Tag Archives: aftenposten

Vuvuzela: Kremen av afrikansk kultur

Retoriker Kjell Terje Ringdal og kulturforsker Sigurd Ohrem skriver i innlegget Lyden av Afrika i Aftenposten i dag om Vuvuzelaen. De synes det er helt utrolig at flere har gått inn for forbud av instrumentet.

– Det finnes knapt grenser for hva slags gemene egenskaper og undergravende effekter et enstemming hylekor av fotballpatrioter og konkurrerende utstyrsprodusenter har tilskrevet dette ur-etniske, afrikanske instrumentet, skriver de.

Og det blir bedre:

– For det fantatiske skjer altså. Det som på utsiden må fortone seg som et nyimperialistisk anslag mot kremen av afrikansk kultur: Det reises forslag om totalforbud. Gamle kolonimakter som England leder an i kritikken.

Forskerne mener forslaget er like hårreisende (?) som å foreslå lovforbud mot norske kubjeller og 17. mai-tuter.  Det er den hvite mann som kommer med sitt mediemonopol og piper om primitivisme. For instrumentet er egentlig basert på tradisjonelle Kudu-horn som har dype røtter i afrikansk historie. I afrikanske landsbyer blåser de i disse for å samle folk til møte.

– Gud nåde den svarte mann som skal ødelegge vår fest med sin primitive og simple støy.

Hvorfor ler Meland-bloggen av dette?

Vel, vi tror forslaget om forbud ville ha kommet uavhengig om de som blåser i instrumentene er svarte eller ikke. Å konkludre med at kritikk av instrumentet EGENTLIG betyr at folk mener  sørafrikanerne er primitive, hvor kommer det fra? Kritikken mot Vuvuzelaen er da heller ikke ny og selvsagt ikke «kolonialistisk».  For øvrig er ikke instrumentet forbudt, det er bare noen som har foreslått det.

Om kubjeller og 17.mai-tuter hadde blitt plagsomt støyende hadde jeg likt at utstyret ble forkastet.

Det er nok riktig at alle ting vi blåser i, både dagens 17.mai-tuter og vuvuzelaen, har urgamle forløpere, for vi mennesker har blåst i ulike lurer i uminnelige tider. Men hvor ur-ur er egentlig dette instrumentet?  Ifølge Aftenposten:

Vuvuzelaene ble vanlig i Sør-Afrika i 1990-årene, men vi så ikke mange av dem på tribunen da sørafrikanerne arrangerte Afrikamesterskapet i 1996 og var tilbake i internasjonal idrett for første gang etter apartheidregimets fall.

På begynnelsen var vuvuzelaene av tinn, og først i 2001 startet masseproduksjonen av plastversjonen trompetene sørafrikanerne elsker.

Ringdal og Ohrem har nok gjort litt selektiv research på norsk Wikipedia, for de har klippet inn denne setningen ordrett herfra «Et gammelt sørafrikansk ordtak sier at «bavianen kan drepes med masse støy», og under det siste kvarteret av en kamp blåser supporterne frenetisk i vuvuzelaene for å forsøke å «drepe» motstanderne.»

Men de har ikke brydd seg om den andre informasjonen på den samme Wiki-siden, den om at Kudu-horn-arven (hva nå det egentlig skulle ha å si for saken), er omstridt.

Det er SouthAfrica.info som skriver at:
“The ancestor of the vuvuzela is said to be the kudu horn – ixilongo in isiXhosa, mhalamhala in Tshivenda – blown to summon African villagers to meetings. Later versions were made of tin.”

This is, of course, bullshit, skriver for eksempel Blatant og boogieblast.co.za som lager blåseinstrumentet:  “The first prototype was from America and changed somewhat for more comfortable blowing and effectiveness. We have researched the history of the Vuvuzela, and follows a trail back to a women’s Chinese basketball team.”

Den markedsføres selvsagt som «the original sound of South-Africa.» Et av selskapene som begynte å masseprodusere instrumentet tjener også penger på å selge ørepropper.

