Ok gutter, skuta er tilbake i riktig kurs. Vi klarte det! Stø kurs fremover

Og, derr! Stoppeklokka stoppet på 13 dager og 2 timer og 46 sekunder, så var Dagens Næringsliv back on track.

I to uker nå har de vært i villrede, siv-økene fra NHH i DNs redaksjon. De har raspet seg opp på mansjettknappene, den franske manikyren er for lengst ødelagt av neglebitingen og på skipsparketten har man kunnet se de svarte gamasjemerkene bre seg. 

Det har vært 14% nedgang i sykefraværet fra i fjor til i år!

Det meldte NAV 21. september.

Det kunne bare ikke stemme.  Ingen karensdager eller andre «økonomiske incentiv» var innført.

Det måtte være en ekstraordinær forklaring. Norge blir jo bare sykere og sykere! DN.no skrev i fjor høst serien Et sykt land i høst. Det går snart ikke lenger, står det der. Kunne det være:

Svineinfluensa?

Nei?

Et ekstraordinært utbrudd av harepest i fjor?

ME?

Vaksine mot HPV?

Alle steiner er snudd i jakten på å avdekke at det faktisk ikke er andre tiltak enn «økonomiske incentiver» som hjelper («FASITEN»), og at nedgangen egentlig ikke var gode nyheter.

I dag har de funnet svaret. Lovlig sent, vil vi legge til. Dagens leder starter slik:

Den norske arbeidsstokken var mindre syk andre kvartal i år enn andre kvartal i fjor. Nå prøver Hanne Bjurstrøm å ta æren for det gode resultatet, men forklaringene spriker.

Forklaringen, ifølge DN, er ikke graderte sykemeldinger, som Bjurstrøm mener. It’s the economy, stupid. Det er fortsatt «økonomiske incentiv» som er årsaken, selv om det ikke er innført noen slike incentiver siden i fjor høst. For:

Hvis debatt om sykefraværet alene er nok til å få flere til å gå på jobb, må vi kunne vente at selv små økonomiske incentiver vil bidra med det samme.

Dessuten ahr arbeidsledigheten har økt, og en forsker har endelig sagt seg villig til å skrive en kronikk om prekambrium- nyheten om at høy arbeidsledighet fører til nedgang i sykefravær.

Blazerens passform er tilbake, gullknappene er nypusset og skuta er manøvrert tilbake i fast lei. DN konkluderer med at dette viser at «økonomiske incentiver» er det som hjelper, og at «de som blir hjemme fra jobb må få mindre i lønningsposen».

Det sykeste her er vel at skipsfarten brukte så lang tid på å få skuta tilbake i kurs. Det burde være  enkelt å få noen til å skrive om den velkjente sammenhengen mellom arbeidsledighet og sykefravær allerede dagen etter at den gode (evt dårlige) sykefraværsnyheten kom.

Melandbloggen PRESISERER at vi ikke er imot «økonomiske incentiver»,  men vi synes likevel både DN og Rowan Atkinson er søte som konservative:

I like curry , but now that we’ve got the recipie, is there really any need for them to stay? Conservatives understands these problemes, you see.

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ikke noe naken Meland på Twitter

Etter en del sakshandsaming har vi nå bestemt oss. Konsern Sjefen kommer ikke til å stille opp naken på Twitter. Grunnen er usikkerheten knyttet til om Twitter-nakenhet fra Meland vil anses som frigjørende eller kjønnsfascistisk. Er Konsern Sjefen tynn nok, tykk nok? Dette er hårfint, så vi seifer og sier nei.

Men mange andre gjør det, samt i boka Bra damer, som er foranledningen til alt dette nakeneriet  i løssalgspressen (til tross for at det er mange damer med klær på i coffe table-boka). Bok og utstilling må lanseres, jobb må gjøres, klær må av. Med i boka er 25 kjendisdamer, blant annet nakenfortropp Helle Vaagland (som fikk hovedoppslaget i VG med sitt nakentwitterbildet). Naken nr 2, 3, 4 og 5 er folk som Hedda Kise, Agnes Kittelsen, Linn Skåber og Henriette Steenstrup, hun viser puppen og fikk også oppslag i VG.

