen har vært belyst i israelsk presse i en årrekke. Den israelske tv-kanalen Channel 2 viste i helgen deler av et intervju med den israelske sjefspatologen Yehuda Hiss, tidligere leder ved det rettsmedisinske instituttet Abu Kabir. Han gjorde intervjuet med den amerikansk forskereren Nancy Scheper-Hughes i 2000. Hun er også organdonoraktivist og har offentliggjort intervjuet på grunn av Aftonbladet-kontroversen.

Jeg finner ikke intervjuet oversatt, bare på hebraisk, og må stole på rapporteringen fra nyhetsbyrå. NTB har sendt ut en sak på dette i dag, og mange har viderebrakt saken og melder at Israel innrømmer organtyveri.

Kort oppsummert ser dette ut til å ha skjedd, ifølge dagens artikkel:

Kirurgene på det israelske sykehuset har brukt og videresolgt ulike organer fra døde mennesker, israelere, palestinere, turister.

Det er uetisk.

Det er imidlertid stor forskjell på det jeg oppfattet som påstandene i Aftonbladets artikkel: Drap evt. kidnapping av palestinere for organtyveri og påfølgende organtransplantasjon til syke israeler.

Dette ser ut til å ha skjedd av ulovlig organtransplantasjon på det israelske sykehuset på 1990-tallet:

1) Hornhinnetyveri: Hiss innrømmer at han var med på å ta hornhinner fra døde mennesker uten familiens tillatelse. Det virker sannsynlig. Hornhinner er spesielle i transplantasjonssammenheng. I motsetning til andre organer kan de transplanteres inntil et døgn etter donor har avgått med døden.

Også i Norge hadde vi denne uheldige praksisen til langt utpå 2000-tallet.  Hornhinner ble brukt uten å spørre familien til den avdøde først. I 2001 skrev for eksempel VG om saken, hvor flere leger uttrykte ubehag ved å bruke hornhinner uten å spørre pårørende. Praksisen var ikke ulovlig. Ny håndheving av loven i Norge fra 2007 har stort sett medført at samme regler gjelder for donasjon av øyne som donasjon av andre organer.  I dag er det mangel på hornhinner, som følge av det, Norge kjøper en del fra utlandet.

Det er en ubehagelig å lese om Hiss som forteller at de limte sammen øyelokkene på de døde for å skjule at hornhinnene var tatt uten å spørre de pårørende. Om det var forbudt eller ikke har ikke journalistene som dekket saken klart å finne ut. Israelske helsemyndigheter er sitert på at «reglene på området var uklare på 1990-tallet», men at dette er forbudt nå. Hiss opplyser i saken at dette var en «uformell praksis», det er uklart hva myndighetene visste.

2) Hudtransplantasjon. Huden ble brukt med familienes samtykke, sier Hiss. Jeg vet ikke om vi skal tro på ham eller ikke, men er det verre å innrømme hudtyveri enn knabbing av hornhinner?

Disse kroppsdelene ser i tillegg ut til å være stjålet fra likhuset:

1) Bein og hjerteklaffer oppgis stjålet i dagens sak. Ingen av disse kroppsdelene er brukt til transplantasjon, men er brukt til å forske på og solgt til forskningsinstitusjoner og skoler. Det er uetisk å ikke spørre pårørende på forhånd.

2) I denne runden er det ikke blitt rapportert, men ifølge en israelsk gransking i 2001 har Hiss også vært med på å stjele eggstokker og testikler for videresalg til skoler for forskning og opplæring.

Hvem er denne Jehuda Hiss?

Sjefspatologen kan nesten se ut som han er en varsler i dagens rapporter, men israelsk presse har vært etter ham siden slutten av 1990-tallet. Det har også myndighetene. Han har vært etterforsket, og mistet i 2004 toppjobben sin på grunn av uregelmessigheter med organhåndtering. Han fikk imidlertid fortsette i annen jobb med god lønn. Hiss-saken ser ut til å ha vært ført helt til Høyesterett.

Hvem har blitt fråstjålet organer?

Det har på ingen måte gått spesielt ut over døde palestinere, sier den amerikanske forskeren. Ifølge israelsk presse har israelske soldatfamilier klaget på Hiss’ praksis flere ganger. Han hadde ifølge en israelsk avis en samling av IDF-skaller på arbeidsplassen sin. Ortodokse jøder demonstrerte og vandaliserte i 2006 Hiss’ sykehus. For dem er det viktig at hele kroppen gravlegges.