Flere har nok laget lignende blåseinstrumenter, og nå kriger de om penger. En av de som påstår å være opphavsmann til Vuvuzelaen forteller at hans prototype i aluminium ble forbudt av sørafrikanske myndigheter, som mente det kunne brukes som drapsvåpen. En menighet påstår de var først ute, i 1910 laget de den i tre, og nå går de til rettssak mot produsentene for å få historien anerkjent.

Kanskje de burde hørt på Lars Nyre? Medieviteren sa denne uka at Hjernevask har vist at det er lurt av forskere å holde avstand til media og journalister.

Og her den slående likheten mellom Vuvuzela og Kudu-horn:

Noen har selvsagt også laget Kuduzelaen nå:

Advertisements

1 kommentar

Filed under Uncategorized

ÅH! Han er så GREI og KUUUUL altså! (Her er årets mest servile intervju)

Det er ikke så ofte Aftenposten er nevnt i denne bloggen. Avisa er moderat og forsiktig midt i mainstream. Meland-bloggen liker medier og kommentatorer som drar på i alle retninger, de som virkelig mener noe og som er så sikre på at de har rett i det de har funnet ut at de kjører tøffe vinkler. Det gjør sjelden Aftenposten, og dermed gjør sjelden noe veldig gøy eller noe veldig feil.

Oppslaget lørdag var de nok stolte av, og med rette, skupet var intervju med Medvedev som kommer til Oslo. Fire sider var satt av og på forsiden sto det at Russlands president snakker om: Oslo-besøket, Barentshavet, 70-tallsrock (det nevner han ikke med et ord), OL og Bjørndalen, terror og korrupsjon.

Men intervjuet er altså så infernalsk kjedelig, jeg leste hele bare fordi Helge Ø tipset meg om det. For her er det mye ufrivillig komikk.

Den russiske presidenten får bable i vei med uendelig lange svar hvor han ikke egentlig sier noe. Journalist Kjell Dragnes er star strucked, og understreker det ved å bruke et arkaisk språk på trykk, med Dem og De gjennom hele intervjuet. I tillegg pøser han på med hedersord om Medvedev. Han er en «habil amatørfotograf», «har sans for humor», «har et meget godt grep om vanskelige, økonomiske, juridiske og politiske forhold» (okei?). Den superflinke presidenten bryr seg heller ikke om at noen vitser med navnet hans på internett, åh, han er SÅ GREEIIIIII altså!

Vi får høre hvor positiv og optimistisk presidenten er til å løse all slags problemer, og hvordan skal de løses? Jo, bare vi er besluttsomme går nok det bra. Og skulle du lure på hva besluttsom er, så får Medvedev definere det og. Her er et av de lange våsesvarene hans, om terrorisme:

– Vi må opptre besluttsomt, hardt, konsekvent og korrekt. Besluttsomt i den forstand at det ikke må være noe nøling, det må ikke være pauser. Man må treffe mottiltak av forskjellig slag, vil jeg understreke. Hardt i dette tilfellet overfor terroristene, bandittunderverdene, overfor dem som gjennom terror forsøker å så frykt og dreper våre mennesker, i Moskva og i Kauskasus. De terroraksjonene De snakker om – takk for deltakende ord- er virkelig et utslag av en ytterst kynisk, gryvekkende bespottelig holdning overfor vår grunnverdi – menneskelivet. Jeg snakker ikke enggang om disse terroristenes motiver, de er like alle andres. Altså, hardt i denne sammenhengen. Konsekvent- hva må man her gjøre? Her må man begeve seg framover. Ikke bare knuse terroristene, men også skape betingelser for at livet i Kauksasus blir mer moderne og akseptabelt for folk, slik at de kan realisere sine ønsker, både materielle og åndelige. Manterielle, det betyr å skaffe seg normal eiendom. Åndelige – dette er hovedskalelig muslimske regioner – slik at de på normalt vis kan kunne utøve islam.

Her får bable videre i dette lange sitatet hvor han altså bare sier at vi skal slå hardt ned på terrorisme.

Hør også på presidentens geniale løsning på å dele Barentshavet med Norge:

–  Det viktigste er at det bør være en løsning som passer begge sider, igjen ikke ved at hver av sidene oppgir sine posisjoner, men at det finnes en mellomløsning som passer begge parter. Det betyr at det må være en pragmatisk løsning, som senere ikke vil bli bestridt av den ene eller andre stat eller en eller annen representant for næringsliv i disse landene. Den må ha legitimitet og være mulig å forsvare juridisk.

