Daily Archives: mars 11, 2010

Å vise med eksempler

Det er trøttende med alle disse innleggene i Eia-debatten. Det står det samme i dem alle. Det kommer fra forskere som melder at de er enige de, alltid vært det. KLART arv betyr masse, det har jo jeg visst i 20 år, det er bare det at disse konstruktivistiske kjønnsforskerne har vært totalt dominerende.

Jeg forstår behovet for å ta avstand fra folk som synes det er veldig mye dårlig forskning i Amerika, men det holder nå. Vi må videre. Det er interessant med konkrete eksempler på dårlig forskning som kan bli bedre med tverrfaglig tilnærming. Samfunnsforskning  som har lidd av mangel på bio-perspektiv? (Biologisme vet vi allerede mye om.)

For hva skal vi gjøre etterpå? Nå som den siste forskeren snart er på plass i folden, og evolusjonspsykologene må skape seg et nytt selvbildet. De er sikkert nostalgisk å gi slipp på tilværelsen som ny-opposisjonsvitenskap. Men hva slags politiske implikasjoner bør denne nye erkjennelsen av biologi få?

Det vil jeg gjerne lese mer om.

I Weekendavisen  skriver overlege Karin Garde om hva slags dilemmaer psykiatrien har stått overfor fordi kjønnslikhet har vært idealet de siste tiårene. Det er eksemplene jeg liker.

Sammendrag:

Etter kritiske innvendinger mot å bare bruke biologiske forklaringer på kjønnsforskjeller, er omtale av kjønnsforskjeller stort sett forsvunnet fra de fleste danske lærebøker i psykiatri, og hvis det nevnes analyseres det ikke.

I kapittel som handler om sykdommer som fordeler seg svært forskjellig for menn og kvinner omtales det ikke, eller det konstateres bare. Som for eksempel at 80 prosent av narkotikamisbrukerne er menn. Det er bare få lærebøker som konsekvent forholder seg til den nyanserte beskrivelsen av sykdommene og omtaler betydningen av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, sosial status og religion. Hva stiller vi opp med når likhet og likestilling melllom menn og kvinner er idealet?

– Det er altså ikke for å være kjønnsdiskriminerende, men boarderline personlighetsforstyrrelse opptrer altså hyppigst hos kvinner, sa en prominent dansk psykiater.

Garde nevner noen eksempler fra vitenskapelige artikler og lærebøker som bare kort omtaler kjønnsforskjeller, biologiske forskjeller, eller hvor forfatteren ikke nevner dem. Formålet er å vise hva man mister med en slik praksis, nyanser i diagnostikk, behandling etc.

I en undersøkelse av fysisk sykdom hos psykisk syke fra 2008 er formålet å danne seg et overblikk over sykdomsmønster og behandlingsbehov blant psykiatriens brukere. De lidelsene som beskrives, for eksempel hjertelidelser, gikt, migrene og benskjørnhet, har betydelige kjønnsforskjeller, samtidig er det ulikt hvor ofte menn og kvinner søker lege. Det er derfor sannsynlig at mennene er mest underbehandlet, men det vises ikke i undersøkelsen.

I en rekke undersøkelser av bruken av elektrosjokkbehandling nevnes ikke at behandlingen gis dobbelt så ofte for kvinner. Selv om kvinnene er oftere deprimert enn menn, forbeholdes behandlingen til de alvorligste depresjonene og maniene, hvor kjønnsfordelingen er lik. Betyr det at menn blir behandlet for lite eller kvinnene for mye?

I en lærebok om spiseforstyrrelser som rammer kvinner for det meste, omtales pastientene uten at den store kjønnsforskjellen nevnes. Dermed er det ikke tatt rede på hvordan spuseforstyrrelser rammer menn, om de bør behandles annerledes, noe man skulle forvente utfra forskjellig pubertetsutvikling. Overser man problemet hos gutter fordi det er en kvinnesykdom?

I samme lærebok omtales alkomisbruk kjønnsnøytralt, til tross for at menn og kvinner atskiller seg markant hva gjelder forbruksmønster, fysiske og psykiske men og behandlingsbehov.

Den for det meste umerkelige men nesten systematiske kjønnsnøytraliseringen har skjedd i en periode hvor det har skjedd store sosiale og psykologiske forandringer i forholdet mellom menn og kvinner. Det er i pasientenes interesse at legene forholder seg til hva kjønnsforskjeller fører meg seg, skriver Garde.

11 kommentarer

Filed under Uncategorized