Monthly Archives: april 2010

ÅH! Han er så GREI og KUUUUL altså! (Her er årets mest servile intervju)

Det er ikke så ofte Aftenposten er nevnt i denne bloggen. Avisa er moderat og forsiktig midt i mainstream. Meland-bloggen liker medier og kommentatorer som drar på i alle retninger, de som virkelig mener noe og som er så sikre på at de har rett i det de har funnet ut at de kjører tøffe vinkler. Det gjør sjelden Aftenposten, og dermed gjør sjelden noe veldig gøy eller noe veldig feil.

Oppslaget lørdag var de nok stolte av, og med rette, skupet var intervju med Medvedev som kommer til Oslo. Fire sider var satt av og på forsiden sto det at Russlands president snakker om: Oslo-besøket, Barentshavet, 70-tallsrock (det nevner han ikke med et ord), OL og Bjørndalen, terror og korrupsjon.

Men intervjuet er altså så infernalsk kjedelig, jeg leste hele bare fordi Helge Ø tipset meg om det. For her er det mye ufrivillig komikk.

Den russiske presidenten får bable i vei med uendelig lange svar hvor han ikke egentlig sier noe. Journalist Kjell Dragnes er star strucked, og understreker det ved å bruke et arkaisk språk på trykk, med Dem og De gjennom hele intervjuet. I tillegg pøser han på med hedersord om Medvedev. Han er en «habil amatørfotograf», «har sans for humor», «har et meget godt grep om vanskelige, økonomiske, juridiske og politiske forhold» (okei?). Den superflinke presidenten bryr seg heller ikke om at noen vitser med navnet hans på internett, åh, han er SÅ GREEIIIIII altså!

Vi får høre hvor positiv og optimistisk presidenten er til å løse all slags problemer, og hvordan skal de løses? Jo, bare vi er besluttsomme går nok det bra. Og skulle du lure på hva besluttsom er, så får Medvedev definere det og. Her er et av de lange våsesvarene hans, om terrorisme:

– Vi må opptre besluttsomt, hardt, konsekvent og korrekt. Besluttsomt i den forstand at det ikke må være noe nøling, det må ikke være pauser. Man må treffe mottiltak av forskjellig slag, vil jeg understreke. Hardt i dette tilfellet overfor terroristene, bandittunderverdene, overfor dem som gjennom terror forsøker å så frykt og dreper våre mennesker, i Moskva og i Kauskasus. De terroraksjonene De snakker om – takk for deltakende ord- er virkelig et utslag av en ytterst kynisk, gryvekkende bespottelig holdning overfor vår grunnverdi – menneskelivet. Jeg snakker ikke enggang om disse terroristenes motiver, de er like alle andres. Altså, hardt i denne sammenhengen. Konsekvent- hva må man her gjøre? Her må man begeve seg framover. Ikke bare knuse terroristene, men også skape betingelser for at livet i Kauksasus blir mer moderne og akseptabelt for folk, slik at de kan realisere sine ønsker, både materielle og åndelige. Manterielle, det betyr å skaffe seg normal eiendom. Åndelige – dette er hovedskalelig muslimske regioner – slik at de på normalt vis kan kunne utøve islam.

Her får bable videre i dette lange sitatet hvor han altså bare sier at vi skal slå hardt ned på terrorisme.

Hør også på presidentens geniale løsning på å dele Barentshavet med Norge:

–  Det viktigste er at det bør være en løsning som passer begge sider, igjen ikke ved at hver av sidene oppgir sine posisjoner, men at det finnes en mellomløsning som passer begge parter. Det betyr at det må være en pragmatisk løsning, som senere ikke vil bli bestridt av den ene eller andre stat eller en eller annen representant for næringsliv i disse landene. Den må ha legitimitet og være mulig å forsvare juridisk.

No shit.

Det er klart det er vanskelig å få noe interessant ut av presidenten, fem forhåndsklarerte spørsmål var Dragnes ramme. Men å skrive ut intervjuet akkurat slik det er på teip er kanskje ikke løsningen, og det virker dumt med alt skrytet av den utskjelte presidenten som leder (?) et land som beveger seg i negativ retning når det gjelder demokrati. Men kjedelig ble i alle fall litt morsomt.

