Daily Archives: februar 16, 2010

0.2 mm. regn utløste kaos

I fjor sommer falt det 0.2 mm.  regn på én dag i den chilenske byen Iquique, mot normalt 0.6 mm. nedbør i året. Byen ligger i Atacama-ørkenen, det tørreste stedet på jorda. Ved mange av målestasjonene her er det aldri målt nedbør.

Denne regnfulle sommerdagen ble det kaos. 4000 hus ble ødelagt og det elektriske anlegget skadet. I Norge ville 0.2 mm. regn nærmest ikke plaget solbaderne.

Poenget er, ifølge nok en artikkel jeg leser i Weekendavisen, at det som er katastrofer et sted knapt er merkbart andre steder.  Den er som oftest vår egen manglende evne til å tilpasse oss som fører til kaoset.

For 250 år siden mente de fleste at Gud straffet oss med naturkatastrofer. Rosseau var en av de første til å forkaste dette. Han skrev til Voltaire etter 1755-jordskjelvet i Lisboa at hverken Gud eller naturen hadde diktert borgerne til å bo i flereetasjers hus.

De siste årene er det registrert en firedobling i antall katastrofer. Bangladesh, katastrofeland nr 1. på 1990-tallet, har klart å redusere antallet dødsfall som følge av katastrofer til nesten null gjennom utdannelse, katastrofeberedeskap og varslingssystemer.

Dette er den knustørre ørkenen.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Fengselsopphold. Et pusterom. Lærte ingen triks

Weekendavisen har i siste utgave en omtale av Inge M. Bryderups bok Ungdomskriminalitet, socialpolitik og socialpædagogik.

14 unge kriminelle er intervjuet. Metoden er grounded theory, innsamling av opplysninger så rene som mulig, ingen ledende spørsmål som «Har du hatt en dårlig oppvekst» eller «Er det kjipt å sitte i fengsel?»

De unge avviser at ble kriminelle fordi de søkte fellesskap og status i en gjeng.  De ble ikke gjengkriminelle. De kjedet seg, og sier selv at de derfor gjorde alt mulig galt. De oppgir også at de var ensomme, men bare én fikk status og prestisje av stjeling (av biler).  De sier sjelden at straffen de har fått har vært urettferdig. De tar selv fullt ansvar for det de har gjort, selv om intervjueren forstår at de har hatt familier med narkomisbruk og kriminalitet.  De opplever ikke etnisk bakgrunn som vesentlig for kriminalitet. Mangel på venner og familie som har bekymret seg for dem er felles. Det er sjelden de husker tiden i fengsel (11 av dem har sittet i vanlig fengsel for voksne) som dårlig, bortsett fra som har sittet på isolat.  De som har sittet inne i kortere perioder forteller at de kunne lese, se tv, få en tenkepause. De opplevde ikke fengsel som avskrekkende, men en nøytral mulighet for å få ro. Nesten ingen av dem sier de lærte tjuvaktige triks i fengselet, i motsetning til den sedvanlige fremheving av fengsel som forbryterskoler. Én av de 14 forteller at han lærte 14 måter å bryte opp et hus på, ellers lærte ingen av dem noe videregående krim.  De fleste av dem er nå på vei ut av krimintalitet. De fremhever én spesiell person, en kjæreste eller pedagog som ga dem tillit, som hjalp dem på veien.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Bekymringer

10 kommentarer

Filed under Uncategorized