Dette er selvsagt forkastelig at man ikke spør familien først. Dette skjer dessverre rundt omkring i hele verden. Israelsk presse har altså avslørt en helseskandale. Leger kan være skurker de også. I hvilken grad staten har visst om dette har jeg ikke sett noen spørre godt nok om ennå.

Går det an å stjele indre organer for å transplantere dem?

Aftonbladet skrev altså om den palestinske 19-åringen hvor familien mistenkte organtyveri, selv om han var skutt flere ganger i mageregionen. Det er dumt å skyte istykker organene før man evt. skal stjele dem for transplantasjon, påpekte en transplantasjonsekspert jeg intervjuet den gangen. Han mente også at det ikke er mulig å transplantere hjerter og lunger fra døde mennesker. De må være klinisk i live når de ankommer sykehuset.

Men organhandel med jødisk skurk ble jo avslørt?

Aftonbladet koblet i sin sak organryktene fra Palestina til en jødisk skurk i Brooklyn, som ser ut til å ha drevet med organhandel. Hans arrestasjon var nyhetsinngangen for den svenske avisa. Men denne hendelsen har ingenting å gjøre med de tomme likene på Vestbredden og Gaza. Vi vet at det rundt i verden foregår grov utnyttelse av levende, fattige mennesker. De går med på å være donorer, mot en pengesum. Det er mulig å gjennomføre transplantasjonen fordi den desperate donoren blir tvunget til å late som han er med på dette frivillig. Han legges altså inn på et sykehus i live, får organet utoperert og lever videre etterpå.

Om Aftonbladets frilansjournalist Donald Boström hadde satt seg inn i denne langvarige kontroversen i israelsk offentlighet kunne han kanskje funnet en forklaring på de oppsprettede og gjensydde palestinske likene som ble funnet på 1990-tallet. Han hadde hatt en sak da (litt gammel riktignok). Praksisen er skandaløs.

Les mer:

Guardians sak om siste nytt

Engelske korte oversettelser av sakene om Hiss og sykehuset han jobbet på i israelsk største tabloidavis Yediot Achronot siden 2001.

Yehuda Hiss, Wikipedia

Bloggpost fra Aftonbladets sjefredaktør. Hun påstår at «Aftonbladets kulturartikel i höstas har legat till grund för att Israeliska medier grävt vidare i den känsliga frågan om organhandel.»

29 kommentarer

Filed under Uncategorized

Gud og gartneren

To mennesker kommer tilbake til deres neglisjerte hage og finner ut at blant ugresset har noen få av de gamle vekstene holdt seg overraskende flotte. En av dem sier til den andre «Det må ha vært slik at en gartner har kommet og gjort noe med ugresset.» Den andre er uenig. De slår opp teltene sine for å følge med. De ser aldri noen gartner. Den troende lurer på om gartneren er usynlig. De patruljerer med blodhunder, men de gir ikke fra seg et knyst. Likevel insisterer den troende på at det finnes en usynlig gartneren som  hverken gir fra seg lukt eller lyd.  Skeptikeren er uenig. Han spør hvordan en såkalt usynlig, ufølbar, udefinerbar gartner skiller seg fra en innbilt gartner eller fra ikke noe gartner i det hele tatt.

(Filosofen John Wisdoms lignelse fra 1944.)

Anthony Gottlieb skriver i siste nummer av Intelligent Life (som er så flink til å legge ting på nett) at de troende har malt seg inn i et hjørne med sine forsøk på å avvise ny-ateister som Dawikins, Hitchens og Harris’ harde angrep.

Et eksempel er den siste av 22 religionsbøker fra den tidligere nonnen Karen Armstrong. “The Case for God”. Hun mener nyateistene feiler fordi de kritiserer en gammeldags gud som bare svært få tror på, det er få fundamentalister igjen. Hun mener «Gud ikke er god, guddommelig, mektig og intelligent på noe måter vi kan forstå. Vi kan ikke en gang si at Gud eksisterer, fordi vår forståelse av det er for begrenset.” Hennes Gud overgår den menneskelige forståelse og kan ikke beskrives i det hele tatt. Hva er igjen da, ikke mer enn den usynlige gartneren?

