Januar 2010: Karikaturer er selvsagt greit! (ikke nevn for noen at jeg en gang var imot)

I dag er det 30 år siden Statens Filmkontroll forbød visning av Monty Pythons film «Life of Brian» med den begrunnelse at den var blasfemisk. Etter mye diskusjon ble filmen likevel vist 31.10. det året, med fortekst som understreket at Brian ikke var Jesus. Brian var jo han som ble født i nabostallen til Jesus.

Mange mente myndighetene håndhevet blasfemiparagrafen strengere enn selv kristne organisasjoner forsto den.

Oppstandelsen omkring filmen kom primært på grunn av sensuren, det var ikke selve innholdet i den som provoserte like kraftig. Brian ble markedsført i Sverige som «så morsomt at den er forbudt i Norge.» Da den endelig kom på kino var teksten fjernet her og der, slik at de som ikke kunne engelsk ble skånet. Det føltes absurd for de fleste, og det ble enda mer bråk. Til slutt ble hele filmen vist med tekst.

Det er en vittig historie. Det er nesten så man skulle ønske seg tilbake av og til. Morsomme oppslag, helt ufarlig.

I dag er det nær sagt umulig å provosere norske kristne med slikt. Det er gått 20 år siden Krfs kvinner lot seg lure av Hedningsamfunnet som solgte englevinger og andre relikvier på Karl Johan og ga ut dypt blasfemiske tegneserier. Det gjorde de for å få testet blasfemiparagrafen. De ble aldri dømt, selvsagt. Og kristenkvinnene skjønte utover på 1980-tallet at når de anmeldte dem så ble det bare mer bråk og latterliggjøring.

Det handler oftere om islam i denne sammenhengen nå. Mange muslimer mener fortsatt det er en krenkelse at profeten blir tegnet. Avbildningsforbudet som har sått sterkt i noen deler av islam har ført til rik kalligrafikunst og en elendig billedkunsttradisjon. Når tegningene er satiriske i tillegg, ja da blir det som vi har sett krise. Derfor har mange aviser i Norge latt være å trykke Mohammedkarikaturene i fire år.

Nå ser det ut til å ha snudd. Folk  som en gang var veldig imot publisering har endret mening og later som ikkeno.

Aftenposten, sist med alt, publiserte en faksimile i forrige uke og forsøkte å lage stor ståhei rundt det med intervju med sjefredaktøren og tam oppfølgingsjournalistikk. Skuffelsen så ut til å være stor i saken om at i overkant av 20 pakistanere kanskje demonstrerte mot avisas publisering. Det er nyhetsverdig å trykke karikaturene nå, sier Haugsgjerd, og glemmer de siste fire årenes store nyhet.

Klassekampen er en av avisene som ikke har snudd, sammen med VG. Bjørgulv Braanen forklarer hvorfor i avisa i dag.

Han mener fortsatt Jyllandspostens publisering i 2005 kom for å «drive opp konfliktnivået mellom majoritetsbefolkningen og den muslimske minoriteten». Det er en lang diskusjon som man nok aldri blir enig om.

Braanen mener dessuten Jyllansposten ikke handlet ut fra ytringsfrihetshensyn, fordi de har nektet å trykke en antikristen karikatur, antijødiske karikaturer generelt og fordi de ikke sa noe da den venstreradikale foreningen Oprørs nettside ble stengt fordi den støttet «frigjøringsbevegelser i den tredje verden.»

Jeg kjenner ikke til detaljene i disse sakene, men de antijødiske tegningene er jo ofte antisemittiske, ikke religionskritiske. I de kristne miljøene er det få som forsøker å innskrenke ytringsfriheten nå, slik det gjorde for 20 år siden. Men finner de på noe dumt i den retning synes jeg det all grunn til  å kritisere dem. Betyr dette at Klassekampen heller ikke vil trykke ting som kan komme til å øke konfliktnivået mellom majoritetsbefolkningen og evangelikanerne, for eksempel?

Advertisements

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

8 responses to “Januar 2010: Karikaturer er selvsagt greit! (ikke nevn for noen at jeg en gang var imot)

  1. Jorge

    En side av saken som virker til å ha forsvunnet helt er grunnen JP hadde for å bestille og trykke karikaturene i første omgang.

    Det skulle bli gitt ut en barnebok om Muhammed i Danmark, men det var umulig å få noen til å tegne profeten så boken kunne ikke bli gitt ut. Situasjonen _før_ karikaturtegningene ble trykket var altså en uholdbar situasjon der frykt for represalier gjorde det umulig å få gitt ut en (harmløs) barnebok om en profet som blir stadig viktigere i vår del av verden.

    JP syntes dette var såpass ille at ytringsfriheten var blitt innskrenket at de inviterte 40 tegnere til å tegne profeten og ballet var i gang.

    Det triste med hele saken er at den ikke lengre handler om barneboken, men om karikaturene. På den annen siden hadde neppe noen husket en barnebok fra 2005 som ikke ble utgitt uten karikaturstriden.

    Mener ikke å undervurdere deltagerne på denne bloggen ved å repetere bakgrunnen for karikaturene, men det glemmes stadig og gjør nesten enhver diskusjon om karikaturene håpløs, siden situasjonen før karikaturene ble trykket heller ikke var akseptabel. Ingen vil vel «tilbake» til en tid der man ikke får gitt ut bøker fordi illustratører er redde for vold. Redde med god grunn har det vist seg.

  2. Cassanders

    @Jorge
    Det skader ikke å gjenta den bakgrunnen selv om det altså finnes dem som mener at dette egentlig er et vikarierende motiv. (Det er fortrinnsvis dem som faktisk mener at publikasjonen EGENTLIG var for å skape konflikt mellom dansker og muslimer).

    Men det er også andre og høyst dagsaktuelle grunner til å minne om den siden av saken. Det ble nylig gjennomført en spørreundersøkelse om selvsensur blant danske kunstnere, og resultatene var nokså slående (sic), nemlig at kulturarbeidere i Danmark faktisk har internalisert en betydelig grad av selvsensur.

    Cassanders
    In Cod we trust

  3. homer

    «antijødiske tegningene er jo ofte antisemittiske» …

    trodde semitt mente både jøder og arabere jeg, altså de som kommer ifra «det (betente) området der»

  4. Audun Ulshagen

    @Homer:

    Det stemmer for så vidt at de som «kommer fra det betente området», altså de som taler eller har talt et semittisk språk, er semitter.

    Antisemittisme er derimot en betegnelse som utelukkende omhandler jøder, da Wilhelm Marr trengte et mer akademisk ord enn judenhass for å vise sin motstand mot jødedommen, «som var i ferd med å overvinne germanerne». Han grunnla Antisemiten-Liga, og ga ut den stygge pamfletten Der Weg zum Siege des Germanentums über das Judentum.

    Så antisemittisme er altså ikke hat mot semitter generelt, men jøder spesielt, allerede fra uttrykket ble lansert.

  5. Mycket bra, for å si det på dansk!

    Ikke minst siden jeg forsvarte både Life of Brian i 1980, og de danske tegningene, og aldri har anmeldt noen for blasfemi.

    Spent på om Klassekampen vil la være å trykke noe som kan øke spenningen mellom arbeidere og kapitalister.

  6. Jyllands-Posten og mange andre seiler under falskt ytringsfrihetsflagg, de bruker ytringsfriheten veldig selektivt, f.eks. argumenterte de sterkt mot Politikens trykking av Afghanistan-boken skrevet av en dansk offiser.

    Forøvrig tror jeg det er for lettvint å trekke et absolutt skille mellom religionskritikk og antisemittisme (jøder er som muslimer definert ved et religiøst fellesskap, vanskelig si om man kritiserer religionen eller fellesskapet).

  7. Jorge

    @Kondrad:

    Hva slags falskt flagg? Argumentene mot å publisere boken til Rathsack gikk på rikets sikkerhet (leder i JP rett etter Politikens offentligjøring av boka: http://jp.dk/opinion/leder/article1817661.ece) og å beskytte egne soldater i strid. Når forsvarssjefen går ut og sier at publiseringen vil sette egne soldaters liv i fare, så er det ikke urimelig å holde igjen litt, men respekten for egne soldater har sunket så lavt at det ikke spiller noen rolle? (Rathsack var selv uenig i publiseringen i Politiken, sånn forresten …)

    I det hele tatt fører sånne argumenter du kommer med til å gjøre hele debatten om ytringsfrihet svært kludrete. Saken gjaldt i utgangspunktet at man lar være å ytre seg på grunn av faren for reaksjoner, dette gjelder i høyeste grad fortsatt. Man kan ikke sammenligne hensynet til riket sikkerhet (jada, det er et STORT spørsmål om Rathsacks bok er farlig for Danmarks sikkerhet, men ingen kunne vite det 100% da Politiken trykket boka) med hensynet til folks religiøse følelser.

  8. @konrad skriver.

    «Forøvrig tror jeg det er for lettvint å trekke et absolutt skille mellom religionskritikk og antisemittisme (jøder er som muslimer definert ved et religiøst fellesskap, vanskelig si om man kritiserer religionen eller fellesskapet).»

    Distinksjonen er vanskelig å trekke opp i noen sammenhenger. Når det gjelder de kjente tegningene bla. av griske jøder med store neser så er det lett å si nei til dem.

    Det er forskjell på å kritisere en person eller en ideologi, og det å stigmatisere en hel gruppe gjennom negative fremstillinger. Kritikk av en religion/ideologi er ok, stereotyp fremstilling av en gruppe ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s