VG meldte på lørdag: «Kjendiskvinner stiller opp nakne for kvinnekampen».

– Man blir så lei av at damekroppen er så seksualisert. Kvinner kommer alltid inn i skyggen av kroppen, sier Henriette Steenstrup til VG.

De på desken i VG hadde garrantet lættis da de laget dette oppslaget. Jeg ler jeg også, om man er lei seksualisering, hvorfor ikke beholde klærne på?

Nakendamene forteller at de kjemper imot andre nakendamer:

– Det som er underlig med denne trenden, er at man må være veldig tynn, ha trent utrolig mye og brukt mye penger på fettsuging for å være nettopp det, sa Vaagland til Dagbladet etter at hun dro ned strømpebuksa.  Hun kalte seg «udigg og udeilig» på bildet.

Helle Vaagland viser hvordan ekte kvinnfolk ser ut når vi nærmer oss 40. Og fy flate så flotte vi er! skriver Elisabeth Skarsbø Moen.

Nemlignemlig.

Men? Det dreier seg vel fortsatt faktisk om ganske maddafakkin deilige kulturelite-kjendiser?  Som er 3,2 kilo tyngre enn Marianne Aulie, mener jeg?

Henne liker de ikke, det er sikkert. Men hva liker de?

Det nye kvinneidealet de setter opp er nesten like trangt som det de kritiserer.

Disse damene har – uten å ville det antakelig – laget et nytt normativt kvinneideal nært opp til modellidealet.  Hva synes alle andre damer som virkelig ville jublet om de var som Helle Vaagland som 40-åringer? Ser de hennes bilde som en seier fordi hun sier hun har bilringer når hun krøker seg sammen?

Den nye normen er sirka BMI på 22.3. Det er dumt å være for tynn, men det er nok ikke bra å være for tjukk heller. Her er fasiten fra Anne Lindmo:

– Jeg er møkk lei Marianne Aulies evinnelige trutmunn og rumpeballer og samtidens dyrkelse av damer som klarer å bevare konfirmantkroppen helt inn i menopausen. Jeg elsker Helle, hun har sansen for et bra stunt og jeg digger humoren, særlig i den vrengte strømpebuksen i knehøyde, sier Anne Lindmo til VG.

Det er fint med færre anorektiske damer i damebladene og slikt. Men er det å kle seg naken på forsiden av avisene en stor seier? Jeg klarer i alle fall ikke å la være å fnise høyt når Steenstrup snakker om «å kle av seg mot seksualisering av kvinnekroppen».

Det er muligens litt urettferdig å henge alle uttalelser på et stort de, sammen med Bra Damer-folka. Det er ikke sikkert de alle står for alt som er blitt sagt. Bra Damer-bakdame forklarer på Kampanje hva prosjektet egentlig dreier seg om:

Noe av formålet med bildene i prosjekt Bra Damer har vært å vise noen andre kvinnebilder enn de glatte, upersonlige, flate variantene vi er vant til fra reklame og media. Vi er så lei! Det er en kjedelig estetikk, som fjerner personlighet og levd liv fra menneskene. Derfor har vi tatt bilder som viser at kvinner har porer, rynker, strekkmerker – simpelthen dybde. Også kjendiskvinner. Flere av bildene i boka kan virke utfordrende på vår forståelse av både hva som er «skjønt» og hva som er «kvinnelig», og det gjør dem til noe langt mer enn portretter av kjente kvinner . De er blitt innspill i den stadig pågående debatten om kvinnerollens mange ansikter.

Akkurat.

PS. Konsern Sjefen er egentlig bare fornærmet fordi hun er ganske sikker på at hun er bittelitt tjukkere enn Vaagland. Fram til nå tenkte hun at hun var bra nok. Dette er en hevn mot kulturfeministene som tvang henne på Fedon.

10 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ah, dette forklarer alt

Motefolkene som jeg lurte på hvorfor ser så bortkomne ut i går, de ER bortkomne.  Det er ikke bare en sexypose de har. Dagens moteoppslag i VG kan illustrere. Til deres forsvar kan vi si at de fikk en vanskelig oppgave. Hvordan skriver man egentlig drag-make up?

