Korrespondent med startvansker – Reisebrev fra Oslo

image

Meland Medias korrespondent har nylig flyttet til Oslo, og skriver om Norge .  Dette er utkastet til  hennes første reisebrev fra storbyen.

Hallå fra Oschlo! Ja, nå begynner vi å komme inn i storbysjargogen her, det er ikke oss det står på. Noe av problemet er at beboerne her i Oslo insisterer på å bare snakke oslosk, de kan vel ikke annet.

Ja, jeg hadde nok kanskje forestilt meg en varmere velkomst til Oslo. Skjønt jeg skal ikke klage. Været har vært upåklagelig. Stort sett sol hele tiden, skiftende bris, lav luftfuktighet, faktisk en del perlemorskyer, la meg også nevne opphold,  solgangsbris, yr utsatte steder  og temperaturer som vipper pluss/minus 20.67  grader. Det er jammen godt at leiligheten vi leier er utstyrt med aircondition. Men det vil nok interessere deg at jeg kan fortelle at jeg har problemer med å skru på apparaturen. Det er så mange knotter og typisk norske knapper på tingesten. Slik sett er det mye mer praktisk å gjøre det slik jeg kommer fra. Der er det iskaldt og regn hele tiden.

(obs! Hvor mange sekundermeter vind var det, få med mer om været, folk elsker været, finn inspirasjon her for eksempel.)

Nede i underetasjen i leiligheten vår har vi en praktisk bod hvor vi kan oppbevare ting som ikke trenger å stå fremme hele tiden, ja her har vi alt fra vinterklær, kofferter som står tomme i påvente av at de trengs på en tur, ekstra lyspærer i tilfelle noen av lyspærene som er i bruk går og en del garn og strikkepinner. Det kan være praktisk å ha i tilfelle vi skal bøte noe.

(XXX kan vi få inn litt mer tekst og detaljer her, omtrent som her?)

Heldigvis har vi fått en nabo som er fra Oslo, en av disse sjeldne eksemplarene av arten som er hjelpsomheten selv, Ove. Her om dagen hjalp han meg med skru opp postkasseskiltet mitt på den gamle, grå postkassa til venstre i gangen utenfor hovedutgangsdøren min (brannsikret). Ove klødde seg litt på haken før han lyste opp. Det jeg ikke visste var at de har noen spesielle norske skrujern i Oslo, det kalles stjerneskrujern, kunne Ove fortelle. Jeg forsøkte å forklare ham at kubein var best, men det viste seg at han klarte det med oslo-redskapet også.

(XXX få inn noen flere detaljer om fargekoden på postkassen og dørmatta her!)

Men den samme hjelpsomheten kan vi ikke si å ha erfart med telefonselskapene i Oslo.  De stoler kun på sine helt egne registre! En mager oslojævel overbeviste meg om at jeg måtte ha noe han kalte trådløst internett for å sende hjem saker til redaksjonen. Han tilbød meg en 16 Megabit-linje med hastighet inn/ut 19200/864, samt 200 tv-kanaler i en og samme pakke.

Ja. jeg må innrømme jeg ble lurt av den slanke medarbeideren som på typisk oslovis nektet å selge meg det jeg ba om, nemlig en Integrated Services Digital Network (ISDN)-tilknytning, eller aller helst et modem knyttet til fastlinjen så vi slipper å ringe så mye riks.

Jeg takket til slutt ja og ventet på å få det hele installert. Men neheiiei, den gang ei. Man kan bli varm rundt øra av mindre.  Å få folk sendt til Holmenkollen klarer oslofolket, men å få en korrespondent på nett – ja, se det var sannelig ikke lett å løse.

(få inn noe mer om sendeproblemene dine her, hvor mange ganger datamaskinen bryter sammen per dag og hvor sint du blir da)

Bilene her i Oslo kjører for nærme fortauet. Det er derfor man ofte punkterer her i byen og at jeg ikke klarer å skifte dekk.  Det er ikke meg det er noe galt med, det er  utstyret i Oslo-bilene som er så dårlig.

(få inn litt flere detaljer her, hva som helst, korrespondentbrevet må helst være på over 45 000 tegn.)

Åh, husket jeg å nevne det? Den håndskrevne lappen hjemmefra om at jeg kan å kjøre bil gjelder ikke i Oslo. Her ses det på omtrent som et førerkort i Legoland. Jeg må søke på nytt ja.

(skriv gjerne noe her om hvordan det blir å kjøre på tofeltsvei)

Vi synes vi hadde opplevd nok på noen få dager, men prøvelsene var ikke over. Jaggu måtte jeg ikke dekke noen pågående saker også, det er mye mas her, politikerne krangler om noen master, men det er mulig jeg kan slippe unna det, da saken handler om sentrum-periferi.

(ja, fin start, dra på nå så har du en sak snart)

Oppdatert: Flere har sendt inn reaksjoner på dette leserbrevet andre steder, blant annet en korrespondent i NRK som har vært en viktig inspirasjonskilde for Meland:

NRKGELIUS @astridmeland Morsomt blogginnlegg! Det er jo glitrende at et korrespondentbrev kan inspirere til så mye kreativitet. Du overgår jo alle, du

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

6 responses to “Korrespondent med startvansker – Reisebrev fra Oslo

  1. Svein

    Jeg kjørte inn til Oslo en gang med Amazonen, og jaggu måtte jeg følge med i høyrespeilet også!

  2. KirstiB

    Hahahahahahahaha.
    Jeg har også irritert meg over Gelius korrespondentbrev. Du tar ham på kornet!

  3. Ikke si noe galt om Gelius, han har en fint stigende formkurve. Sist lørdag møtte han ikke en eneste overvektig negerkjerring – kanskje han har flyttet til et penere strøk??

  4. kjell

    Hvem er burugla på bildet?

  5. Det er Konsern Sjefen i Meland Media, som er ganske oppgitt over Oslo, FOR Å SI DET MILDT!

  6. Latter

    «Hvem er burugla på bildet?»

    Hehe! Ubetalelig!

    Det du ser kjell er det sure og totalitære ansiktet til norsk presse.

    Ordnung muss sein! Venstre om, ett-to-ett-to… or else…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s