Skaper antirasismearbeid rasisme?

I England skaper antirasismearbeidet rasisme, mener forfatteren Adrian Hart, hvis nye bok om temaet var omtalt i Spiked nylig.

Hart kom på denne tanken da han jobbet med å lage en opplysningsfilm om rasistiske skolebarn for myndighetene. For barna hadde ofte venner av alle slag, og rase var mindre og mindre relevant.

Men lovverket pålegger lærere å rapportere om alle rasistiske hendelser. Myndighetene definerer rasisme som ‘any incident which is perceived to be racist by the victim or any other person». Det gjøres svært mye for å minske rasismen i landet, bøker, filmer, worskshops, konferanser, teater, workshop, statlige ansatte. De som jobber mot rasisme krever årlig sine rapporter om rasisme.

Lærere er altså på utkikk, og ikke overraskende rapporteres det om stadig mer rasisme. Flere og flere elever utvises på grunn av rasisme, og mens å kalle en medelev feit og dum ikke fører til særlige reaksjoner, reageres det når ord som «paki» blir brukt. Barn oppdager hvilke skjellsord som har effekt, bruker disse og blir i prosessen mer oppmerksomme på ytre etniske kjennetegn. Lærerne er redde for å bli beskyldt for ikke å ta rasisme på alvor og ser rasisme overalt. Lærerne blir redde og dårlige, de smarte elevene holder seg med sin egen etniske gruppe, de er redd for å bli beskyldt for rasisme. Skolene blir mer rasedelte, forteller lærere til Hart. Staten skaper problemet den nedsetter ombud for å bli kvitt.

Det er på tide at vi legger ned de politiske kommisærene, skriver Jon Hustad i en kommentar i Dag og Tid (hvor han også skrev om Harts bok). Han går inn for å begynne med IMDI. Bakgrunnen er direktoratets nye rapport om at medier skaper fremmedfrykt.  Helge Øgrim i Journalisten er også kritisk til rapporten, sammen med Jan Arild Snoen hos Minerva. Hilde Haugsgjerd minner om at det er et skille mellom debattinnlegg og artikler.

Jeg har ikke noe erfaring fra antirasismearbeid, og kommer fra Norges hviteste kommune. Noen som har greie på dette? Jeg ser for meg at det er noen som har kritiske synspunkter på Harts utspill.  At barna begynner å bruke pakkis som skjellsord fordi det er så forbudt er kanskje ikke så sikkert? Anyone?

12 kommentarer

Filed under Uncategorized

12 responses to “Skaper antirasismearbeid rasisme?

  1. Interessant!

    Nei, jeg tror ikke at riktig antirasismearbeid skaper rasisme. Men det er viktig an den gjøres på riktig måte og på de riktige stedene.

    Etter min vurdering er rasismen der størst hvor det finnes svært få utlendinger; og «folk flest» vet lite om «de andre». Man hører mye om dem, det finnes mange rykter og hvis noe dårlig skjer så er det selvfølgelig gjort av de andre.
    Men fordi det finnes få utlendinger på distriktet, finnes det også lite antirasismearbeid der.

    Her finnes det stort sett lite rasisme hvor folk har kontakt med hverandre og hvor de vet noe om hverandre. I min gate bor det folk fra Kroatia, Tyrkia og Albania i totalt fem hus. Det er absolutt ingen rasisme – da de flyttet hit var foreldrene mine og naboene litt skeptisk, ja – fordi man vet at de har de samme problemene enn vi. Man tar også litt hensyn på hverandre, men på andre side spiller man i samme fotballag, bestiller olje for vinteren sammen og hvis noen er syk ta man også naboen med til legen eller for å handle.
    Her trenges ingen antirasismearbeid, fordi samfunnet gjør jobben selv.

    Også i de store byene er det lite problemer så lenge folk har kontakt med hverandre og hvor det ikke finnes tyrkisk, albansk, italiensk bydel. Arbeidsledige tyrkere og arbeidsledige tyskere har de samme problemene, og har kanskje mer problemer med «NAV» enn med hverandre.
    Unntak er byene som Köln eller Berlin, hvor det finnes «etniske» bydeler allerede.

    I Norge (og Øst-Tyskland!) har jeg opplevet en del rasisme stort sett på distriktet hvor det nesten ikke finnes utlendinger. Men ofte hører man «polakkene tar jobbene våre» og «litauerne jobber dårlig» etc. Men disse guttene gjør jo jobber som «folk flest» ikke gjør lengre? Myrkdalen Fjellandsby og halvparten av høyfjellshotellene ville ikke være i eksistens uten disse billige arbeidere. Og jeg kjenner mange som har brukt disse arbeidere «svart». Da er det lett å klage etterpå.

    Ja, jeg mener at en del av mediene hjelper denne delen av rasismen. Mange artikler er ikke særlig «dyp» og det skrives hva «folk flest» vil høre. Det var ikke nødvendig å gjøre en stor sak av karikatur-greien nok en gang. Jeg husker et innbrudd i en liten butikk i Sogn og Fjordane som er eid av min venn. Lokalavisa og lensmannen var sikkert på at det var «en østeuropeisk bande» selv om det fantes ingen bevis. Ingen har sett noe, ingen kamera, absolutt ingenting. Vennen trodde ikke på det og fant til slutt ut at det var nabogutter som tok seg inn i butikken for å ta PCen. Men avisen skrev ikke noe om det etterpå.

