Monthly Archives: juni 2010

Homsefri homofrigjøring

Ikke så rart når man tenker seg om, at de homofile selv ikke var så aktive i de store kampene for homolikestilling. Homofili var straffbart lenge, deretter sykeliggjort.

De hardeste kampene ble utkjempet for mange tiår siden, lenge før frislippet kom, ifølge historiker Peter Edelberg ved Saxo-Instituttet ved Københavns Universitet. Han skriver en doktorgrad om homoseksualitet og prostitusjon 1945 – 76, og er intervjuet i siste Weekendavisen.

Han peker på fjerning av homoseksualitet fra straffeloven i 1930 som den viktigste saken. Det var fra midten av 1800-tallet nye tanker ble tenkt, og det var leger og psykiatere, siden jurister, som ble avgjørende for å oppheve restriksjonene.

I 1967 ble lov om mannlig prostitusjon avskaffet.

I 1973 ble politivedtekten om at menn ikke fikk danse sammen på offentlige steder opphevet.

I 1976 ble det innført lik lavalder for homo- og heteroseksualitet. (pussig)

I 1986 ble lov mot diskriminering pga seksuell orientering innført

I 1989 ble partnerskap innført.

I 2006 tillates kunstig befruktning for lesbiske.

I 2010 innføres adopsjon for homofile.

(alt Danmark)

Den «homoseksuelle» oppsto først på 1860-tallet, da leger og psykiatere begynte å snakke om at dette var noe personer var, altså at de hadde en indre trang som de var født med og som de ikke burde straffes for. Før dette var homoseksualitet handlinger som alle kunne gjøre, og som skulle straffes på lik linje som butikktyveri.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte jurister å arbeide med avkriminalisering. Homofile var syke, seksuelle mongoloide, og skulle ikke straffes. Det kunne være aktuelt å kurere tilstanden, blant annet med kastrering (særlig menn som forgrep seg på unger).  På dette tidspunktet holder de homofile selv lav profil, kun med noen få eksempler på aktivisme internasjonalt.

– Det er i de akademiske miljøene det agiteres for legalisering, og det er her det tar konkret form, sier forskeren.

Forbundet av 1948 har i 1950-årene et par tusen medlemmer, noen henges ut offentlig for å melde seg inn. Sjefen for sedelighetspolitiet i København Jens Jersild setter inn sine onanipatruljer og slår ned på mannlig prostitusjon i byen. Mannlig prostitusjon har et stor omfang blant menn mellom 14 og 23 år viser domfellesene. Jersild uttrykker imidlertid at de homofile som finner jevnalderene partnere skal få leve i fred og respekt. Han tror på forførelsesteorien, som går ut på at menn kan bli homofile om de utsettes for homoerfaringer i tidlige år.  Denne forhatte politisjefen som i dansk homobevegelse er fremholdt som satan selv, får en oppreisning. Edelberg mener han først og fremst var ute etter de pedofile, og at hans innsats medførte en disiplinering av den homfile subkulturen. Under ham ble de uspiselige elementene luket ut og homofile kunne bli respektable samfunnsborgere.

På 1960 blir det et kulturradikalt standpunkt å støtte de homofile. Nå oppstår den første homoaktivismen i Danmark.

– Faktisk er det først på dette relativt sene tidspunktet at de homofile selv for alvor kommer inn i kampen mot diskriminering, sier forfatteren.

Hvor Agnes Bolsø passer inn her? Hun hadde muligens likt seg i tiden før 1860, før det fantes noe begrep som betegnet homoseksualitet. Et stort minus den gangen var at penetrering mellom menn var straffbart.

Advertisements

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Vuvuzela: Kremen av afrikansk kultur

Retoriker Kjell Terje Ringdal og kulturforsker Sigurd Ohrem skriver i innlegget Lyden av Afrika i Aftenposten i dag om Vuvuzelaen. De synes det er helt utrolig at flere har gått inn for forbud av instrumentet.

– Det finnes knapt grenser for hva slags gemene egenskaper og undergravende effekter et enstemming hylekor av fotballpatrioter og konkurrerende utstyrsprodusenter har tilskrevet dette ur-etniske, afrikanske instrumentet, skriver de.

Og det blir bedre:

– For det fantatiske skjer altså. Det som på utsiden må fortone seg som et nyimperialistisk anslag mot kremen av afrikansk kultur: Det reises forslag om totalforbud. Gamle kolonimakter som England leder an i kritikken.

