Å vise med eksempler

Det er trøttende med alle disse innleggene i Eia-debatten. Det står det samme i dem alle. Det kommer fra forskere som melder at de er enige de, alltid vært det. KLART arv betyr masse, det har jo jeg visst i 20 år, det er bare det at disse konstruktivistiske kjønnsforskerne har vært totalt dominerende.

Jeg forstår behovet for å ta avstand fra folk som synes det er veldig mye dårlig forskning i Amerika, men det holder nå. Vi må videre. Det er interessant med konkrete eksempler på dårlig forskning som kan bli bedre med tverrfaglig tilnærming. Samfunnsforskning  som har lidd av mangel på bio-perspektiv? (Biologisme vet vi allerede mye om.)

For hva skal vi gjøre etterpå? Nå som den siste forskeren snart er på plass i folden, og evolusjonspsykologene må skape seg et nytt selvbildet. De er sikkert nostalgisk å gi slipp på tilværelsen som ny-opposisjonsvitenskap. Men hva slags politiske implikasjoner bør denne nye erkjennelsen av biologi få?

Det vil jeg gjerne lese mer om.

I Weekendavisen  skriver overlege Karin Garde om hva slags dilemmaer psykiatrien har stått overfor fordi kjønnslikhet har vært idealet de siste tiårene. Det er eksemplene jeg liker.

Sammendrag:

Etter kritiske innvendinger mot å bare bruke biologiske forklaringer på kjønnsforskjeller, er omtale av kjønnsforskjeller stort sett forsvunnet fra de fleste danske lærebøker i psykiatri, og hvis det nevnes analyseres det ikke.

I kapittel som handler om sykdommer som fordeler seg svært forskjellig for menn og kvinner omtales det ikke, eller det konstateres bare. Som for eksempel at 80 prosent av narkotikamisbrukerne er menn. Det er bare få lærebøker som konsekvent forholder seg til den nyanserte beskrivelsen av sykdommene og omtaler betydningen av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, sosial status og religion. Hva stiller vi opp med når likhet og likestilling melllom menn og kvinner er idealet?

– Det er altså ikke for å være kjønnsdiskriminerende, men boarderline personlighetsforstyrrelse opptrer altså hyppigst hos kvinner, sa en prominent dansk psykiater.

Garde nevner noen eksempler fra vitenskapelige artikler og lærebøker som bare kort omtaler kjønnsforskjeller, biologiske forskjeller, eller hvor forfatteren ikke nevner dem. Formålet er å vise hva man mister med en slik praksis, nyanser i diagnostikk, behandling etc.

I en undersøkelse av fysisk sykdom hos psykisk syke fra 2008 er formålet å danne seg et overblikk over sykdomsmønster og behandlingsbehov blant psykiatriens brukere. De lidelsene som beskrives, for eksempel hjertelidelser, gikt, migrene og benskjørnhet, har betydelige kjønnsforskjeller, samtidig er det ulikt hvor ofte menn og kvinner søker lege. Det er derfor sannsynlig at mennene er mest underbehandlet, men det vises ikke i undersøkelsen.

I en rekke undersøkelser av bruken av elektrosjokkbehandling nevnes ikke at behandlingen gis dobbelt så ofte for kvinner. Selv om kvinnene er oftere deprimert enn menn, forbeholdes behandlingen til de alvorligste depresjonene og maniene, hvor kjønnsfordelingen er lik. Betyr det at menn blir behandlet for lite eller kvinnene for mye?

I en lærebok om spiseforstyrrelser som rammer kvinner for det meste, omtales pastientene uten at den store kjønnsforskjellen nevnes. Dermed er det ikke tatt rede på hvordan spuseforstyrrelser rammer menn, om de bør behandles annerledes, noe man skulle forvente utfra forskjellig pubertetsutvikling. Overser man problemet hos gutter fordi det er en kvinnesykdom?

I samme lærebok omtales alkomisbruk kjønnsnøytralt, til tross for at menn og kvinner atskiller seg markant hva gjelder forbruksmønster, fysiske og psykiske men og behandlingsbehov.

Den for det meste umerkelige men nesten systematiske kjønnsnøytraliseringen har skjedd i en periode hvor det har skjedd store sosiale og psykologiske forandringer i forholdet mellom menn og kvinner. Det er i pasientenes interesse at legene forholder seg til hva kjønnsforskjeller fører meg seg, skriver Garde.

11 kommentarer

Filed under Uncategorized

11 responses to “Å vise med eksempler

  1. Siden du nevner elektrosjokk: Kvinner har en lavere krampeterskel enn menn, og tåler dermed mindre strøm. Likevel har man ofte gitt «standarddose» til begge kjønn.

  2. Jeg tror ikke det behøver å ha så mange politiske implikasjoner. Dvs, ikke på de politiske idealene, bare på hvordan man går frem for å oppnå dem.

  3. Tja, du har jo pedagogikk, da, hvor troen på at de aller fleste kan følge samme læreplan med samme hastighet har gitt ganske semre opplevelser for ganske mange – for ikke å snakke om at troen på at mennesker er forskjellige blir aktivt undertrykket.

    Jeg har skrevet litt om det her, at tilpasset undervisning slik som det ble forsket på på femti-tallet hadde gitt dobbelt så effektiv undervisning.

    http://www.grendel.no/blog/2008/11/22/direct-instructionprecision-teaching/

  4. Men der er det vel ingen idealer som endres. Idealet kan f.eks. formuleres som «det offentlige må sikre godt skoletilbud til alle». Tanker om lik læreplan handler bare om hvordan man oppnår dette målet.

  5. Cassanders

    Jeg tror det alvorligste feilskjæret i «kulturkampen» skjedde på et tidlig stadium og at vi har dratt levninger med oss alt for lenge.

    Slik jeg ser det var hovedproblemet at en valgte å «bevise» at det ikke fantes forskjeller, )f. eks mhp kjønn, intelligens, osv.) for å nå det prisverdige målet om egalitet/likeverd.

    Jeg tror egentlig det er nokså stor enighet om at vi ønsker oss et «rettferdig» samfunn.

    Men det må da være bedre å basere de tiltakene vi skal gjennomføre på best mulig viten om hvordan «verden faktisk er skrudd sammen», fremfor å satse på en eller annen «platonisk/ideell» målsetning som er frikoblet fra realitetene?

    Daniel Dennett har en brukbar metafor:
    «Skyhooks» and «Cranes».
    http://en.wikipedia.org/wiki/Darwin's_Dangerous_Idea

    Cassanders
    Monism is the theory that anything less than everything is nothing.
    S.Gorn’s Compendium of Rarely Used Clichés

  6. Litt av problemet er en overgang fra «bør» til «er». Enhver forsker vet jo at «er» (en beskrivelse av hvordan ting forholder seg) ikke uten videre forteller noe om «bør» (at slik skal tingene helst være). Men overgang den andre veien er jo den virkelige dødssynden for en forsker, nemlig å la sin funn og konklusjon bli farget eller styrt av politikk og ideologi. I kjønnsforskningen (såvel som en del andre fag/områder som f.eks. pedagogikk) har ideologi formet forskning (og undervisning).

    Gamle Max Weber sa noe sånnt: Du skal være forpliktet til sannhet. Du skal ikke drive politikk i auditoriet, og dersom du snakker politikk skal tilhørerne advares. Etc.

  7. Cassanders

    Nå har jo også NRK kjørt i gang en serie med Jentene på Toten, http://www.fpenorge.no/Default.asp?id=986
    og det er ikke lenge siden Viggo Johansen hadde «dybdeintervju» med Claus/Åsa.

    Så vidt jeg har oppfattet har denne gruppen en nokså overbevisende selvmordsstatistikk å slå i bordet med.

    Det skulle vært interessant å høre hva slags arbeidshypoteser og/eller forklaringsmodell Lorentzen & co har for transkjønnede/transseksuelle?

    Cassanders
    In Cod we trust

  8. For å fortsette min kommentar:
    Den norske statsfeminismen har hatt behov for en vitenskap som kan legitimere likestillingsprosjektet, denne vitenskapens oppgave har vært å «bevise» at det ikke er noen medfødte kjønnsforskjeller (bortsett fra innenfor idrett og det reproduktive området). Som agenda er dette like lite vitenskapelig som Hitlers skallemålere, som hadde til å oppdrag å «bevise» enkelte rasers medfødte overlegenhet.

  9. Kvinner har vært litt angstbiterske når det gjelder å erkjenne forskjeller. Den ubevisste tanken bak er nok at en slik erkjennelse går på opplevelsen av egenverdi. De egenskapene som kjennetegner kvinner har jo opp gjennom historien ikke blitt rangert like høyt som menns egenskaper.

    Men nå begynner vi nok å bli så trygge på oss selv at vi våger å se virkeligheten i øynene uten frykt. Jeg mener å huske at på de første intelligensprøvene gjorde menn det best. Prøvene ble da forandret slik at resultatene ble like for menn og kvinner. Dette betyr at strukturen på intelligensen er forskjellig. På noen områder er menn best, og på andre områder skårer kvinner høyest. Vi utfyller hverandre — er forskjellige, men verdien er den samme.

  10. Kanskje feministene burde ha jobbet for å oppvurdere tradisjonelle kvinnejobber, i stedet for å gjøre kvinnene til menn.

    Iveren for å få kvinner inn i tradisjonelle mannsjobber har jo vært en utilsiktet nedvurdering av kvinners tradisjonelle oppgaver (som husarbeid).

  11. Forskjellene i strukturen på intelligensen utviklet i steinalderen gir nok langt mer spennende perspektiver for jenter i moderne tid enn bare å ta vare på huslige sysler. Vår hjerne er utviklet for samarbeid og for å se helheter–tenke mer enn en tanke om gangen. Den moderne utviklingen i samfunnet vil nok i stadig større grad etterspørre slike egenskaper. Samtidig er mennesker fleksible. Menn vil jo ikke ha intellektuelle problemer med å dele oppgavene i hjemmet– det er nok heller slik at de forsøker å gjemme seg bak biologien for å slippe å ta på seg kjedelige rutineoppgaver.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s