    Og som Hilde Haugsgjerd skriver er det skille mellom debattinnlegg og artikler. Men det som skrives i debattinnlegg er delvis sjokkerende. Antirasismearbeid må jobbe med menneskene som skriver slike ting i debattene, menneskene som sitter i Høyanger og har aldri truffet en muslim; og menneskene som har tapt jobben ikke tga av en «jaevla polakk» som bygger en rorbu i Vik, men fordi arbeidskostnadene i norsk industri er altfor høy.

    Dette er en veldig vanskelig jobb og jeg tviler om f.eks. SOS Rasisme har riktig fokus … Antirasismearbeid må føre forskjellige mennesker og kulturer sammen. Det er en arbeid som gjøres på jordet og ikke i kontorer og gjennom 1. mai appell mot Israel.

  2. kjell

    Og så klarte Loeffle på en glimrende måte å vise nedlatende holdninger overfor dem som ikke er enige med ham- folk på bygda og denslags ignoranter, som ikke har de helt stuerene urbane holdninger, rasister der de er.

  3. Det er en ganske vanlig oppfatning, at de som aldri ser innvandrere er mest rasistiske.

    Det kan jo hende det er noe sant i det og, Kjell, og vi har jo noe statistikk som kan peke i den retningen. For eksempel at de som aldri møter innvandrere tror vi har flest: http://www.dagbladet.no/2009/11/11/magasinet/innvandring/integrering/innenriks/politikk/8986765/

    Men folk er åpenbart forskjellige, i bygd og by. Jeg kommer fra ei bygd der det vanligvis ikke bor en eneste utlending. Et år var vi på topplista til SSB, absolutt ingen utlendinger. Det som «redder» oss er en eller annen organist fra Tyskland eller noe sånt, nå. Bygda har åpenbart rommet både rasister og antirasister.

  4. Takk for det Kjell. Hører gjerne dine holdninger da. Jeg har jo nevnt at det var til og med i egen familje slike holdninger. Men det var rett og slett fordi de ikke kjente noe annet fra før.

    Bor for øvrig også på bygd og det må jo være lov (-> ytringsfrihet) å si det man ser når man kjører rundt i landet. Jeg jobber stort sett i Distriktsnorge.

    Har også nevnt at det finnes mye rasisme i Øst-Tyskland, hvor det er knapt 2 % utlendinger. Det kan jo også støtte teorien, samt med Astrids link.

    Og det jeg mener er at det er lite fokus på denne typen rasisme.

    Jeg har for øvrig ikke sagt at alle som bor på distrikt er rasister.

    @ Astrid – hvor er Norges hviteste kommune? Nordland?

  5. Jon Kåre Hellan

    Landsemski og Voksiposer.
    Skiene er det slutt på. Hva med posene?

  6. For meg er Hart mest interessant når han peker på hvordan multikulturalisme kan ende i et overdrevent fokus på etnisitet/kultur, og til sist i et slags apartheid. Det er da også veldig interessant å se hvordan deler av ytre høyre har begynt å bruke et språk som minner om multikulturalistenes, nettopp for å fremme segregering (dette er ikke dog ikke merkbart i Norge, der vi ikke har noe ytre høyre).

  7. Jepp, Didrik, enig i at det han skriver om det overdrevne fokuset (bare omtalt i Spiked, har ikke lest boka) er det mest interessante. Det er meningsløst om mediene rapporterer om økning i rasismen i skolen på slikt grunnlag. Det blir som når mediene rapporterer om økt tvangsekteskap uten å forklare at årsaken er økt registrering og flere hjelpetiltak.

    Det siste, om språket, skjønte jeg ikke helt, men det vil jeg skjønnte. Har du eksempler?

  8. Sorry, det siste ble litt ullent (jeg er ikke frisk).

    I flere miljøer og organisasjoner på ytre høyre fløy kan man en bevegelse bort fra en retorikk der innvandrere/minoriteter omtales som møkkete, tyvaktige voldtektsforbrytere, og mot en retorikk der man i stedet snakker om kulturelle forskjeller.

    Dette grepet har flere fordeler. Ikke minst at man kan bygge allianser med folk i stedet for å banke dem opp (og bli banket opp av dem). Men først og fremst at det man sier ligner veldig på det multikulturalistene sier, altså at vi mennesker defineres av vår kulturelle bakgrunn. Dermed blir man veldig vanskelig å angripe.

  9. Hva sier de da, for eksempel? Multikulturalister har vel en tendenes til å være kulturrelativister også, i alle fall i den karikarte utgaven? Og da er jo alle kulturer like gode og muligens er forskjellene ikke så viktige, så lenge man bare ikke nekter dem å leve videre.

  10. Paleocon

    Det siktes kanskje til ideen om etnopluralisme?

    http://en.wikipedia.org/wiki/Ethnopluralism

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s