– For 20 år siden begynte perestrojkaen i Russland. På den tiden…

President Medvedev retter raskt opp feilen som intervjueren har gjort.

– Jeg vil si 25 år, hvis man snakker om Gorbatsjovs perestrojka.

– Ja, det er Gorbatsjovs perestrojka i Sovjetunionen.

Reklamer

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Pressens gullalder

Det er kommet et fembindsverk om norsk presses historie. Jeg har ikke rukket å tuske til meg annet enn et par bind på PDF, og kan ikke skryte av å ha bladd i dem en gang. Men det har andre.

Forrige uke skrev Dag og Tids sjefredaktør Svein Gjerdåker om norsk presses gullalder i lederen sin.

For meg som jobber i Dagbladet var det hyggelig. Han skrev:

Kva har vore Noregs beste avis, ikkje gjennom tidene, men på eit gjeve tidspunkt? Det må verta éin av Dagbladet-epokane – sjølv om kulturradikalismen vart nokså føreseieleg til slutt. Vi går for Dagbladet i 1930-åra med Ragnar Volds utrøyttelege åtvaringar mot fascismen, teikningane til Ragnvald Blix, Gunnar Larsen og Johan Borgens litterære stil og Skavlands tydelege leiarskap. Avisa var antitotalitær – like kritisk mot sovjetkommunismen som nazismen og fascismen, og med ein klar profil mot antisemittismen. Eit tydeleg korrektiv i ei prekær tid.

At Dag og Tid synes ting var bedre før, no shit! Men samtidig er dette litt frustrerende. For slikt gir kjøtt på kølla til de som hele tiden sier at Dagbladet var mye bedre før.  Det er akkurat som dem som påstår de en gang elsket Amerika. De har aldri gjort det. Og det har kanskje ikke de som påsto de var Dagbladet-elskere før heller? Når da, i tilfelle?

Det er nok ikke alle av dem som snakker om mellomkrigstidas gullpenner som har lest Dagbladet på 1930-tallet.

Det har jeg. Og det er mye fint i mikrofilmen, men mye flaut, sett med dagens øyne.

Gunnar Larsen er utpekt som en av Dagbladets gullpenner, særlig for hans artikler om en stor krimgåte i mellomkrigstiden som senere ble både film og bok, «To mistenkelige personer» ble tittelen.

Reportasjeserien er en presseetisk og ortografisk skandale, i alle fall om man sammenligner med 2010-nivå. Jeg forstår at det er urettferdig å anlegge dagens presseetiske standard på ting som er skrevet for 80-år siden, men det viser jo nemlig mitt poeng: Vi er blitt mye bedre.

Dagbladet presterte blant annet i en og samme utgave av en avis å slå opp forskjellige gjerningsmenn. I typografiens glansdager sto navnet på en antatt drapsmann på forsiden.  Inne i samme avis gikk man bort fra det, etter ny samtale med lensmannen «idet vi går i pressen.»

Videre ble folk identifisert uten god grunn til mistanke, med bilder og navn, og etnisitet var helt sentralt. Det var sannsynlig at gjerningsmennene var tatere, samer eller finner, mente avisa. En nordmann kunne det uansett ikke være, det var jo to offentlige tjenestemenn, politifolk, som var drept. Larsen rapporterte om jakt på «de to vilddyr.»

En rekke personer ble raskt arrestert, elleve personer var hentet inn allerede fem dager etter drapet. Men det viste seg igjen og igjen at de virkelige drapsmennene var på frifot. «Mistenkelige» omstreifere ble navngitt i avisene og utpekt som mordere, ikke skyldig i annet enn å se tvilsomme ut. Ørsmå avvik fra datidens konvensjoner, og folk gjorde anskrik, og avisa hang seg på.

I 1952 ble filmen basert på boka forbudt vist av Høyesterett, grunnen var personvern. Den ene drapsmannen fikk gjennomslag for at personvernet var viktigere enn ytringsfriheten. Først på 2000-tallet ble filmen fritt tilgjengelig.