Forskerne mener forslaget er like hårreisende (?) som å foreslå lovforbud mot norske kubjeller og 17. mai-tuter.  Det er den hvite mann som kommer med sitt mediemonopol og piper om primitivisme. For instrumentet er egentlig basert på tradisjonelle Kudu-horn som har dype røtter i afrikansk historie. I afrikanske landsbyer blåser de i disse for å samle folk til møte.

– Gud nåde den svarte mann som skal ødelegge vår fest med sin primitive og simple støy.

Hvorfor ler Meland-bloggen av dette?

Vel, vi tror forslaget om forbud ville ha kommet uavhengig om de som blåser i instrumentene er svarte eller ikke. Å konkludre med at kritikk av instrumentet EGENTLIG betyr at folk mener  sørafrikanerne er primitive, hvor kommer det fra? Kritikken mot Vuvuzelaen er da heller ikke ny og selvsagt ikke «kolonialistisk».  For øvrig er ikke instrumentet forbudt, det er bare noen som har foreslått det.

Om kubjeller og 17.mai-tuter hadde blitt plagsomt støyende hadde jeg likt at utstyret ble forkastet.

Det er nok riktig at alle ting vi blåser i, både dagens 17.mai-tuter og vuvuzelaen, har urgamle forløpere, for vi mennesker har blåst i ulike lurer i uminnelige tider. Men hvor ur-ur er egentlig dette instrumentet?  Ifølge Aftenposten:

Vuvuzelaene ble vanlig i Sør-Afrika i 1990-årene, men vi så ikke mange av dem på tribunen da sørafrikanerne arrangerte Afrikamesterskapet i 1996 og var tilbake i internasjonal idrett for første gang etter apartheidregimets fall.

På begynnelsen var vuvuzelaene av tinn, og først i 2001 startet masseproduksjonen av plastversjonen trompetene sørafrikanerne elsker.

Ringdal og Ohrem har nok gjort litt selektiv research på norsk Wikipedia, for de har klippet inn denne setningen ordrett herfra «Et gammelt sørafrikansk ordtak sier at «bavianen kan drepes med masse støy», og under det siste kvarteret av en kamp blåser supporterne frenetisk i vuvuzelaene for å forsøke å «drepe» motstanderne.»

Men de har ikke brydd seg om den andre informasjonen på den samme Wiki-siden, den om at Kudu-horn-arven (hva nå det egentlig skulle ha å si for saken), er omstridt.

Det er SouthAfrica.info som skriver at:
“The ancestor of the vuvuzela is said to be the kudu horn – ixilongo in isiXhosa, mhalamhala in Tshivenda – blown to summon African villagers to meetings. Later versions were made of tin.”

This is, of course, bullshit, skriver for eksempel Blatant og boogieblast.co.za som lager blåseinstrumentet:  “The first prototype was from America and changed somewhat for more comfortable blowing and effectiveness. We have researched the history of the Vuvuzela, and follows a trail back to a women’s Chinese basketball team.”

Den markedsføres selvsagt som «the original sound of South-Africa.» Et av selskapene som begynte å masseprodusere instrumentet tjener også penger på å selge ørepropper.

Flere har nok laget lignende blåseinstrumenter, og nå kriger de om penger. En av de som påstår å være opphavsmann til Vuvuzelaen forteller at hans prototype i aluminium ble forbudt av sørafrikanske myndigheter, som mente det kunne brukes som drapsvåpen. En menighet påstår de var først ute, i 1910 laget de den i tre, og nå går de til rettssak mot produsentene for å få historien anerkjent.

Kanskje de burde hørt på Lars Nyre? Medieviteren sa denne uka at Hjernevask har vist at det er lurt av forskere å holde avstand til media og journalister.

Og her den slående likheten mellom Vuvuzela og Kudu-horn:

Noen har selvsagt også laget Kuduzelaen nå:

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Murdochprosjektet er igang

I Spania mistet verdens største spanskspråklige avis El Pais for sju år siden katastrofalt mange lesere da de la innholdet sitt bak en betalingsmur. Hovedkonkurrenten El Mundo fordoblet trafikken på nett, mens El Pais halverte sin. Annonseinntektene forsvant, og i 2005 ga El pais opp og åpnet nettsidene sine igjen. Men El Mundo hadde passert dem, og slik er det fortsatt, fem år etter. El Mundo er Spanias største nettavis, og de har lesere i mange andre spansktalende land i tillegg. El Pais hadde antakelig vært ledende i dag om de ikke stengte avisa i 2003.

