Tag Archives: Braanen

Dages kometar fra en nettjournlaist

Side 2-kommentaren i Dagens Næringsliv og Klassekampen handler begge om at det er håp for papiravisene, særlig deres egne, som leverer mesteparten av stoffet som drøvtygges i det uendelige av «det glupske snyltedyret på nettet» (Braanen.)

Klassekampen, som ellers pleier å være for dobbeltarbeid i så mange andre bransjer, tar en Murdoch og mener Google News snylter på det andre har laget. Braanen viser til et dansk forskerteam som har funnet ut at det er godt over dobbelt så mange nyhetssaker i løpet av en uke i 2008 i forhold til 1999, fra 32 000 til 75 000.

Gjenbruk lå i 1999 på 42 prosent og i 2008 på 64 prosent. Altså er bare en tredel av artiklene originale, skriver Braanen, og det er dagsaviser som hans som leverer dette originalstoffet. Dagsavisene sto for for 71 prosent av originalstoffet i 2008 og 82 prosent i 1999.  Altså, ifølge Braanen, ingen grunn til å legge ned dagsavisene, som flere har hørt Michael Wolf si i det siste.

Men tallene viser jo også at at bla. nettavisene sakte tar «originalstoffmarkedsandeler» fra dagsavisene. Og at det blir flere originale saker totalt. Om vi regner på dette betyr det altså 18560 originale saker den bestemte uka i 1999, mot 27000 i den samme uka i 2008.  Totalt sett mer original journalistikk, (det skulle jo bare mangle). Jeg tror tallet på antallet uoriginale artikler i dag dras opp av at mange nettaviser autopubliserer feeder, for eksempel fra NTB.

Jeg skulle gjerne visst mer om hvordan de definerer originalstoff i denne undersøkelsen. En sitatsak fra Guardian som er videreutviklet med et par norske kommentarer? Det er også lurt å huske på at Danmark har de dårligste nettavisene i Norden, langt fra sammenlignbare med Norge. De brukte tida på gratisaviser, mens vi laget våre egne publiseringsverktøy for nett.

I Dagbladet (og i flere redaksjoner i Danmark, så vidt jeg vet) er nett og papir sammenslått og journalistene skal ideelt sett levere til begge kanaler. Det kan lett forkludre forskning som den danske.

En sak kan for eksempel skrives både for nett og papir, og legges ut i begge kanaler. Hvor den havner først varierer. Skal dette registreres som en nett eller papirsak? Det er ingen løsning å se på ansettelsesforholdet til journalisten som har skrevet saken. Det skjer ofte at en tidligere nettjournalist skriver noe vi vil ha på papir dagen etter. Kanskje spares saken til papir, og legges ut på nett etterpå. Andre ganger legges den først ut på nett og trykkes i avisa dagen etterpå. Dobbeltlesningen er uansett ikke høy, så det er ikke helt avgjørende å spare til papir (men mange tror det).

Journalistene på nett er selvsagt ikke dårligere enn de som jobber på papir, om noen tror det. Tvert om, nettavdelingene i avisene er attraktive for mellomledere som ønsker seg unge, kjappe teknoptimister som kan jobbe hvor som helst.

Terje Aas Olsen i DN har flere gode poenger  i sin kommentar, som at årets papiroverskudd er en kortvarig glede som kommer av innsparinger , og skriver: Ingen nettredaksjon har ennå vunnet SKUP-prisen, og hva skyldes det? Der kan debatten om kvalitet starte.

Hans eksempel på unyttig ressursbruk på nett er:

Forrige tirsdag lanserte Wenche Foss en ny bok om seg selv i Oslo. TV2.no meldte at divaen «sier som Per Aabel: Skulle ønske jeg var åtti igjen». Ifølge Aftenposten.no sa hun «Jeg sier som Per Aabel sa, jeg er jo ikke i åttiårene lenger da vet du!». I Dagbladet.no at «dessverre er jeg ikke 80 år lenger», til Nrk.no at «Jeg er dessverre ikke i 80-årene», mens Nettavisens noterte «jeg er dessverre ikke i 80-årene lenger».