Senere ble dette rettet. Til drag-macup. (vi rakk ikke skjermdump). Nå står det drag-makeup. Også har vi fra samme moteseksjon:

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Eh, 4 opphøyd i andre sier du? Har ikke peil!

image

Meland media har tidligere kost seg med ukrainsk fototradisjon, hvor det er et viktig poeng å stille seg opp i sexypose foran kirker og slikt. Men hva om folk fra månen, eller Ukraina for den del, kommer til oss og leser motebladene våre? Hva er appellerende med vi-ser-ut-som-vi-ikke-klarer-å-løse-denne-algebraoppgaven-blikket?

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Konsern Sjefen med dagens knefall for islamister

Meland media sprer islamistmøkka si i rikspressen. Sharia neste!

(les særlig kommentarfeltet)

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Jeg jobber hardt på grunn av gavene jeg har fått

image

Idag mottok Meland Konsernets Konsern Sjef gaver som hun ikke har tenkt å oppgi til Melands register for økonomiske bindinger. – Det er opp til Konsern Sjefens samvittighet å oppgi om hun har fått disse gavene eller ikke, samma det, sier Eva Joly i en kommentar.

Gavene var maskeringsteip, Walters mandler, Kvikklunsj, sprit, et kanadisk flagg, alt donert fra Meland Medias teknologiredaktør.

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

«Alle normale folk vet det var nettet»

H.C. Hansen som jobbet i Dagbladet i 18 år, har skrevet en kommentar om den nye Dagbladet-boka i BT. Jeg likte den.

Dagbladet.no kom på nett i 1995.  Dagbladet papir hadde sin opplagstopp i 1995.  Siden har det gått nedover.

Der har du forklaringen på opplagsnedgangen. Det er jo ikke nødvendig å analysere så vanvittig, bortsett kanskje fra å ta med det med den vanskelige nummer-to-posisjonen i avismarkedet. Det som må forklares er fall i markedsandel i forhold til VG. Og da kan man kanskje snakke om uklare strategier, dårlig bedriftskultur, mellomlederfyll og alt slikt. Men I N T E R N E T, altså er en mye mye større, bedre og vektigere forklaring.

Det betyr jo ikke likevel at opplaget til Dagbladet ville vært dobbelt så stort om vi ikke gikk på nett i 1995. Det er det bare noen få dinosaurer som mener. Og de tar feil.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dagens pressemelding

Noen ganger lurer vi på om pressemeldingene vi mottar er spøk. Dette er dagens:

Grieghallen den 11. september kl 11.30 fremføres Strikkekonsert av Victoria Brännström. Dette er et av årets Utenforprosjekt ved Hordaland kunstsenter.

I samarbeid med Bergen Husflidslag har kunstneren skapt en performance som fremføres under Amatørkulturdagen på Grieghallen. Verket som skapes er et eksperimentelt lydarbeid, samtidig som det er en feministisk handling, da ca 40 kvinner strikker med strikkepinner med mikrofoner mens de sitter i en orkesterlignende formasjon.

Brännström har de siste årene konsentrert seg om å undersøke ulike former for hierarkier, og blant annet sett nærmere på hvilken status tradisjonelt kvinnelige oppgaver og håndarbeid har i dag. Hun har også benyttet seg av kvinneseparatistiske metoder for i prosessen med arbeidene å understreke den tematikken hun tar for seg til enhver tid. Det er også tilfellet for prosessen med prosjektet Strikkekonsert.

For tradisjonelle håndverk står produktet i like stor fokus som for moderne produksjon, men assosiasjonene til prosessen som leder mot resultatet for håndverk og håndarbeid peker i helt andre retninger enn resultatorientering. Tiden arbeidet tar, drivkraften man må ha for å nå målet, lyst og minner er sterke assosiasjoner som hentes fram i denne performancen.

Halldis Rønning vil fungere som dirigent for Strikkekonsert. Kulturviter Ingrid Birce Müftüoḡlu vil være tilstede under performancen og skrive en tekst basert på opplevelsen som senere publiseres på www.kunstsenter.no.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Det sprer seg!