Nå er Murdoch igang med Times Online i England. Betalingsløsningen er ikke innført ennå, men siden midten av måneden har de hatt tvungen registrering for å lese avisa. Trafikken har som ventet falt, og det mye.

Vi har kikket litt på tallene i Alexa. Mens leserne er i fritt fall for Times Online, har Telegraph og Guardian har økt kraftig. Times online har gått fra å være verdens 456.  største avis, til å ligge nede på 1706. plass. Markedsandelen har ifølge Hitwise falt fra 4,37 prosent 22. mai til 2,67 prosent 19. juni.

Når betaling innføres skal leserne betale 1 pund for en dag, eller 2 pund for en uke. Det blir spennende å se hvor mye mer trafikken går ned da. Det ser ut til at avisen fortsetter med eget innhold produsert for web, de har en del multimediainnhold. Jeg lurer på hvordan det er å være nettjournalist i avisa nå, plutselig lager du innhold for bare halvparten så mange lesere.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Voldtatte sommervikarer

Det er sommertid og mediene lager mer barne- og kosetv enn vanlig. Når det skjer så lite som nå kan det å stille kritiske spørsmål ødelegge hele saker. Men Meland-bloggen begynner bare å produsere ytterligere spørsmål når  forholdene ikke bringes på det rene. Hør bare her:

TV2 rapporterer om en 90-år gammel kvinne som tror hun har «fått sommervikarjobb» på et gamlehjem i Oslo, hun bretter servietter og skjenker kaffe. TV2 spør betimelig ikke om lønn eller hvor mye hun jobber. Slemme folk som meg ser en frisk og rask dame som kan skjenke kaffe og brette servietter og som har det hyggelig sammen med andre på gamlehjemmets dagsenter. Selvsagt har hun ikke fått sommerjobb der.

NRK prøver å dikte opp den årlige voldtekstbølgen i Syden. De har intervjuet en 19-åring som ble voldtatt av en tyrker på ferie. Han spurte henne ettersigende om hun ble med ham på en liten spasertur slik at de kunne snakke sammen alene.  Så snart de ble alene voldtok han henne. Det pussige er at dette mønsteret gjentok seg hver dag i en uke, mens jenta altså var på ferietur sammen med familien. Jenta har sikkert lidd i denne saken, men siden NRK ikke stiller de riktige spørsmålene tenker slemminger som meg at det dreier seg om at mor og far ble sure da de oppdaget at dattera hadde innledet et forhold til en lokal mann.

Også har vi selvsagt rusutvalgets rapport, ved Stoltenberg, hvor media intervjuer rusmisbrukere som «ønsker seg et A4»-liv, åttetilfirejobb, månedskort på trikken, hund, å fylle ut selvangivelsen og sende postkort. Selvsagt gjør de ikke det. Det er jo dette som skremmer dem mest av alt. De begynte med dop fordi de ikke ville ha et vanlig liv. Eller? Bukowski drømte om en toroms, Jerry Lee Lewis, Charlie Parker, Brian Ferry, Burroughs og Jim Morrison det samme, barnevogn og oboskåk  sto i hodet på dem hele tida mens de eskalerte misbruket.

I 1947 ga Harry «The Hipster» Gibson ut låta «Who Put the Benzedrine in Mrs. Murphy’s Ovaltine». Han håpet nok å tjene nok penger til å kjøpe en forstadsvilla.  Johnny Thunders and the Heartbreakers, som bare godtok junkies i bandet, håpet egentlig på å henge opp tøy på snor og sette et nytt kull på cockerspanielen.  Courtney Love, også, alt hun ville var å ha en krydderhage: – Om det finnes en tid hvor folk burde ta dop så er det når de er gravide. For det suger, sier hun.

Må huske å spørre Nini om dette.

Les mer.

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Et skudd og du er hekta?

Hver agurktid kommer forslaget om heroinutdeling opp igjen. Men nå er det alvor, det kan gå gjennom, Stoltenberg har levert sin innstilling hvor han anbefaler utdeling til de aller sykeste. Meland-bloggen har ikke så veldig mye imot det, men lurer på om det egentlig vil virke. Forskningen fra utlandet tyder på at det ikke har vært særlig vellykket.

Det er mange myter om avhengighet og narkotika som spres i mediene nå om dagen. Er avhengighet en sykdom, for eksempel? Ikke ifølge rusforskeren jeg har intervjuet i Dagbladet.no.