En annen kritiker av nyateistene er litteraturkritikeren og katolikken Terry Eagleton, som definerer Gud slik: «what sustains all things in being by his love, and…is the reason why there is something instead of nothing, the condition of possibility of any entity whatsoever.»

Vanskelig altså, i alle fall mye vissjivossji, når noen skal forklare hva Gud er. Les resten av kommentaren til Gottlieb.

(Som dette bildet viser, også kristne har noe å lære når det gjelder Photoshop.)

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

God Jul og Godt Nytt År!!!

Fra alle oss i Meland Konsernet ønsker vi alle Forretnings Forbindelser og Støtte Spillere i året som har gått en riktig god jul og godt nytt år. Vi ser fram til å sam arbeide med dere i 2010.

I steden for Bedrifts Julegaver gir vi i år din jule gave til The Human Fund med slag ordet  «Money For People», et økologisk,  organisk og karbon nøytralt støtte prosjekt for Afrika, døve og blinde, munn og fot malere.

Bidra du også! Gi en frukt tørker til Burkina Faso.

Dette jule kortet er skrevet på 100 prosent resirkulert materiale.

Dette julekortet er levert av Corporate Charity Christmas Cards.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Bibelen blir snillere og snillere

Stadig kommer nye oversettelser av Bibelen, i 2005 kom Det nye testamentet, nå jobbes det med Det gamle testamentet. Det sies gjerne at de nye utgavene er «mer tro mot Bibelen», men det er falsk markedsføring.

Meland-bloggen kan ikke gresk eller andre aktuelle språk, vi har outsourcet denne kompetansen til folk bare en telefonsamtale unna. Så når barneombudet i høst fikk med seg psykolog Magne Raundalen med på at det ikke står noe om tukt i Bibelen, var det altså snakk om en kampanje som kan være fornuftig, men som ikke har noe rot i virkeligheten.

Hjermann fikk til og med biskopene til å slå fast at det aldri hadde stått i Bibelen at man skulle rise barn. Raundalen skrev for egen regning:

Det er en oversettelsesfeil, eller i hvert fall en fri oversettelse, av det greske ordet paideia til ordet «tukt», som teologiprofessor Ole Hallesby oversatte videre til foreldrene med ordet «ris». Det opprinnelige ordet paideia kan overhodet ikke tas til inntekt for det å slå.

Milde Jesus hadde ikke noe han skulle ha sagt. Hallesby hadde Gud og feiloversettelsen av Bibelen på sin side.

Raundalen kan ikke gresk han heller. Det er bare tull at det ikke står noe om tukt i Bibelen, ifølge mine religionshistoriske, språkkyndige kilder.

Det ville jo være pussig forresten, at tukt ikke var gjengs, når polygami, incest og så mye annen fart og spenning var dagligdags.

16 kommentarer

Filed under Uncategorized

Årets minst leste sak

I forrige uke laget jeg en sak om religiøs lov, og den jødiske varianten av sharia.

Kanskje jeg kan fordoble lesertallet på den ved å legge den ut for Meland-bloggens fem lesere?

Jeg synes det er interessant at Israels religiøse lov halakha regulerer familielivet i landet. Det betyr blant annet at det ikke er mulig å gifte seg borgerlig, og heller ikke med folk av andre religioner. Dette er selvsagt problematisk i det overveiende sekulære landet, og en stor prosentandel drar derfor til utlandet hvert år for å gifte seg. Nå har justisministeren foreslått at halakha skal erstatte landets sekulære lover også, altså antakelig strafferett og i økonomisk sammenheng. Det er antakelig liten støtte for dette, og det kommer neppe til å bli innført.

Det finnes mange ulike tolkninger av sharia, og det er ingen samling under en felles autoritet, tvert om mange forskjellige lovskoler. Derfor er det vankelig å legge fram den autorative sharialovgivningen, akkurat som halakha også preges av ulike lovskoler. Mange muslimske land lar sin variant av sharia regulere familielovgningen. Det betyr som i Israel at skilsmisse er vanskeligere tilgjengelig for kvinner også videre. Andre land har også sharia i strafferetten. Det kommer an på hva slags tolkning man legger til grunn, men dette innebærer gjerne dødsstraff for homofili, steining, pisking etc.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Sokker i sandalene anno 2009

Pulsklokke til dress ser ut til å være high fashion i blårussmiljøet, men vi i Meland Konsernet (kun it-girls) synes man ødelegger en fin mann i en kostbar dress ved å ta på tilbehør som hører til på trening. Har de på seg hjertestroppen under dressskjorta også?