Per Egil Hegge skrev om sjino og skjede for et par år siden i Aftenposten. Han mente nok at ungdommens talemåte er horribel, men landet på at vi nok bare må godta at ungdommen sier sjino, det er da tross alt sjelden det blir misforståelser av slikt. Han skisserte at en mulig misforståelse kunne bli sammenblanding av sykkelkjede og skjede, men mente at konteksten nok vil gjøre det klart hvilken skjede det er snakk om.  Nå er situasjonen blitt mer alvorlig. Skjeden er kommet inn i skriftspråket på feil steder. Stavanger Aftenblad i dag kommer i en matoppskrift:

Hell litt marmelade på et kaldt fat. Dra skjeden gjennom. Hvis den ikke flyter sammen, er marmeladen klar.

Vi gleder oss til å se rettelsen.

Flere rettelser kan du lese her.

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Kjøp Mao-brillene!

Konsern Sjefen er fryktelig forutsigbar og har skrevet en sak om Jan Myrdals syn på Kambodsja. Unnskyld, Det demokratiske Kampuchea.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Satser på retro-teknologi

Mens Meland Media jobber med en utgave på balloptikon, driver Mediebedriftenes landsforening for tiden med et stort prosjekt for å lage en løsning for norske e-aviser. De sier i dagens DN og i dagens KK (ikke på nett, versjon av DN hos Kampanje), at de allerede klargjør stoff fra flere norske papiraviser for lesebrett, og at mer skal komme.

Higlights: (trommevirvel)

* De tar utgangspunkt i papiravisen og dekomponerer den til PFD-artikler.

* Prosjektet er forsinket etter at lesebrett-leverandøren de satset på gikk konkurs.

* MBL har ikke skjønt at konkursen tyder på at forretningsideen er feil, og har gravd fram et nytt leserbrett i svarthvitt uten touchskjerm, Hanlin V60. De legger til at de har fått med seg iPad og at de skal teste det også, men holder seg likevel til de opprinnelige prosjektplanene som jo ble laget før iPaden kom.

* En forsker ved Universitetet i Stavanger skal hjelpe til å rekruttere testlesere som får disse lesebrettene: – Det er jo mange som liker sort-hvitt-bilder – de har et eget grafisk uttrykk som i seg selv kan virke attraktivt, sier forskeren til DN.

– Vi tror betalingsviljen kanskje er litt større når du går på de litt dumme brettene, som Kindle og Hanlin. Her  bestiller du bare produktet og åpner det ferdig, istedet for å ha gratistilbud og søkemuligheter like i nærheten som på iPad, sier MBLs prosjektleder Mikal Rohde, tidligere Sesam-sjef.

* To av deltakerne i prosjektet, VG og Ap, har alt sagt at de vil lage iPad-versjon heller.  Men det er viktig at vi blir enig om én versjon for alle aviser i dette prosjektet OG at vi er åpne for det meste.

* Allerede ved utgangen av året håper de å ha klar en konklusjon om den videre strategien.

Prosjektet finansieres av MBL, Kulturdepartementet, Aftenposten, A-pressen, Budstikka, DN, Edda, Hjemmet Mortensen, Polaris, Nationen og Vårt land.

(nå bare ler og ler og ler jeg )

Ok, jeg skal samle meg: Det eneste håpet for dette prosjektet er at det blir så forsinket at når den videre strategien skal legges, har MBL skjønt at det eneste fornuftige er å legge ned prosjektet.

Blant årsakene til at dette ikke går bra er at få ønsker å kjøpe PDF-utgaver av norske aviser som de like gjerne kan kjøpe på papir. Papir er fortsatt en kul teknologi, det ser det ut som mange glemmer stadig.

De som vil kjøpe PDF-aviser foretrekker nok ellers å få avisene i farger.

Avisene har solgt elektroniske PDF-aviser i 15 år i Norge,  det er bare noen Rolf Hansen-junkies i Spania som kjøper dem. Det blir kanskje flere som kjøper PFD-avis om de tilrettelegges for lesebrett, smartphone eller iPad, men det er nok ikke så mange.