Norges mest kjente stoffbruker, Ninni Stoltenberg, har fortalt Dagbladets Magasinet om hvordan hun begynte med heroin:

Det begynte en kveld på Lorry. Jeg var i slutten av 20-åra, hadde bak meg et nesten fullført jusstudium, og hadde god jobb som produksjonssekretær i NRK. Rusforbruket mitt besto av drikking til fest. Denne kvelden satt det noen narkomane på bordet ved siden av. De begynte å slåss og ut av lomma til den ene falt det en liten pose med pulver i. Jeg plukket den opp og tok den med meg hjem. Akkurat da hadde jeg litt personlige problemer – jeg følte jeg trengte et friminutt og visste mye om dette. Det skulle bare bli den ene gangen, sier hun ironisk. – Jeg klarte meg veldig godt, uforskammet lenge. På jobb var jeg den eneste som var fresh og uthvilt mandag morgen. Men så ble helgene mer og mer ovale. En morgen oppdaget jeg at jeg måtte ha heroin som medisin for å komme meg på jobb. Så måtte jeg ha det for å være på jobb. Til slutt hadde jeg nesten ikke tid til å være på jobb. Å ha fulltidsjobb ved siden av ble rimelig slitsomt. Å være narkoman er en 48-timer-i-døgnet-jobb.

Selv om sympatien for Stoltenberg er stor, smiler nok mange behandlere og fagfolk litt av en fortelling som til de grader sammenfaller med narkomytologien. En suksessrik kvinne som bare drikker en gang i blant, begynner med harde stoffer fordi en slumsete narkoman mister sin surt ervervede dop ut av lomma ved nabobordet. Kom brukerutstyret med i posen den narkomane mistet?

Mange har i alle fall å skremme oss til å tro at vi blir hekta etter første møte.

I 1971 ble Go ask Alice, dagboka til en narkoman tenåringsjente gitt ut i bokform. Jentas navn ble ikke kjent på bokomslaget, det var skrevet av en anonym tenåring som døde av en overdose marihuana og LSD på slutten av 60-tallet. Senere ble det klart at selvbiografien er falsk. Boka var rettet mot tenåringsjenter og skulle vise hvordan engangserfaring med narkotika, selvfølgelig smuglet oppi den uskyldige tenåringens colaglass, la et liv i ruiner. Boka er lest av millioner, og havnet paradoksalt nok blant de 25 bøkene øverst på lista over dem konservative grupper krevde fjernet fra offentlige bibliotek i USA, fordi den handler om sex og dop. Alice er langt fra den eneste eller første som forteller og advarer ungdom om at man kan bli avhengig av narkotika etter første drag, snort eller skudd.   

Himmel og helvete, heter en norsk spillefilm fra 1969, der den hasjrøykende Lillebjørn Nilsen i plettfri ribbestrikket og kritthvit ullgenser kaster seg fra fjerde etasje i syndens by København og møter dopdøden kort etter å ha avlagt den klassiske replikken ”Jeg slår deg så du blir både gul og blå”. Det var en hasjpipe som førte til at Arne og søsteren Eva ble lurt inn i kriminalitet og sex og til slutt gikk til grunne.

Konklusjonen er ganske klar fra vitenskapsfolket: Engangs bruk av narkotika fører ikke til avhengighet, like lite som et glass øl eller en sigarett gjør det. Samtidig går noen brukere raskt fra en sigarett til 20 om dagen, andre fra en joint til daglig hasjrøyking. Andre får ingen lyst til å gjenta eksperimentet, mens igjen andre bruker stimulantene sporadisk eller periodisk gjennom mange år.

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

Venezuela

Også kalt Venecuba eller Cubazuela for tiden, siden landet importerer sikkerhetseksperter fra landet med 60 års erfaring med å overvåke befolkningen sin. Hvilken vei går det? Chavez fengsler vennene sine, og er det et demokrati lenger da? Les mer i saken i Dagbladet.no.

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ikke akkurat Norske Intelligenz-Seddeler

Også et bilde fra Frankrike! Er det PR-mullaene fra karikaturstriden som har blandet seg igjen?

Meland-bloggens favorittrettelse evva er fortsatt denne fra DN:
22.09.2004

Ved en glipp kom DN i skade for å trykke et bilde av Peter Hermanruds kone, Anne, i stedet for Hermanrud selv på forsiden av tirsdagens avis. DN beklager feilen.

Her er DNs beste rettelser.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized