Daily Archives: desember 21, 2009

Stemte Aftonbladets sak om israelsk organtyveri?

Aftonbladet hadde i sommer en artikkel der de trykket rykter om at den israelske hær pyndret organene fra sine palestinske offer, det ble kalt en «transplantasjonsskandale». Det sto: «Våre barn ble brukt som organbank». Vi fikk høre om den palestinske gutten Bilal Achmed Ghanan (19) som på 1990-tallet ble skutt av israelske soldater. Liket kom tilbake, oppsprettet og igjensydd fra buk til hals.  Foreldrene tror organene ble stjålet. Mer fra saken:

Men starka misstankar finns också hos palestinier att deras unga män har fångats in, och som i Kina och Pakistan ofrivilligt fått agera organreserv innan de dödats.

Og:

Samtidigt som denna organkampanj (i Israel) pågick försvann unga palestinska män som levererades tillbaka nattetid till sina byar fem dygn senare, döda och uppsprättade.

Og:

..ett stort antal palestinska familjer på Västbanken och Gaza som menade att deras söner blivit bestulna på organ innan de dödades.

Jeg forstår disse ryktene som at israelske myndigheter drepte eller kidnappet (for så å drepe) palestinere for å ta organene deres.  Det er mulig å gjennomføre transplantasjoner på dette viset, men krever altså regulære drap. Eventuelt kan det også bety at isralske myndigheter stjal de indre organene til  palestinerne de kom i skade for å skyte for å transplantere dem bort – noe som i praksis ikke er særlig gjennomførbart. Det krever treffsikkerhet, masse planlegging og en større konspirasjon enn det som er mulig å skjule i Israel.

Artikkelen førte til diplomatisk krise mellom landene. Israelske politikere gikk ut og krevde beklagelse fra høyeste, svenske hold. Forbilledlig beklaget ikke svenske politikere saken, selv om den var basert på udokumenterte rykter. Her gjorde de en bedre jobb enn Støre i vår Muhammedkrise.

I dag skriver flere aviser og blogger på nett at nå har vi endelig fått beviset for at Aftonbladet hadde rett i sommer. Det israelske forsvaret innrømmer i dag at organtyveri fant sted.

Jeg finner ikke mye støtte for at Aftobladet hadde rett. Den nye saken handler hovedsaklig om en uetisk lege som har stjålet deler av lik på likhuset for å skjære i og videresolgt likdeler til andre som har hatt behov for dem.

Bakgrunn:

En stor sak fra Israel om at det foregikk organtyveri på et israelsk sykehus på 1990-tallet. Skandalen har vært belyst i israelsk presse i en årrekke. Den israelske tv-kanalen Channel 2 viste i helgen deler av et intervju med den israelske sjefspatologen Yehuda Hiss, tidligere leder ved det rettsmedisinske instituttet Abu Kabir. Han gjorde intervjuet med den amerikansk forskereren Nancy Scheper-Hughes i 2000. Hun er også organdonoraktivist og har offentliggjort intervjuet på grunn av Aftonbladet-kontroversen.

Jeg finner ikke intervjuet oversatt, bare på hebraisk, og må stole på rapporteringen fra nyhetsbyrå. NTB har sendt ut en sak på dette i dag, og mange har viderebrakt saken og melder at Israel innrømmer organtyveri.

Kort oppsummert ser dette ut til å ha skjedd, ifølge dagens artikkel:

Kirurgene på det israelske sykehuset har brukt og videresolgt ulike organer fra døde mennesker, israelere, palestinere, turister.

Det er uetisk.

Det er imidlertid stor forskjell på det jeg oppfattet som påstandene i Aftonbladets artikkel: Drap evt. kidnapping av palestinere for organtyveri og påfølgende organtransplantasjon til syke israeler.