No shit.

Det er klart det er vanskelig å få noe interessant ut av presidenten, fem forhåndsklarerte spørsmål var Dragnes ramme. Men å skrive ut intervjuet akkurat slik det er på teip er kanskje ikke løsningen, og det virker dumt med alt skrytet av den utskjelte presidenten som leder (?) et land som beveger seg i negativ retning når det gjelder demokrati. Men kjedelig ble i alle fall litt morsomt.

– For 20 år siden begynte perestrojkaen i Russland. På den tiden…

President Medvedev retter raskt opp feilen som intervjueren har gjort.

– Jeg vil si 25 år, hvis man snakker om Gorbatsjovs perestrojka.

– Ja, det er Gorbatsjovs perestrojka i Sovjetunionen.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Forskere diskutere de helt store spørsmålene i margen

Fabelaktig debatt i Aftenposten i det siste. Forskerne er opptatt av hvorfor noen sivilisasjoner er mer fremskutte enn andre, og hvorfor muslimske land henger etter. Morsomt nok har debattinnleggene fått plass i den blå margen på debattsidene. Det er ikke all verdens plass altså.

Det startet med Halvor Tjønns sak Islam – hvofor så mye konflikt. Her var Frank Aarebrot intervjuet. Han sa blant annet at da Europa begynte å utvikle seg fra og med 1000- og 1100-tallet, da stagnerte den islamske verden. Fra å være fremskrittsvennlig ble islam tilbakeskuende. Den islamske verden ble hengende fast i den tidlige middelalderens tankeverden, mens Europa stormet fremover.

– Det mest problematiske med islam er at Muhammed ikke utviklet en forestilling om den verdslige stat, men derimot fremmet forestillingen om umma’en, fellesskapet av alle troende muslimer. Inn i den muslimske urfortelling gikk forestillingen om at man skulle gjenreise det religiøse fellesskap som hadde eksistert mellom alle muslimer på Muhammeds tid. En hvilken som helst statsdannelse fikk et illegitimt preg over seg, og på islamsk jord oppsto bare svake stater. Mens europeerne dannet sterke stater og kastet seg inn i moderniseringsprosessen, blir den muslimske verden stående på stedet hvil. Osama bin Laden inngår i den lange romantiske tradisjon for å gjenreise umma’en slik den eksisterte på Muhammeds tid, sier han.

– Her er vi ved dagens problem, sier samfunnsforskeren: –Muhammed skrev verdslige lover inn i hellige skrifter, i motsetning til hva Jesus og hans evangelister gjorde. Når verdslige lover skrives inn i hellige bøker, får det en hemmende – retarderende – effekt på samfunnsutviklingen. Derfor har de muslimske og de vestlige samfunn utviklet seg så forskjellig de siste århundrer.

Henrik Thune ved NUPI reagerte. Kommentaren er ikke på nett, så jeg håper Aftenposten synes det er ok å å gjengi litt av den:

For det første, hevder Aarebrot, er islam som religion «retarderende» for samfunnsutvikling, og derfor har «den muslimske verden blitt stående på stedet hvil». Dette er store ord, og de er tøvete. Den muslimske verden er mangfoldig, og historien er lang og rik. I dag står hverken Indonesia, Tyrkia, Dubai, Qatar, Malaysia «på stedet hvil», de er motorer i verdens utvikling. Og mer enn halvparten av verdens muslimer bor nå i land som er demokratiske.

For det andre mener Aarebrot at det «på muslimsk jord oppsto (. . . ) bare svake statsdannelser». Også dette er en grov forenkling, både historisk og nåtidig. Man kan si mye om Midtøsten, men mangelen på sterke stater har ikke vært påfallende. Dessuten: Statsdannelser i Midtøsten har sjelden vært forankret i religion, de har vært sekulære, de fleste av dem.


Aarebrot avrunder med en påstand om at «Osama bin Laden inngår i den lange romantiske tradisjonen for å gjenreise umma’en slik den var på Muhammeds tid». Påstanden er i tråd med medienes fremstilling, men går på tvers av seriøs Al-Qaida-forskning. Al-Qaida er en del av en nyfundamentalistisk trend, som ikke er uttrykk for tradisjonell islamsk kultur og sivilisasjon, men et moderne, globalt fenomen.