Jeg vet ikke hva pressehistorikerne skriver om dette, men min hypotese er at Dagbladet (og de fleste andre aviser i Norge) aldri har vært bedre enn de er i dag. Antakelig har vi aldri hatt flere ressurser, til tross for nedskjæringer og syt og klag. Aldri tidligere har vi hatt tekniske hjelpemidler som gjør at vi kan skrive innsiktsfulle artikler og grave så fort og effektivt som vi gjør i dag. Aldri tidligere kan man rykke ut så raskt og billig. Vi har elektronisk postjournal, Facebook, Google Scholar.

De som lurer på hva jeg mener, se Alle presidenters menn igjen. Journalistene bruker en dag på å finne et telefonnummer til en amerikansk politiker. Og at de fant dette telefonnummret fremstilles som en av de store, journalistiske bragdene.

Dagbladet  28. august 1926 hadde Dagbladets krimreporter fått ut navnet på en av de mistenkte i saken. Det ble trykket med bilde og fullt navn. De var altså bare mistenkt, alt de hadde var fingeravtrykket hans på en snusdåse på åstedet, men likevel slo Dagbladet fast på førstesiden at svensken Anton Svennson var lennsmannsmorder (og det viste seg senere å stemme).

Larsen beskrev drapene:

Det var begått en udåd av den mest uhyggelige art. En hård kamp hadde funnet sted, jorden var oprevet og marken oversprøitet med blod.

Og jakten på gjerningsmennene:

Det var et menneske som ikke hadde smakt mat på et døgn, som var jaget skadeskutt avsted, uten noget annet enn den kolde sne å stole på – og som nå forfulgtes med blodhunder på liv og død.

Men en gladhistorier i kjølvannet av den brultale ranssaken rapporterte også gullpennen Larsen om.

En pussig historie om et spor som ikke førte til noget, må fortelles. Den tidligere omtalte Hans Juhlin som forleden ble arrestert, er transportert til Hønefoss og avhørt der. Han var også mistenkt for et sykkeltyveri. Da man avhørte ham, fortalte man at man nu visste hvem morderen var. Herover blev Brekke som hadde vært nedfor av nervøsitet så lykkelig at han av bare lettelse vedsto sykkeltyveriet, som han hårdnakket har nektet i tre måneder, ja endog bad om å få dom straks!

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Definisjon av lik konkurranse: Moms på alt annet enn det vi lever av

Meland-bloggen har lite å more seg over nå som Hjernevask og vulkanen dør ut. Men det er da noe. For eksempel dette veldig bra innlegget av Oslo grafiske fagforening i Klassekampen i dag.

Moms på ebøker

Oslo Grafiske Fagforening mener det er vanskelig å sidestille papirbøker og ebøker i spørsmålet om momsfritak. Den viktige rollen bøker på norsk spiller i formidlingen og utviklingen av norsk kultur, og at denne skal være tilgjengelig for flest mulig, har vært argumenter for momsfritak på bøker.

I Norge er det tradisjon for å verne og støtte deler av kulturlivet som vanskelig kan overleve i et reint kommersielt marked. Derfor har vi for eksempel lisensfinansiering av NRK for å sikre en nasjonal tv-produksjon med kvalitet og kassettavgiftsfondet for å sikre inntekter til utøvende kunstnere. På samme måte har ikke det store flertall av titler som blir utgitt i Norge mulighet til å få finansiering kommersielt. For å bøte på dette har vi bla momsfritak og innkjøpsordningen til bibliotekene. Publisering og salg over nettet vil gi helt andre muligheter til å tjene penger på annonsering og lignende, og trenger derfor ikke de tilskudds – og støtteordningene de trykte bøkene behøver.

Oslo Grafiske Fagforening vil heller ikke stikke under en stol at vi er bekymret over alle de arbeidsplassene, håndverket og kunnskapen i bokhandler og biblioteker, i papirindustrien og ved trykkeriene som er truet dersom meget billige ebøker utkonkurrerer de trykte.

I stedet for å jobbe for momsfritak for norske ebøker, burde forleggerne og politikerne på Stortinget arbeide for moms på utenlandske ebøker, slik at vi får lik konkurranse på de forskjellige plattformene.

De skal ha for at de i alle fall sier sannheten nederst her. Men argumentet deres for moms på ebøker – nemlig at man tjener så mye mer på det enn papirbøker – tror jeg ethvert forlag vil riste på hodet av.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

De er altså så søte!

Meland-bloggen gjengir denne ferske pressemeldingen i sin helhet.