(Altså temmelig lik dekningen i papir dagen etterpå.)

Skal vi ikke skrive om Wenche Foss sin bok på nett, altså, er det løsningen? Aas Olsen er heldig, han slipper å sende ut journalister på denne saken, siden han jobber i DN. Men han har sikkert noen lignende saker han føler er pliktløp i skjæringspunktet finans og kultur. Den sedvanlige tabloidmoraliseringen er ikke starten på en god diskusjon om kvalitetsjournalistikk på nettet. Det ender som oftest i  sutringen om at vi ikke har nok ressurser.

Jeg er opptatt av å dyrke fram særegen nettjournalistikk,  synes plattform er mindre relevant i denne diskusjonen enn disse to kommentatorene. En SKUP-sak kan like gjerne arbeides fram i nettmiljø. Jeg skulle ønske at nettet kunne sette dagsorden oftere, men godsakene i multimediale redaksjoner spares for ofte til modermediet. (Enkelte svake nettmedier betraktes til og med fortsatt som rene reklamekanaler for opphavet.)

Jeg er ikke så bekymret for at kvalitetsjournalistikken i Norge forsvinner om dagsavisene dør.  Papir er ingen garantist for kvalitet når inntektene stuper. Det finnes ikke noe magisk papir. Kanskje vil kvalitet på nett først bli mer synlig om noen papiraviser dør, særlig om nettet finner inntektsstrømmene alle leter etter for tida. Noen nettavdelinger tror jeg allerede har vært med på å gi kunstig åndedrett til sin gamle mor, selv om det akkurat nå er litt omvendt.

For øvrig foretrekker jeg å lese papiraviser. Papir er en helt genial teknologi når det står noe bra på sidene. Denne bloggposten er skrevet med utgangspunkt i to papirkommentarer. Det er mange hemmelige årsaker til det.

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Får du ikke til Twitter du heller? Slik rasjonaliserer DU teknoetterslepet ditt på 1 – 2 – 3!

Klassekampens Bjørgulv Braanen skriver kanskje Norges beste ledere fordi han ikke er aktiv på Twitter? I dag har han en kommentar om sosiale medier. Han mener mediene blir dårligere når journalister via Twitter får for mye viten om hva kolleger i andre medier mener.

Braanen mener dette svekker medienes selvstendighet. Akkurat som selve verden kan bidra til å svekke medienes selvstendighet, altså.

Måten dette foregår på, ifølge Braanen, er at journalister tester ut meningene sine på Twitter før de skriver helt like kommentarer og er helt enige. Braanen kaller det «en kollegialisering» av kommentatorsjiktet.  Med Twitter er absolutt alle opprørt over Bjarne Håkon Hanssens nye jobb. Slik fungerte Stortingets vandrehall før, skriver Braanen, om stedet journalistene møttes etter stortingsdebattene for å bli enige.

Twitter er altså slett ikke demokratiserende, som det ofte sies.

Ingen grunn til å overdrive Twitters betydning, men Braanen glemmer leserne igjen, selv om han skriver at de beste avisene er dem i dialog med egne lesere. Sosiale medier består av mye mer enn mediefiolk. Twitter er det eneste stedet jeg ser Dagbladets kommentator @mariesimonsen diskutere det hun har ment med leserne sine. Twitter gir dem som aldri har vært i vandrehallen sjansen til å snakke med dem som går der.

Alle som har vært litt på Twitter vet at det ikke er samstemthet og etterplapring som gjelder, tvert om foregår det en evigvarende virituell holmgang mellom deltakerne. Det er kanskje fordi det er mye lettere å være uenig når man ikke stirrer nestoren rett inn i øynene i Vandrehallen. De beste twitrerne har originale ideer. De trøtteste melder om «forråing av arbeidsmarkedet», «nei til farsdagsgaver i helga» og «Halloween er et amerikansk påfunn.»

Selvsagt går det an, som Braanen antyder, å programmere uenighet også. Men det trengs ingen egne regler for hvordan norske medieansatte skal oppføre seg på Twitter av den grunn. Skal vi slutte å drikke øl også nå?

8 kommentarer

Filed under Uncategorized