Jeg vet ikke om noen vellykkede eksempeler på statiske e-aviser så langt, altså aviser som ikke benytter nettets muligheter. Dette betyr altså at man kjøper en avis med gamle nyheter som ikke oppdateres og som konkurrerer med alle nettavisene som finnes et klikk unna på alle fornuftige leserbrett. De internasjonale avisene som har kommet som e-avis basert på papir, så langt, har til og med video og andre multimediafunksoner (og farger så klart). Jeg har ikke stor tro på at slike utgaver av norske aviser blir en suksess heller, men det er en annen sak.

Det er neppe noe generelt stort marked for disse svarthvittleserbrettene, annet enn for svært svært nerdete bokelskere som ikke vil forstyrres av internett. Her er det forresten, det leserbrettet MBL satser på:

Oppdatert: DT er allerede i gang, og deres sjefredaktør Geir Arne Bore blogger om nyvinningen. Han er nøktern rundt inntjeningsmulighetene og snakker mest om iPad.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Korrespondent med startvansker – Reisebrev fra Oslo

image

Meland Medias korrespondent har nylig flyttet til Oslo, og skriver om Norge .  Dette er utkastet til  hennes første reisebrev fra storbyen.

Hallå fra Oschlo! Ja, nå begynner vi å komme inn i storbysjargogen her, det er ikke oss det står på. Noe av problemet er at beboerne her i Oslo insisterer på å bare snakke oslosk, de kan vel ikke annet.

Ja, jeg hadde nok kanskje forestilt meg en varmere velkomst til Oslo. Skjønt jeg skal ikke klage. Været har vært upåklagelig. Stort sett sol hele tiden, skiftende bris, lav luftfuktighet, faktisk en del perlemorskyer, la meg også nevne opphold,  solgangsbris, yr utsatte steder  og temperaturer som vipper pluss/minus 20.67  grader. Det er jammen godt at leiligheten vi leier er utstyrt med aircondition. Men det vil nok interessere deg at jeg kan fortelle at jeg har problemer med å skru på apparaturen. Det er så mange knotter og typisk norske knapper på tingesten. Slik sett er det mye mer praktisk å gjøre det slik jeg kommer fra. Der er det iskaldt og regn hele tiden.

(obs! Hvor mange sekundermeter vind var det, få med mer om været, folk elsker været, finn inspirasjon her for eksempel.)

Nede i underetasjen i leiligheten vår har vi en praktisk bod hvor vi kan oppbevare ting som ikke trenger å stå fremme hele tiden, ja her har vi alt fra vinterklær, kofferter som står tomme i påvente av at de trengs på en tur, ekstra lyspærer i tilfelle noen av lyspærene som er i bruk går og en del garn og strikkepinner. Det kan være praktisk å ha i tilfelle vi skal bøte noe.

(XXX kan vi få inn litt mer tekst og detaljer her, omtrent som her?)

Heldigvis har vi fått en nabo som er fra Oslo, en av disse sjeldne eksemplarene av arten som er hjelpsomheten selv, Ove. Her om dagen hjalp han meg med skru opp postkasseskiltet mitt på den gamle, grå postkassa til venstre i gangen utenfor hovedutgangsdøren min (brannsikret). Ove klødde seg litt på haken før han lyste opp. Det jeg ikke visste var at de har noen spesielle norske skrujern i Oslo, det kalles stjerneskrujern, kunne Ove fortelle. Jeg forsøkte å forklare ham at kubein var best, men det viste seg at han klarte det med oslo-redskapet også.

(XXX få inn noen flere detaljer om fargekoden på postkassen og dørmatta her!)

Men den samme hjelpsomheten kan vi ikke si å ha erfart med telefonselskapene i Oslo.  De stoler kun på sine helt egne registre! En mager oslojævel overbeviste meg om at jeg måtte ha noe han kalte trådløst internett for å sende hjem saker til redaksjonen. Han tilbød meg en 16 Megabit-linje med hastighet inn/ut 19200/864, samt 200 tv-kanaler i en og samme pakke.

Ja. jeg må innrømme jeg ble lurt av den slanke medarbeideren som på typisk oslovis nektet å selge meg det jeg ba om, nemlig en Integrated Services Digital Network (ISDN)-tilknytning, eller aller helst et modem knyttet til fastlinjen så vi slipper å ringe så mye riks.

Jeg takket til slutt ja og ventet på å få det hele installert. Men neheiiei, den gang ei. Man kan bli varm rundt øra av mindre.  Å få folk sendt til Holmenkollen klarer oslofolket, men å få en korrespondent på nett – ja, se det var sannelig ikke lett å løse.

(få inn noe mer om sendeproblemene dine her, hvor mange ganger datamaskinen bryter sammen per dag og hvor sint du blir da)

Bilene her i Oslo kjører for nærme fortauet. Det er derfor man ofte punkterer her i byen og at jeg ikke klarer å skifte dekk.  Det er ikke meg det er noe galt med, det er  utstyret i Oslo-bilene som er så dårlig.

(få inn litt flere detaljer her, hva som helst, korrespondentbrevet må helst være på over 45 000 tegn.)

Åh, husket jeg å nevne det? Den håndskrevne lappen hjemmefra om at jeg kan å kjøre bil gjelder ikke i Oslo. Her ses det på omtrent som et førerkort i Legoland. Jeg må søke på nytt ja.

(skriv gjerne noe her om hvordan det blir å kjøre på tofeltsvei)

Vi synes vi hadde opplevd nok på noen få dager, men prøvelsene var ikke over. Jaggu måtte jeg ikke dekke noen pågående saker også, det er mye mas her, politikerne krangler om noen master, men det er mulig jeg kan slippe unna det, da saken handler om sentrum-periferi.

(ja, fin start, dra på nå så har du en sak snart)

Oppdatert: Flere har sendt inn reaksjoner på dette leserbrevet andre steder, blant annet en korrespondent i NRK som har vært en viktig inspirasjonskilde for Meland:

NRKGELIUS @astridmeland Morsomt blogginnlegg! Det er jo glitrende at et korrespondentbrev kan inspirere til så mye kreativitet. Du overgår jo alle, du

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Rettelse

image

Vet du on flere artige? Send dem inn i kommentarfeltet!

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Fytterakkern, tabloid ass!

Burde ikke en bok som kritiserer Dagbladets lettbente journalistikk og tabloide oppslagspolitikk hett Drøfting som innspill til helhetlig analyse om om tap av markedsandeler i Oslo-avisen Dagbladet 1994 – 2010, kan forsvunne mulighetsrom gjenskapes?, og ikke Sex, drap og dårlig ledelse ?

Snøft. Kan ikke stole på noen av disse tabloid-horene.

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

Slik kan en sak bli til

Det begynte 12. mars i år. På Facebook la jeg ut en lenke om at svenskene anerkjenner folkemordet på armenerne.

Mine Facebook-venner begynte å diskutere hva som blir det neste folkemordet som anerkjennes. Det er mange å velge i, stort sett alle kriger med noe futt i kan gå for folkemord.

Ivar Dale, kaukasusnerd i Helsingforskomiteen, skrev i debatten:

Tsjerkesserne fortjener også en tjangs, det er en stor bevegelse for det – men verre siden såpass få har hørt om dem. Logisk nok.

De hadde jeg aldri hørt om, og det jeg aldri har hørt om er artig. Jeg skrev:

Astrid Meland Aldri hørt om! Hvem er det? Det begynner å bli mange i Kaukasus som krever folkemordanerkjennelse. Alle, kanskje nesten? Til og med tyrkerne.

Senere meldte flere seg på i debatten, til og med en folkemordnerd. Jeg fikk det jeg trengte.

I sommer dro jeg på ferietur rundt Svartehavet og stakk innom det noen fortsatt kaller Tjerkessia. Her bidro nye hjelpere. Min leksikon-venn Jens A. Risnæs var med på turen og fortalte meg om tjerkesserne som en gang hadde bodd i de byene vi reiste til i Abkhazia og i Russland. I tillegg leste jeg den nye boka Let our fame be great av Oliver Bullogh, som anbefales for alle som er interessert i Kaukasus. Også ble det en sak, seks måneder etter at Ivar fortalte meg om tjerkesserne for første gang.

Her er’n.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized