Forsker finner ny terrorhypotese i terapi

Jessica Stern (52), en av verdens fremste terrorforskere, blant annet forfatter av boka Terror in the Name of God: Why Religious Militants Kill (2004) hvor hun intervjuet 70 – 80 terrorister, har gått i terapi. I sommer skrev Clintons sikkerhetsrådsmedarbeider i Washington Post om hvorfor terrorisme fascinerer henne: På grunn av terror i hennes egen fortid.

Nå har Weekendavisen intervjuet henne (ikke på nett), og her forteller hun mer om voldtekten av henne (15) og søsteren, som aldri ble tatt alvorlig av politiet, og ikke særlig alvorlig av faren deres heller. Hun har kommet med en ny bok, Denial, hvor hun fremsetter en ny hypotese som hun ber forskerkolleger gå videre på. Mens hun tidligere har fortalt studentene på Hardvard at hun mener terror vokser frem i sivilisasjoner som blir ydmyket, i militariserte samfunn med mange unge menn som føler seg fremmedgjorte, mener hun nå det hele kan dreie seg om:

Voldtekt.

Hun understreker at dette er en hypotese, men hun orker ikke selv undersøke mer.  Stern forklarer hvordan det foregår seksuelle overgrepå på gutter på koreanskolene i Pakistan, utenfor offentlighetens kjennskap. Og det skjer også i Afghanistan, særlig på torsdagene, som hviskende omtales som man-loving-day (de har vel engelskkyndige voldtektsmenn, da, ellers så har danskene dette fra artikkelen i NY Times), fordi gjerningsmannen kan få forlatelse under fredagsbønnen dagen etterpå.

»Jeg har vidst om dette i mange år, men jeg knyttede ikke tingene sammen,« siger Jessica Stern til Weekendavisen.

Meland-bloggen syntes dette med voldtekt var interessant. Men så leste vi videre.

Boka som har kommet nå er en personlig erindingsbok, hun har i arbeidet med boka funnet ut at hun lider av posttraumatisk stressyndrom som følge av voldtekten, og det har også gått opp for henne hvor sterk følelsen av skam er hos voldtektsoffer. For noen går frustrasjonene over i vold mot andre i form av terror. Selv drømmer hun også om å drepe voldtektsmannen sin og psykiateren som avfeide ham som ufarlig.

Hun forteller hvordan hun selv gikk til ekstreme situasjoner, blant annet i huler i terroristland, for å intervjue terrorister. Alt dette, har hun skjønt nå, var drevet av voldtekten og hennes ønske om å forstå onde menn og onde gjerninger. Det posttraumatiske stresset gjorde at hun ble hard, tiltrukket av fare.

Stern forteller at hun har hatt god hjelp av medisin. Weekendavisens intervjuer slår i et spørsmål til Stern fast at terrorister er mer voldtatte enn andre når han spør Kan du øjne paralleller mellem terrorister, din voldtægtsmand og dig selv? Der er jo oplevelsen af seksuel ydmygelse til fælles.

(Hun ut i arbeidet med boka at hennes egen voldtekstmann også han var voldtektsoffer).

Stern svarer da at hun kan forstå hvor sinnet kommer fra hos terroristene (dette med at de er mer voldtatt er tilsynelatende ikke lenger en hypotese) og at hun har sympati med dem, selv om hun fordømmer handlingene.

For å si det med programleder Bright Jensen i Bokstavlig Stalt: –  Hva er dette for slags vissvass?

 

10 kommentarer

Filed under Uncategorized

10 responses to “Forsker finner ny terrorhypotese i terapi

  1. Som hypotese er det ikke så dumt, egentlig.
    Det blir et spørsmål om prioritering av forskingsområder.
    Dette var èn stemme. Kanskje noen plukker den opp i en annen sammenheng, og finner via en annen vinkel mer om bakgrunnen til medlemene av det vi ofte kaller ekstremistiske organisasjoner, og at de finner flere fellestrekk enn at de har vokst opp i Gaza for eksempel.
    For det er jo ikke uvanlig at barn som opplever vold og overgrep i heimen utvikler samme oppførsel mot sine barn. At voldsmønsteret gjentar seg i neste generasjon. Man gjør det fordi det var slik man lærte å løse konflikter.