Dette ser ut til å ha skjedd av ulovlig organtransplantasjon på det israelske sykehuset på 1990-tallet:

1) Hornhinnetyveri: Hiss innrømmer at han var med på å ta hornhinner fra døde mennesker uten familiens tillatelse. Det virker sannsynlig. Hornhinner er spesielle i transplantasjonssammenheng. I motsetning til andre organer kan de transplanteres inntil et døgn etter donor har avgått med døden.

Også i Norge hadde vi denne uheldige praksisen til langt utpå 2000-tallet.  Hornhinner ble brukt uten å spørre familien til den avdøde først. I 2001 skrev for eksempel VG om saken, hvor flere leger uttrykte ubehag ved å bruke hornhinner uten å spørre pårørende. Praksisen var ikke ulovlig. Ny håndheving av loven i Norge fra 2007 har stort sett medført at samme regler gjelder for donasjon av øyne som donasjon av andre organer.  I dag er det mangel på hornhinner, som følge av det, Norge kjøper en del fra utlandet.

Det er en ubehagelig å lese om Hiss som forteller at de limte sammen øyelokkene på de døde for å skjule at hornhinnene var tatt uten å spørre de pårørende. Om det var forbudt eller ikke har ikke journalistene som dekket saken klart å finne ut. Israelske helsemyndigheter er sitert på at «reglene på området var uklare på 1990-tallet», men at dette er forbudt nå. Hiss opplyser i saken at dette var en «uformell praksis», det er uklart hva myndighetene visste.

2) Hudtransplantasjon. Huden ble brukt med familienes samtykke, sier Hiss. Jeg vet ikke om vi skal tro på ham eller ikke, men er det verre å innrømme hudtyveri enn knabbing av hornhinner?

Disse kroppsdelene ser i tillegg ut til å være stjålet fra likhuset:

1) Bein og hjerteklaffer oppgis stjålet i dagens sak. Ingen av disse kroppsdelene er brukt til transplantasjon, men er brukt til å forske på og solgt til forskningsinstitusjoner og skoler. Det er uetisk å ikke spørre pårørende på forhånd.

2) I denne runden er det ikke blitt rapportert, men ifølge en israelsk gransking i 2001 har Hiss også vært med på å stjele eggstokker og testikler for videresalg til skoler for forskning og opplæring.

Hvem er denne Jehuda Hiss?

Sjefspatologen kan nesten se ut som han er en varsler i dagens rapporter, men israelsk presse har vært etter ham siden slutten av 1990-tallet. Det har også myndighetene. Han har vært etterforsket, og mistet i 2004 toppjobben sin på grunn av uregelmessigheter med organhåndtering. Han fikk imidlertid fortsette i annen jobb med god lønn. Hiss-saken ser ut til å ha vært ført helt til Høyesterett.

Hvem har blitt fråstjålet organer?

Det har på ingen måte gått spesielt ut over døde palestinere, sier den amerikanske forskeren. Ifølge israelsk presse har israelske soldatfamilier klaget på Hiss’ praksis flere ganger. Han hadde ifølge en israelsk avis en samling av IDF-skaller på arbeidsplassen sin. Ortodokse jøder demonstrerte og vandaliserte i 2006 Hiss’ sykehus. For dem er det viktig at hele kroppen gravlegges.

Dette er selvsagt forkastelig at man ikke spør familien først. Dette skjer dessverre rundt omkring i hele verden. Israelsk presse har altså avslørt en helseskandale. Leger kan være skurker de også. I hvilken grad staten har visst om dette har jeg ikke sett noen spørre godt nok om ennå.

Går det an å stjele indre organer for å transplantere dem?

Aftonbladet skrev altså om den palestinske 19-åringen hvor familien mistenkte organtyveri, selv om han var skutt flere ganger i mageregionen. Det er dumt å skyte istykker organene før man evt. skal stjele dem for transplantasjon, påpekte en transplantasjonsekspert jeg intervjuet den gangen. Han mente også at det ikke er mulig å transplantere hjerter og lunger fra døde mennesker. De må være klinisk i live når de ankommer sykehuset.

Men organhandel med jødisk skurk ble jo avslørt?

Aftonbladet koblet i sin sak organryktene fra Palestina til en jødisk skurk i Brooklyn, som ser ut til å ha drevet med organhandel. Hans arrestasjon var nyhetsinngangen for den svenske avisa. Men denne hendelsen har ingenting å gjøre med de tomme likene på Vestbredden og Gaza. Vi vet at det rundt i verden foregår grov utnyttelse av levende, fattige mennesker. De går med på å være donorer, mot en pengesum. Det er mulig å gjennomføre transplantasjonen fordi den desperate donoren blir tvunget til å late som han er med på dette frivillig. Han legges altså inn på et sykehus i live, får organet utoperert og lever videre etterpå.

Om Aftonbladets frilansjournalist Donald Boström hadde satt seg inn i denne langvarige kontroversen i israelsk offentlighet kunne han kanskje funnet en forklaring på de oppsprettede og gjensydde palestinske likene som ble funnet på 1990-tallet. Han hadde hatt en sak da (litt gammel riktignok). Praksisen er skandaløs.

Les mer:

Guardians sak om siste nytt

Engelske korte oversettelser av sakene om Hiss og sykehuset han jobbet på i israelsk største tabloidavis Yediot Achronot siden 2001.

Yehuda Hiss, Wikipedia

Bloggpost fra Aftonbladets sjefredaktør. Hun påstår at «Aftonbladets kulturartikel i höstas har legat till grund för att Israeliska medier grävt vidare i den känsliga frågan om organhandel.»

29 kommentarer

Filed under Uncategorized

Gud og gartneren

To mennesker kommer tilbake til deres neglisjerte hage og finner ut at blant ugresset har noen få av de gamle vekstene holdt seg overraskende flotte. En av dem sier til den andre «Det må ha vært slik at en gartner har kommet og gjort noe med ugresset.» Den andre er uenig. De slår opp teltene sine for å følge med. De ser aldri noen gartner. Den troende lurer på om gartneren er usynlig. De patruljerer med blodhunder, men de gir ikke fra seg et knyst. Likevel insisterer den troende på at det finnes en usynlig gartneren som  hverken gir fra seg lukt eller lyd.  Skeptikeren er uenig. Han spør hvordan en såkalt usynlig, ufølbar, udefinerbar gartner skiller seg fra en innbilt gartner eller fra ikke noe gartner i det hele tatt.

(Filosofen John Wisdoms lignelse fra 1944.)

Anthony Gottlieb skriver i siste nummer av Intelligent Life (som er så flink til å legge ting på nett) at de troende har malt seg inn i et hjørne med sine forsøk på å avvise ny-ateister som Dawikins, Hitchens og Harris’ harde angrep.

Et eksempel er den siste av 22 religionsbøker fra den tidligere nonnen Karen Armstrong. “The Case for God”. Hun mener nyateistene feiler fordi de kritiserer en gammeldags gud som bare svært få tror på, det er få fundamentalister igjen. Hun mener «Gud ikke er god, guddommelig, mektig og intelligent på noe måter vi kan forstå. Vi kan ikke en gang si at Gud eksisterer, fordi vår forståelse av det er for begrenset.” Hennes Gud overgår den menneskelige forståelse og kan ikke beskrives i det hele tatt. Hva er igjen da, ikke mer enn den usynlige gartneren?

En annen kritiker av nyateistene er litteraturkritikeren og katolikken Terry Eagleton, som definerer Gud slik: «what sustains all things in being by his love, and…is the reason why there is something instead of nothing, the condition of possibility of any entity whatsoever.»

Vanskelig altså, i alle fall mye vissjivossji, når noen skal forklare hva Gud er. Les resten av kommentaren til Gottlieb.

(Som dette bildet viser, også kristne har noe å lære når det gjelder Photoshop.)

8 kommentarer

Filed under Uncategorized