Myter og skjønnmaling, Frank Aarebrot svarte, bla:

Historien har kanskje ikke stått helt på stedet hvil fra Cordoba til Istanbul, men utviklingen har vært mer dynamisk i Europa. Thune har rett i at flertallet av dagens muslimer lever i demokratier, men da bør det også nevnes at dette skyldes at de aller fleste av dem lever i to stater med relativt ubefestet folkestyre, Indonesia og Pakistan. Det kan nok stemme at noen av de islamske demokratiene er «motorer i verdens utvikling», men det hinduistiske India og det konfutsianske Kina er vel mer dynamiske.

Kaster vi blikket på Midtøsten, forveksler Thune sterke ledere med sterke stater. En sterk stat må også være legitim. Mange av regionens sekulære ledere har legitimitetsproblemer.

Borgernes lojalitet er i beste fall delt mellom staten og hensynet til et ekstraterritorielt religiøst fellesskap. Slik religiøs-sekulær dualisme har hemmet statsbyggingsprosessene i Midtøsten – som i det katolske Sør-Europa.

Muslimer og europeisk historie, historiker Jardar Seim kaster seg på.

Han påstår blant annet at det aldri ville ha oppstått sterke, organiserte stater i det østlige Europa uten tyrkernes invasjon av Balkan. Som eksempler nevner han at Østerrike, Ungarn og Polen i stor grad ble organisert for å motstå tyrkerne. Men tyrkerne (osmanene) begynte ikke sine angrep mot Balkan før på 1300-tallet. Polens statsdannelse regnes ofte fra 966, Ungarns fra 1000. Selv om styrken av disse statene varierte over tid, blir koblingen med Balkan på 1300-tallet kunstig. Kronologi er viktig i historien. Det er også dristig å påstå at et sterkt Østerrike aldri ville ha oppstått uten kampen mot tyrkerne.

Jeg ønsker meg en Kindle DX pocketforsker til jul som kan svare på alle de store spørsmålene. Det er så gøyalt når de diskuterer det alle lurer på, spørsmål som er enormt mye mer innfløkt enn hjiab.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Skaper antirasismearbeid rasisme?

I England skaper antirasismearbeidet rasisme, mener forfatteren Adrian Hart, hvis nye bok om temaet var omtalt i Spiked nylig.

Hart kom på denne tanken da han jobbet med å lage en opplysningsfilm om rasistiske skolebarn for myndighetene. For barna hadde ofte venner av alle slag, og rase var mindre og mindre relevant.

Men lovverket pålegger lærere å rapportere om alle rasistiske hendelser. Myndighetene definerer rasisme som ‘any incident which is perceived to be racist by the victim or any other person». Det gjøres svært mye for å minske rasismen i landet, bøker, filmer, worskshops, konferanser, teater, workshop, statlige ansatte. De som jobber mot rasisme krever årlig sine rapporter om rasisme.

Lærere er altså på utkikk, og ikke overraskende rapporteres det om stadig mer rasisme. Flere og flere elever utvises på grunn av rasisme, og mens å kalle en medelev feit og dum ikke fører til særlige reaksjoner, reageres det når ord som «paki» blir brukt. Barn oppdager hvilke skjellsord som har effekt, bruker disse og blir i prosessen mer oppmerksomme på ytre etniske kjennetegn. Lærerne er redde for å bli beskyldt for ikke å ta rasisme på alvor og ser rasisme overalt. Lærerne blir redde og dårlige, de smarte elevene holder seg med sin egen etniske gruppe, de er redd for å bli beskyldt for rasisme. Skolene blir mer rasedelte, forteller lærere til Hart. Staten skaper problemet den nedsetter ombud for å bli kvitt.

Det er på tide at vi legger ned de politiske kommisærene, skriver Jon Hustad i en kommentar i Dag og Tid (hvor han også skrev om Harts bok). Han går inn for å begynne med IMDI. Bakgrunnen er direktoratets nye rapport om at medier skaper fremmedfrykt.  Helge Øgrim i Journalisten er også kritisk til rapporten, sammen med Jan Arild Snoen hos Minerva. Hilde Haugsgjerd minner om at det er et skille mellom debattinnlegg og artikler.

