Monthly Archives: november 2010

Jeg leser

Nynorsk-VG og Nynorsk-Dagbladet.

Mållagets viralforsøk, terningkast 2. Kjedelig.

Reklamer

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

En Niagarafoss av ideer

For et par uker siden blafret jeg gjennom Johan Galtung og Arne Treholts nye bok som handler om at de to begge er forfulgte genier.  I boka sier Galtung at boka til Treholt «Alene (1984) er for meg bedre litteratur enn Paa gjengrodde stier.»

Jeg visste jo alt da at dette var over toppen (vi snakker Everes/K2/Lothse – til sammen), men til min store glede har noen med utdannelse og erfaring tatt seg tid til å lese skikkelig. I DN i dag står Ane Farsethaas anmeldelse på trykk. Hun har kommet opp med en alternativ tittel på boka:  «Foreningen for gjensidig beundring».

Jeg klipper litt, siden denne frekke teksten ikke er på nett noe sted:

At Galtung beskriver seg selv som «en Niagarafoss av ideer» og krever en offisiell unnskyldning fra staten Norge før han vil gjøre landet den ære å bli gravlagt her, skrives lett på kontoen for professorens grandiose selvforståelse.  Verre er det at den skråsikre selvforherligelsen smitter over på hovedpersonen.  Galtung unnser seg for eksempel ikke å sammenligne Arne Treholts litterære meritter med Knut Hamsuns – en sammenligning som faller ut til Treholts fordel. Treholt takker uten motforestillinger og kvitterer med å rose Galtungs «glitrende gode» analyser. Han ser det tydeligvis ikke selv. Men det er egentlig et karakterdrap på vennen Galtung begår med dette selvgratulerende festskriftet.

Farsethås mener alle som har blitt skeptisk til Treholtdommen denne høsten med denne boka trygt kan vende tilbake til den gjengse oppfatning av Treholt-vennene som naive venstreideologer.



5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Slik blir du festens midtpunkt: Kle deg som en tulling

Fantastisk sak i VG i dag om at du kan ta den helt ut i år på julebord. «Det kan være befriende å få vise en annen side ved seg selv på julebordet», skriver avisa, som har illustrert saken med bilder av folk som ser koko ut (beklager dårlig illustrasjon, min HTC var uten Desire i dag). Det må forresten påpekes av «nude» kan være vakkert i år. Husk en runde med selvbruningskrem. Og strømpebukse.

Jeg skjønner fortsatt ikke at det kan eksistere en egen nisje for lettlestaviser i Norge. Subsidiene her må granskes.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Varslere og Wikileaks

Hva er så brilliant med Wikileaks egentlig?

Jeg er skeptisk til denne forgrunnsfiguren, Assange, selvsagt helt uten å ha satt meg inn i saken. Men det lille jeg har blafret forbi får meg til å tenke på ham som paranoid, mulig konspirasjonsteoretiker.

Jeg er ikke opprørt eller motstander av nettstedets aktivitet, men er det ikke dette journalister har gjort alltid (ofte bedre?).  Om jeg skulle lekket noe digert ville jeg vel følt meg tryggere i hendene i Guardian eller NY Times, enn i denne organisasjonen som tilsynelatende har store interne problemer. De etablerte avisene kan selvsagt legge ut lekkasjene på en nettside og leie inn programmerere som sørget for at det hele ble søkbart og kvalitetssikret, om det var viktig. Jeg forstår egentlig ikke alt hva Wikileaks har brakt oss, det er slik journalistikken alltid fungert. Nå har vi Wikileaks også, bare uten de etiske refleksjonene, regelverket og lange erfaringene som finnes i en redaksjon.

Det høres kjedelig ut, men det innebærer ansvar å forvalte et slikt materiale. Selv Wikileaks erkjenner det, og de fjerner informasjon som kan skade liv og helse.

Wikileaks kan kanskje være nyttig fordi de kan hjelpe «varslere» (før kalt «kilder»,  men vi er i 2010, kommån! å være sulten heter å «slite med lavt blodsukker) med å spre informasjon uten mediers vurderinger. Redaksjoner vil alltid vurdere om de synes stoffet er viktig nok eller om de har penger og krefter til å slåss mot advokater, som redaksjonene mange ganger har gjort når de har publisert hemmeligstemplet materiale.

Men redaksjonene (og blogger) er fortsatt helt nødvendige for å spre informasjonen Wikileaks lekker. Det er vel få som leser stoffet direkte ute på Wikileaks, til det er det for stort.  Dermed vil hensynet til advokater og motstand være tungveiende, selv om det kanskje kan hjelpe noe at lekkasjen kan bli kjent av flere via Wikileaks.

Nå er det FBI/CIA/Bilderbergergruppen/USA sine (velg det som passer)  bakvaskelseskampanje mot Assagne jeg har slukt i denne saken, vil noen sikkert mene. Denne voldtektssaken også videre. Og man skal virkelig ikke se bort fra at noen ganske proffe, tja, PR-byråer er innleid. Men jeg har ikke tid til å undersøke mer, tror fordommene mine tangerer virkeligheten her.  Tar jeg feil? Hva er kult med Wikileaks?

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Den kuperte halen

I de siste månedene har Meland Gruppen jobbet mye med nyheter på papir. Anaologt og usexy, men jobben må gjøres i det store forskningsprosjektet livet er. Og det høstes interessante erfaringer. Om hva da? Jo, mest av alt hvor, eh, analogt det er. Som alle Gruppens fire lesere kan se,  går dette utover Melandbloggen. Saker legges ikke ut på nettet en gang, det blir ingen lenkeutveksling, diskusjon og langlivethet, jeg kaller dette forretningskonseptet Den kuperte halen (i motsetning til Den lange halen, altså)

Menmenmen, alt dette er nok grunnlag for en helt egen mediehusrapport fra Meland Gruppen, det kommer jeg tilbake til. Akkurat nå fikk vi tid til å legge ut noe overskuddsresørsj på internett igjen. Og det var bare det vi ville rapportere om, før vi går tilbake til klisjeene, blyet og lagerfrakkene. Her er Spion-Norge.

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Forsker finner ny terrorhypotese i terapi

Jessica Stern (52), en av verdens fremste terrorforskere, blant annet forfatter av boka Terror in the Name of God: Why Religious Militants Kill (2004) hvor hun intervjuet 70 – 80 terrorister, har gått i terapi. I sommer skrev Clintons sikkerhetsrådsmedarbeider i Washington Post om hvorfor terrorisme fascinerer henne: På grunn av terror i hennes egen fortid.

Nå har Weekendavisen intervjuet henne (ikke på nett), og her forteller hun mer om voldtekten av henne (15) og søsteren, som aldri ble tatt alvorlig av politiet, og ikke særlig alvorlig av faren deres heller. Hun har kommet med en ny bok, Denial, hvor hun fremsetter en ny hypotese som hun ber forskerkolleger gå videre på. Mens hun tidligere har fortalt studentene på Hardvard at hun mener terror vokser frem i sivilisasjoner som blir ydmyket, i militariserte samfunn med mange unge menn som føler seg fremmedgjorte, mener hun nå det hele kan dreie seg om:

Voldtekt.

Hun understreker at dette er en hypotese, men hun orker ikke selv undersøke mer.  Stern forklarer hvordan det foregår seksuelle overgrepå på gutter på koreanskolene i Pakistan, utenfor offentlighetens kjennskap. Og det skjer også i Afghanistan, særlig på torsdagene, som hviskende omtales som man-loving-day (de har vel engelskkyndige voldtektsmenn, da, ellers så har danskene dette fra artikkelen i NY Times), fordi gjerningsmannen kan få forlatelse under fredagsbønnen dagen etterpå.

»Jeg har vidst om dette i mange år, men jeg knyttede ikke tingene sammen,« siger Jessica Stern til Weekendavisen.

Meland-bloggen syntes dette med voldtekt var interessant. Men så leste vi videre.

Boka som har kommet nå er en personlig erindingsbok, hun har i arbeidet med boka funnet ut at hun lider av posttraumatisk stressyndrom som følge av voldtekten, og det har også gått opp for henne hvor sterk følelsen av skam er hos voldtektsoffer. For noen går frustrasjonene over i vold mot andre i form av terror. Selv drømmer hun også om å drepe voldtektsmannen sin og psykiateren som avfeide ham som ufarlig.

Hun forteller hvordan hun selv gikk til ekstreme situasjoner, blant annet i huler i terroristland, for å intervjue terrorister. Alt dette, har hun skjønt nå, var drevet av voldtekten og hennes ønske om å forstå onde menn og onde gjerninger. Det posttraumatiske stresset gjorde at hun ble hard, tiltrukket av fare.

Stern forteller at hun har hatt god hjelp av medisin. Weekendavisens intervjuer slår i et spørsmål til Stern fast at terrorister er mer voldtatte enn andre når han spør Kan du øjne paralleller mellem terrorister, din voldtægtsmand og dig selv? Der er jo oplevelsen af seksuel ydmygelse til fælles.

(Hun ut i arbeidet med boka at hennes egen voldtekstmann også han var voldtektsoffer).

Stern svarer da at hun kan forstå hvor sinnet kommer fra hos terroristene (dette med at de er mer voldtatt er tilsynelatende ikke lenger en hypotese) og at hun har sympati med dem, selv om hun fordømmer handlingene.

For å si det med programleder Bright Jensen i Bokstavlig Stalt: –  Hva er dette for slags vissvass?

 

10 kommentarer

Filed under Uncategorized