Pressemelding fra Rødt 20. april

Askeskyen viser behovet for høyhastighetstog

– Flytrafikk bør ikke være det viktigste trafikkmiddelet mellom de store byene. De store kanselleringene i flytrafikken de siste dagene aktualiserer behovet for fortgang i utbyggingen av høyhastighetstog i Norge, sier Miljøpolitisk talskvinne i Rødt, Elin Volder Rutle.

– Vi har gjort oss alt for avhengig av flytrafikk i Norge. Det skyldes en kombinasjon av manglende vedlikehold og nyinvesteringer i infrastrukturen i bane og en voldsom opptrapping av flytilbudet mellom de store byene. Den mye omtalte askeskyen viser hvor sårbart dette er.

– Vi vet ikke om dette er en enkeltstående hendelse eller om det kan bli normalsituasjonen i flere år fremover. Vi trenger uansett mer stabile alternativer, sier Rutle.

– Det er et trist paradoks at det eneste stedet man kan kjøre fort med tog i Norge er på vei til flyplassen.

For ytterligere kommentar, kontakt Elin Volder Rutle på 99 24 91 88.

Pressebilder til fri bruk på
http://www.flickr.com/photos/roedt/tags/elinvolderrutle/

Det er så mye bra som kommer ut av denne vulkanen! Meland har laget en hel sak om naturkatastrofene som ble til natursuksesser.

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

På teppet På teppet

Klassekampen er i ferd med å bli et menighetsblad for Rødt, det blir mer og mer forutsigbart og kjedelig, sier kritikerne nå om dagen. De mener sjefredaktøren har knelt for AKP ml-kreftene i avisa, og peker på at han ansetter folk fra ytterste venstreside i politikken, mens avisas beste journalist er i ferd med å slutte.

Jaja, dette er ikke min hovedbekymring, jeg håper på en mer parodisk avis i månedene som kommer, det kan bli gøyalt.  Den gamle RU-lederen som har begynt i avisa har jo allerede vist strålende takter.

Det som virkelig bekymrer meg altså, det er På teppet, spalten som gjør narr av utsagn og oppslag i avisene. Denne morospalten pleier å slå til, men nå er den blitt såpass svak at Meland-bloggen vurderer å lage en kritisk spalte som heter På teppet På teppet der vi henger ut svakheter i På teppet. I går skrev På teppet for eksempel:

Overdriver neppe

Vår populære konkurranse Årets understatement fikk en soleklar favoritt i denne ukens Kvinner og Klær. Der er Karl Ove Knausgårds kone Linda intervjuet om samlivet med mannen bak den seks bind lange dramatiserte mimringen Min Kamp.» Han har vanskelig for å være i nået og nyte det», sier Linda. Ja, det er det vel visse ting som tyder på, ja.

På teppet På teppet kommenterer:

It’s just not funny. Alle som har lest Min Kamp lengter etter å vite mer om hvem Linda er og hva hun mener om livet med Knaus, bøkene han har skrevet og uthengingen av henne. Ja, det er faktisk slik at vi til og med vurderer å kjøpe Kvinner og Klær denne uka for å lese hele intervjuet med henne. Og hennes kommentar til det faktum at Karl Ove går og kjeder seg når han er sammen med henne og barna i skogen, ja den er også interessant, for vi lurer jo på om hun oppfatter det slik som vi lesere.

Dom: Dettte nærmer seg Ny tids tabloidtoppen.

7 kommentarer

Filed under Uncategorized

Meland-bloggen gir deg homoerotikk

Meland-konsernet har fine dager. Vi har lest homoerotiske dikt gjendiktet av pater Pollestad. Vi må innrømme at vi ble litt rørt av diktene, som handler om stor lengsel etter den du ikke kan få, om å leve i skjul, men også fyll, fest og erotiske erfaringer.

Det ble bråk da Pollestad ga ut denne boka, akkurat som det ble bråk da han ga ut dagboka si der han forteller om den vakre Reidar og boka Pater Hilarion, som også står for et homoliberalt syn. De er lettrørte når det gjelder homoerotikk i Den katolske kirken. Les hele saken her.

Du kan også nyte coveret på Pollestads gjendiktning.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Forklaringen

3 kommentarer

Filed under Uncategorized