Jeg har ikke noe erfaring fra antirasismearbeid, og kommer fra Norges hviteste kommune. Noen som har greie på dette? Jeg ser for meg at det er noen som har kritiske synspunkter på Harts utspill.  At barna begynner å bruke pakkis som skjellsord fordi det er så forbudt er kanskje ikke så sikkert? Anyone?

12 kommentarer

Filed under Uncategorized

Viktig debatt om kjønnsdiskriminerende nedsenking av seter i fly

Aftenposten satser massivt på debatt om dagen.

Dette innlegget på kultursidene fanget Meland-bloggens interesse i dag. Vi gjengir det tankevekkende innlegget i sin helhet, ettersom det dessverre ikke er ute på nett.

Opp med setet under flyturen!

Jeg flyr ganske ofte og bet merke i den arrogante holdningen til Lars-Ludvig Røeds venn da de var på flytur (Aftenposten 19. september). Han senket flysetet slik at passasjeren bak fikk knapt med plass. Da passasjeren protesterte, holdt han fast på sin «rett» og fikk til og med flyvertinnens velsignelse – kanskje fordi han var mann og passasjeren bak var kvinne? Røed sier hans venn er høflig av seg, men her har han bommet fullstendig. Vanlig høflighet er å ta hensyn til andre før seg selv. Derfor til alle selvgode flyreisende: Vis hensyn før du senker setet – spør først og ikke bli sta og sur om du får nei.

Nå skal vi se. Hvordan er nå kutymen på fly?

Vi konfererer «Skikk og bruk», Melandbloggen bruker jevnlig dette oppslagsverket fra 196o. Og her finner vi som vanlig svaret enkelt og greit:

«Busser, tog og båter kan man vanlgivis gå om bord i når man kommer; men på flyplassen er det annerledes. Alle formaliteter blir gjort unna i ekspedisjonshallen, og så må man vente til det blir gitt beskjed om at man kan gå om bord. Som regel er det da en flyvertinne som tar imot passasjerene med et smil og et nikk,  som man besvarer. Flyvertinnen vil hjelpe en på alle vis, men man må til gjengjeld rette seg etter hennes instrukser.

Når det blir kunngjort – vanligvis ved et lysende skilt – at man ikke må røyke, må alle sigarer og sigaretter straks slokkes. Dette er ikke noe påfunn for å ergre passasjerene, men en nødvendig sikkerhetsforanstaltning. Det samme gjelder beskjeden om å feste sikkerhetsbeltet. Flyvertinnen har plikt til å påse at man gjør det man har fått beskjed om.

Overflødig yttertøy bruker flyvertinnen å ta seg av og henge i en spesiell garderobe. Antrekket i fly behøver ellers ikke å være så enkelt og praktisk som når man reiser med andre befordringsmidler, fordi man hverken er utsatt for sot og støv og trekk som på buss og tog, og heller ikke for vær og vind og sjøsprøyt som på båt. Skal man fra flyet rett i et viktig møte eller en stor lunsj, kan man derfor kle seg deretter.

Serveringen i flyene er forskjellig på de forskjellige ruter. Ofte er det i billetten inkludert mat og drikke som går langt ut over hva vanlige mennesker er vant til. Da får man si ja takk eller nei tak ettersom sulten og tørsten tilsier. Hvor serveringen er mindre overdådig, er det alltid en mulighet for å bestille mat og drikke så en ikke behøver å sulte og tørste. Medbrakt mat tar det seg i hvert fall ikke ut å spise i fly.

Det er et interessant bevis på at tips hører gammeldagse forhold til, at man aldri gir tips i et fly. All service er inkludert i billetprisen.

Om kortere reiser og lokaltrafikk, se s. 349.»

Konklusjon: Det må være den setenedsenkende flypassasjeren i Aftenpostens artikkel som oppførte seg korrekt i situasjonen. Han fikk støtte av flyvertinnen. Som vi ser av innlegget over har flyvertinnen alltid rett.

Folk må lære å oppføre seg, syns Meland-bloggen. Her bringer vi første oppgave i vår nye Skikk  og bruk-quiz. Hvem oppfører seg klanderverdig på dette bildet? (Ledetråd: det gjøres tre feil.)

q3tqtr5135503_1211290798

7 kommentarer

Filed under Uncategorized

Sommernyhet: Blot in

Aftenposten melder i dag at tilbedere av norrøne guder får sin egen minnelund formet som et skip på Voksen kirkegård i Oslo.  Det er gravferdsetaten som har sagt ja til det hedenske trossamfunnet Bifrost. På Voksen kirkegård finnes allerede minnelund for muslimer og bahaisamfunnet.

(Wot?! Googler «Bifrost». Lese med åpen munn. (…)Tar meg sammen.)

Også på en dag som denne, hvor oppslaget i Klassekampen handler om at vi journalister vet for lite om religion og bør slutte å lage oppslag som fornærmer. Jeg tror religionskritikk kan bringe oss mange skritt framover, jeg liker argumentene til religionskritikere som Dawkins og Hitchens, men synes likevel ateistene av og til går for langt i harselasen av religiøse og deres følelser.

Men det er jaggu fristende å slenge med leppa. Som da den jødiske advokaten Jan Benjamin Rødner denne uka på prinsipielt grunnlag argumenterte for at dyrene ikke må bedøves før de slaktes, for da er det ikke kosher.

Fristende er det også under gjennomlesning av bifrost.no. Jeg minner meg selv om at dette bare er uvante greier, jomfrufødsel og vannspasering er minst like utrolig, bare mer gjenkjennelig. Her er noen punkter fra nettsidene til trossamfunnet, som altså har vigselsrett, arrangerer blot og ting.

Administrasjonen tar seg av den daglige driften av Bifrost. Dette er en liten gruppe som består av tre personer; høvdingen, en økonomiansvarlig kalt fehird og en sekretær kalt skriver.

Alle seremoniene skal inneholde: Kvadlesing, lyse stedet i ve, bloting, drikke einkjels.

Høvdingen kan nedlegge vegrabøting to ganger under to påfølgende tingmøter, men den tredje gangen vil saken gå igjennom.

Medlemmer som viser seg uverdige, æreløse eller som nidinger, kan bortvises av Tinget.

Som æresløs regnes den som krenker sin lovlig valgte gydje/gode, hovgydje/hovgode, allgode/gydje, høvding eller lovsiga.

Dersom religionsfriheten skulle innskrenkes så det oppstår fare for at medlemmene kan bli forfulgt, skal Administrasjonen og Tinget gjøre alt som er mulig for å hindre at oversikt over medlemmene kommer i gale hender. I en slik situasjon skal Bifrost gå over til å virke i det skjulte, og arbeide for å vekke en internasjonal opinion.

18 kommentarer

Filed under Uncategorized

Hvitt mindretall i USA i 2042

Mange skjelver ved tanken på at etniske nordmenn blir i mindretall i Oslo om kort, kort tid.

De redde kan se til USA, der det visstnok skjer enda tidligere, ifølge Geir Lundestad i dagens Aftenposten. (De redde pleier jo ofte å trekke fram USA som et eksempel på hvordan vi i Norge burde gjøre det med integrering, så det er ikke sikkert det funker å samtidig bruke USA som krystallkule for Norge, menmen.)

Uansett. Meland-bloggen er ikke opptatt av de store linjene. Det er detaljene som gleder oss. Dagens detalj kommer fra Lundestad:

Nå er det ikke alltid enkelt å bestemme hvilken kategori den enkelte tilhører. For 200 år siden var det mange som regnet de tyske innvandrerne til USA som ikke-hvite. For 100 år siden var det enda vanligere å se på italienere og østeuropeere som ikke-hvite. I dag regnes selvsagt alle disse gruppene som hvite.

Djiis, tyskere?! Jeg må rote fram et konversasjonsleksikon fra slutten av 1800-tallet for å få oversikten her. Der opererte man jo med ulike norske raser, alpine nordmenn, langskaller, kortskaller og selvsagt de helt utsøkte nordmøringene.  De har alltid vært noe for seg selv.Men hvem at dem var ikke-hvite? Noen som vet noe?

1 kommentar

Filed under Uncategorized