    For å ta et lokalt eksempel. NRK Brennpunkt hadde i går om Altaaksjonen, og intervjuet noen av lederne den gang. Er det noen som har forsket på hvordan den norske undertrykkingen av samene, hvordan den virket inn på deres vilje til å utføre sabotasje mot det norske samfunnet? Om det var mønstre/oppfatninger som var innlært gjennom generasjoner. Samene er et fredelig folk, men vi har Kautokeino-opprøret og Alta-aksjonen som forteller at selv et fredelig folk kan ty til ekstreme virkemidler.
    Trekker vi det ned på individnivå, kan man stille spørsmål om det har vært fysiske overgrep som har skapt traumer som vedkommende har bearbeidet ved å bruke vold mot gjerningspersonen eller en stedfortreder.
    Vi skal ikke kaste Freud ut av vinduet, men ta med oss at opplevelser i barndommen skaper mennesket på godt og vondt.

  2. Voldtekt er terrorisme? Har terrorisme-begrepet ingen grense?

  3. Voldtekt er terrorisme. Jfr Wikipedia «Terrorisme, terrorangrep eller terroraksjon, blir vanligvis forstått som angrep (vold, trusler og lignende traumatiserende handlinger) rettet mot den sivile befolkning for å oppnå frykt hos befolkningen og reaksjoner fra denne befolkningens politiske ledelse.»
    Er bare å erstatte flertallsendelsene så har du voldtekt.
    http://no.wikipedia.org/wiki/Terrorisme

  4. Tusen takk for den siste linken i innlegget ditt, Astrid. Jeg lo så kraftig at jeg fikk tårer i øynene. Det gjør godt å le.

  5. Det kan godt hende at voldtekstoffer er overrepresentert blant selvmordsbombere, men da må man vel forsøke å sjekke det, og ikke lage en vissjivossji teori ut fra din egen følelse av hat mot gjerningsmannen etter at du selv har blitt voldtatt. Om det er mye voldtekter på koranskoler – meget interessant i seg selv – må man vel regne med at mange blir voldtatt, og de fleste blir vel ikke selvmordsbombere? Uansett, det rareste med denne boka virker å være at forfatteren mener hennes egne personlige erfaringer med voldtekt i en forstad i USA kan tilby noe interessant i terrorforskningen.

  6. Selvbiografier er gjerne egenterapi

  7. Bernt

    Såvidt jeg husker var det innslag av denne typen personalisering->generalisering i «hjernevask»-debatten. Dette kan være tricky, og det krever et robust, kritisk og ikke minst _ærlig_ fagmiljø for å kvalitetssikre de som forsker på noe som er så personlig for dem. Jeg mener ikke på noen måte at man ikke skal forske på det man brenner for, men det krever god kvalitetssikring.

  8. Even Smedsrud

    Dette var et kjedelig innlegg, Astrid. Snart på tide at du skriver noe om hvor kjedelig du synes Dagsavisen er.

  9. Jeg synes det er en interessant problemstilling, men det nytter selvsagt ikke å trekke konklusjoner før etter grundig forskning.
    Det er uansett verdt å merke seg hvor voldelige superreligiøse grupper er når det gjelder seksuallivet. Lederne skal ha total makt også over denne delen av personligheten. Guttene på koranskolene tvinges til å stille seg selv til disposisjon, og kvinner piskes og drepes hvis de ikke innordner seg. Jo mer moralske mennesker påberoper seg å være, jo mer brutale er de.
    Hypotesen om at guttene voldtas for å rydde ut all menneskelighet i dem slik at de blir mer effektive terrorister,høres ikke urimelig ut.

  10. Brigt Hope

    Den marokkanske antropologen Abdellah Hammoudi har skrevet mer generelt om vold- og maktutøvelse som i denne sammenheng kanskje kan være av interesse: Master and Disciple: The Cultural Foundations of Moroccan Authoritarianism. Han opererer der med et maktmønster han finner i sufi-brorskap, hvor nettopp seksuell underkastelse av unge gutter har vært en side ved denne relasjonen. Du har åpenbart et poeng Astrid når du påpeker at mange voldtatte gutter ikke blir terrorister, men at dette gjerne kan inngå i et undersøkelse som er noe breiere enn bare terrorister er det jo ingen ting i veien for.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s