Jeg forstår at det er meningen å signalisere at man trener mye og har råd til dyr pulsklokke. Men pulsklokker er altså veldig stygge. Kunne en mulig løsning på dette nå ganske utbredte problemet være å designe pulsklokker som er fine? Eventuelt forbeholde treningsutstyr til når man trener? Slutte å trene?

Ref. det jeg sa tidligere om Mulighets Rommet.

11 kommentarer

Filed under Uncategorized

Går det an å finne ut om vi har flere/færre/like mange sykemeldte i Norge?

I dag skjedde det igjen.

DN skriver om kampen mot sykemeldinger, og har en interessant sak om Moelven Nordia som har halvert sykefraværet ved å følge regelverket slavisk.

Første setning i saken er:

Sykefraværet i Norge har økt kraftig det siste året.

Samme journalist har i tillegg skrevet en sidesak, som handler om hvor ufattelig stabilt sykefraværet er. Seniorforsker Holger Ursin ved UNI sier at sykefraværet ikke stiger.

– Stoltenberg snakker om at sykefraværet er steget med ti prosent. Det dreier seg om en stigning fra omtrent 6.5 prosent til litt over syv prosent for langtidsfravær, og det skjer hvert år, også går det ned igjen. Sykefraværet de siste tiårene har vært ufattelig stabilt. Det ligger på rundt seks prosent.

Det må da gå an å finne ut av dette? Begge påstander stemmer kanskje på sitt vis, men det er en svakhet når to tilsynelatende mostridende opplysninger presenteres i en og samme sak. Går det an å ringe Stoltenberg å spørre hva han mener? Presentere mer detaljert statistikk? Pliz?

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

Skulle de bodd på YMCA?

Dagens Næringsliv har et pussig og litt morsomt oppslag i dag om miljømillionæren Petter Stordalen og dama som «Lærer om klima – bader i luksus».

Saken er den at Stordalen har begynt på universitet i New York for å lære mer om klimaendringene. Næringslivselitens avis, som vanligvis anmelder luksusviner og kostbare hoteller, moraliserer på sin førsteside over at paret bor på luksushotell mens de er i New York. Dyr studentbolig, slår de fast.

Vi synes selvsagt det er morsomt å lese om folk som bor på Mandarin Oriental Hotel som koster kanskje 18000 kroner døgnet eller muligens 8000,  avhengig av størrelsen. DN har dessverre ikke klart å finne ut hvilket rom Stordalen har.

Det er uansett vittig at folk bruke så mye penger på overnatting i verdens kuleste by. Men justert for inntekt er sikkert dette det samme som 1000 kroner natta for Meland Konsernet. Og Stordalen er da ikke student selv om han tar tre måneder på Columbia. Altså liten grunn til å spise fiskekroketter foreløpig.

Og er det miljøsvineri å bo på dyrt hotell? Sikkert ikke. De dyreste hotellene har sikkert de mest fancy økooppleggene du kan tenke deg. Kunne pengene vært brukt på noe bedre? Ja visst, raske biler og diamanter for eksempel. For miljøet ville det slett ikke vært noe bedre.

Meland Konsernet  bodde i oppstartfasen på YMCA ved Central Park under Forretnings Reiser til New York.  Det ligger like ved der Stordalen bor nå. Her fikk Konsern Sjefen en gang fuglelopper.  Veldig miljøuvennlig, altså.

DNs oppslag er ganske morsomt, men det hadde passet bedre i en annen avis.

Jeg vil si det er et typisk…hm..Dagbladet-oppslag?

PS: Etter litt sjekking på nettsidene til hotellet ser jeg at det billigste rommet koster 645 dollar natta. Det er 3700 kroner, eller 330 000 kroner på tre måneder. Dyrt? Ja. Det hadde vært en enda bedre sak om de bodde på YMCA.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized