Kristenkonservative for og imot homser (og Marsdal-bonus)

Krf, partiet som har tapt i alle sine hjertesaker fra motstanden mot fargefjernsyn til øl i butikken, har mindre oppslutning enn papiravisene om dagen, men får mye omtale. Det er fordi nestleder Inger Lise Hansen ønsker å dra partiet mer mot venstre, mens leder Dagfinn Høybråten er veldig imot en hel del ting hun er for, homser, vinmonopol og israelkritikk.

Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv minner oss i en fin kommentar på at partiet ikke var så raust under Kjell Magne og Valgerd, selv om de hhv røykte sigar og drakk rødvin. Mange mener Inger Lise Hansen kan være på rett spor i å gjenreise partiets storhet når hun forsøker å reintroduserer «rause-Krf fra 1990-tallet», da de hadde godt over 13 prosentpoeng på meningmålingene.

Men som Alstadheim skriver, det er en misforståelse dette med at Krf var så raust i storhetstiden.

I 1997 gikk KrF til valg på at Vinmonopolet skulle holde stengt på lørdager. Partiet ville forby taxfreesalg av tobakk og alkohol. Svarstad Haugland gjorde innstramning av pornoloven til en stor sak i valgkampen. Partiet ville oppheve partnerskapsloven for homofile.

I høst var ingen av disse forslagene med i KrFs program. Partiet har til og med akseptert ordningen med selvbetjente pol.

Årsaken til at Krf var pop i 1997 var kontantstøtten, ikke fordi de åpnet opp for homser. Det er altså ikke sikkert at Inger Lise Hansens kristensosialismepopulisme (kampsaken er Vinmonopol i hver kommune) øker oppslutningen.

Meland-bloggen tror likevel vi heller ville hatt Hansen enn Høybråten i omgangskretsen. Men vi stemmer ikke Krf , og gjelder dermed ikke.

Et annet innlegg i Aftenposten fra homseaktivister minner oss på at det er noe muffins når kristenkonservative som Sylvi Listhaug i Frp blir veldig opptatt av homofiles rettigheter.

Klassekampen har satt av ressursene sine de siste dagene på å argumentere imot Aslak Nores ganske milde angrep på Magnus Marsdal i VG her om dagen. Dette er slikt KK er programforpliktet til, men forsvarskommentarene ser ikke ut til å være skrevet med stor entusiasme og særlig interessant blir det da heller ikke. Som alle andre politikere (det er det han er), får også Marsdal av og til kritikk, god og mindre god.  KK trenger ikke å ruste opp redaksjonen for å forsvare skribenten sin i fremtiden.  En god del forskere og politikere synes nok det er bortkastet tid å argumentere mot så marginale ideer. I sykelønnsdebatten er for eksempel Manifest Analyse opptatt av problemet med sykenærvær (at folk er for mye på jobb, altså).

Forfengelige, det er de imidlertid alle sammen, som Meland-bloggen tidligere har skaffet harde bildebevis for.

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

4 responses to “Kristenkonservative for og imot homser (og Marsdal-bonus)

  1. «Krf, partiet som har tapt i alle sine hjertesaker fra motstanden mot fargefjernsyn»

    Faktisk var det Arbeiderpartiet som gikk sterkest ut imot fargefjernsyn. Selv om Einar Førdes soundbite om puritanismen blir gjentatt til det kjedsommelige, er det faktisk snarere tilfelle at utbyggingen av fargefjernsynet ble sett på som unødig ressursbruk i en tid da NRK slet med å sikre tilfredsstillende fjernsynsdekning i distriktene.

    Utbyggingen av fargefjernsynet kom da også først for alvor igang da Stortinget fikk vite at NRK måtte bestille spesialbyggede sorthvittkameraer, til en høyere kostnad enn fargekameraene.

  2. Håvard

    Har Melandkonsernet begynt å gå tom for plass på bloggen? Dette innlegget er vel minst tre i ett?

    Når det gjelder KrF er det bra du gjør ditt for å ta hull på myten om at KrFs image var så veldig forskjellig på 90-tallet. Det var den ikke. Det var mange forhold som nok gjorde at ting ble som de ble, men de har lite å gjøre med at KrFs profil var så veldig annerledes da.

    Det jeg er mer skeptisk til er at du forsøker å videreføre myten om KrF som et parti som har tapt alle sine hjertesaker. Jeg vet at konsernet ikke er så begeistret for Dagsavisen, men Arne Sand har i dag en overraskende innsiktsfull kommentar om KrF. Den er noe av det beste jeg har lest om partiet på lenge, og der tar han for seg akkurat dette.

    Sand påpeker med rette det imponerende i at et så lite parti har vært i stand til å sette den politiske agendaen i tre regjeringer etter 1972. Av saker hvor partiet har hatt betydelig gjennomslag kan nevnes: Alkohollovgivningen, røykeloven, pornoloven, kristne formålsparagrafer og en rekke kirkesaker. Dette er alle hjertesaker for partiet. Videre er det den viktigste grunnen til at bistandsandelen i budsjettet er så høyt som det er, og partiet har vært en ivrig pådriver i en rekke sosial- og helsepolitiske saker. Partiet klarte å innføre og holde en av de strengeste biolovene i Europa i sine regjeringsperioder, og har klart å holde abortdebatten levende i Norge.

    KrF har vært en betydelig suksess i sin tid som landsdekkende parti, og har øvet langt mer innflytelse enn størrelsen skulle tilsi.

  3. Ole J

    Årsaki til at KrF var pop i 1997 var EU-striden. Folk trong neiparti å røysta på. KrF og Senterpartiet gjorde brakval. Det same hende i 1973. Alle andre forklåringar byggjer på spuriøse samanhengar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s